Bon Scott og Brian Johnson
i ,

Topp

Bon eller Brian som favoritt vokalist i AC/DC

AC/DC er et av de aller beste hardrock-band gjennom alle tider, og kanskje dét beste. Da først og fremst med Bon Scott som vokalist, selv om Brian Johnson har videreført arven etter 1980 og er lyden av AC/DC, han også! På sin egen, nasale måte.

Det er ikke til å komme bort i fra at med Jonno ble lydbildet til AC/DC endret, tilpasset, polert og mer kommersielt. Samt at vokalen også bidrar til det samme lydbildet på mange låter. Stilen er der, men den råe, energiske og høyelektriske rock n roll-bluesen er borte og i stedet erstattet med snertende  «feel-good» hardrock. Og bevares, det funker det også, det når bare ikke helt opp til Bons prestasjoner.

På debutskiva til Jonno, Back in Black, er låtene bunnsolide, så det blir vanskelig å forestille seg en annen vokal på den. Spesielt nå når den har vokst seg inn i bevisstheten med legendestatus og i tillegg favner om et bredere publikum. Både da den kom og den dag i dag! Selv husmødre og pappagutter digger AC/DC med Brian. Som party-rock. I tillegg til de tradisjonelle folkene som generelt liker hardrock. Brian stod dessuten for noe nytt og spennende i lydbildet til AC/DC, den nevnte «feel-good»-følelsen.

Men lek litt med tanken på hvordan BiB hadde hørtes ut med Bon!

Selv om Back in Black har hatt størst kommersiell suksess er den ikke automatisk best.

For Those About to Rock er også et godt album med Brian, hans nest beste, men rangerer uansett lavere enn Let There Be Rock, Powerage og Highway to Hell med Bon. Selve låten i seg selv er absolutt kanonbra, bokstavelig talt, og en klassiker. Black Ice er heller ikke så verst. Men resten av Brians albumutgivelser er ganske middelmådige pluss, mens absolutt alt av Bon er klassikere.

Let There Be Rock – og rock ble det

Sisteskiva som Bon Scott medvirket på, Highway to Hell, har samme solide og melodiøse låtutvalget som Back in Black, men vokalen høres langt mer ekte ut, mer AC/DC. Og den samme ektheten gjelder for samtlige album med Bon. Highway to Hell er også den desidert beste skiva av samtlige utgivelser av DC. Bons vokal er lyden av det ekte og sanne AC/DC, det han gjorde AC/DC kjent for. Brian bygde videre på AC/DCs suksess med Bon og tok bandet enda et steg videre, men forskjellen fra før og etter 1980 er ekthet mot forstilt tilpassing.
Men igjen, det fungerer.

Let There Be Rock, Powerage og Highway to Hell. Disse serieutgivelsene med Bon kan vel dessuten betegnes som noe av det beste i hardrock-historien. På disse tre albumene hadde lyden av AC/DC satt seg 100%, selv om de fire foregående albumene også er umiskjennelige DC-skiver.

Historien og eksponeringen

For at et band skal bli et av verdens største krever det dessverre en viss form for kommersialisering, så størst og best i denne sammenhengen er to vidt ulike betraktningsmåter å se det på. Jeg mener derfor at AC/DC med Bon er best, mens med Brian har de blitt størst. På en kommersiell måte!

Det som er mest beundringsverdig med Brian Johnson er hvordan han taklet å bli Bon Scotts etterfølger. Man skal ha «Big Balls» for å kunne gjøre noe av det samme.

Hvor mye av ferdigskrevet materiale som forelå da Jonno ble Bons etterfølger vet vel kun Angus, uten at Jonnos bidrag bør trekkes i tvil. Det, og omstendighetene rundt Bons død har uansett fått massiv oppmerksomhet, både før Jonno debuterte og i ettertid. Kun en «Fly on the Wall» vil kunne gi svarene på alt.

Bidragsytere til AC/DC

Dave Evans sine vokalferdigheter med sitt knappe år i starten av AC/DCs karriere kan vanskelig bedømmes, da verken stemmen hans eller lyden av AC/DC var spesielt utviklet. Og Axl Rose som vikar eller fremtidig vokalist blir aldri riktig, selv om han kan minne om Brian vokalmessig.

Sammenligne Bon, Brian, Dave og Axl

AC/DC – Let There Be Rock med Bon

AC/DC – Let There Be Rock med Brian

AC/DC – Let There Be Rock med Axl

Rabbit – Jumping Jack Flash med Dave Evans
Man kunne sikkert hatt et tidlig opptak av Can I Sit Next to You, Girl med Dave i AC/DC, men som sagt, det yter ikke mannen full rettferdighet siden hans vokalprestasjoner såvel som AC/DCs lydbilde ikke var helt satt i starten. I stedet kan denne gi litt mer innsikt, med bandet «Rabbit» han ble med i etter han fikk sparken av Malcolm og Angus.

 

 

Les også:

Filmen om AC/DC – Beyond The Thunder

AC/DC Bootleg Magazin

Hva synes du, totalt sett?

70 stemmer
Stem opp Stem ned

Totalt stemmer: 7

Opp-stemmer: 7

Opp-stemmer prosentandel: 100.000000%

Ned-stemmer: 0

Ned-stemmer prosentandel: 0.000000%

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Iron Maiden

Iron Maiden Quiz

Loose 'N Lethal

Savage – Et av heavy metal historiens beste NWOBHM band