Det er en viktig kulturinstitusjon som nå avvikles i Tyskland. Institut für Staatspolitik (Institutt for statspolitikk,IfS) har i over to tiår vært bærebjelken i høyreintellektuell tenkning i den tyskspråklige delen av Europa.
IfS ble grunnlagt i mai 2000 av Götz Kubitschek, den tyske historikeren Karlheinz Weissmann og juristen Stefan Hanz. Grunnleggerne er også knyttet til ukeavisen Junge Freiheit, som instituttet samarbeidet tett med frem til 2014.
Et av de viktigste oppgavene har ifølge Kubitschek vært “å samle høyreintellektuelle, støtte dem i deres utdanning og oppmuntre dem til samarbeide og til mot innen det adelige”.
Disse oppgavene har de i stor grad lykkes med. Siden 2003 har instituttet publisert tidsskriftet Sezession. Filosofen Erik Lehnert har siden 2008 vært vitenskapelig leder for IfS og vil nå videreføre driften via hans selskap «Metapolitik». I 2012 kom tilskuddet Verlag Antaios som har spesialisert seg på bøker innen politisk filosofi utgitt på tysk. Forlaget har publisert en rekke unge profilerte tenkere innen Den nye høyre. Blant annet: Felix Menzel, Benedikt Kaiser, Martin Lichtmesz og Martin Sellner.
Statsviter og forfatter Asle Toje har omtalt Kubitscheks rolle i Alternative für Deutschland (Alternativ for Tyskland, AfD), og sammenlignet den med rollen Steve Bannon hadde i det Republikanske partiet i USA. Ukemagasinet Der Spiegel har kalt Kubitschek «den viktigste intellektuelle på den nye høyresiden i Tyskland».
Scenenekt
17. november 2023 skulle Kubitschek delta i en paneldiskusjon i regi av Freiheitliche Partei Österreichs (Det østerrikske frihetspartiet, FPÖ) sin studentorganisasjon Der Ring Freiheitlicher Studenten. Arrangementet ble imidlertid utsatt for scenenekt og avlyst av Universitetet i Wien.
Tross motstanden valgte Kubitschek ikke å la seg kneble, og holdt isteden tale ved inngangen til universitetet. En demonstrasjon for ytringsfrihet fant også sted.
Den opprinnelige paneldiskusjonen ble deretter flyttet noen hundre meter unna, og gjennomført i lokalene til det østerrikske parlamentet. Diskusjonen fokuserte blant annet på venstreekstremisme. I tillegg til Kubitschek deltok også FPÖ generalsekretær Christian Hafenecker og AfDs representant Jan Wenzel Schmidt.
Rollen som AfDs uoffisielle tankesmie
Alexander Gauland, en av grunnleggerne av Alternativ for Tyskland, har hevdet at «Den som vil forstå AfD, bør lese Junge Freiheit». I 2016 bemerket det britiske ukemagasinet The Economist Junge Freiheits økte omdømme og innflytelse midt i fremveksten av AfD, og konkluderte med at «tilstedeværelsen av en høyreorientert stemme i Tysklands medielandskap er en del av landets vei mot politisk normalitet».
Ifølge det venstreradikale nettverket Correctiv, fører større politiske hendelser som mobiliserer AfDs velgere til at flere tegner prøveabonnement på «Junge Freiheit». For eksempel i september 2015, da migrasjonskrisen rammet Tyskland, etter de massive seksuelle overfallene begått av migranter på nyttårsaften i Köln og etter de muslimske terrorangrepene i Nice, Würzburg og Ansbach.
Correctiv-skandalen
10. januar i år sprakk en medieskapt skandale da Correctiv avslørte at østerrikeren Martin Sellner hadde holdt foredrag på et lukket strategimøte i Potsdam, Tyskland 25. november 2023. Tilstede var flere ledende AfD-politikere, enkelte medlemmer av Christlich Demokratische Union, (CDU) samt representanter fra det konservative partiet Werteunio. Blant annet kom Sellner inn på temaet tilbakevandring som også er fokuset for hans bestselgende bok Remigration: Ein Vorschlag (Remigrasjon, et forslag).
Les også: Boligmangel i Berlin: AfD krever tilbakevandring i stedet for ekspropriasjoner
I mars dette året ble Sellner nektet innreise til Tyskland. I etterkant har han uttalt at han vil saksøke Correctiv for bakvaskelse og anke innreiseforbudet.
Den unyanserte og fiendtlige omtalen i media gav motsatt effekt av det mange journalister nok hadde ønsket seg når det gjaldt AfD. Partiet mottok ca 2500 nye medlemskapssøknader mellom 1. og 25. januar, ifølge partiets skriftlige respons på en henvendelse fra pressen. Av disse søknadene ble 1900 lagt til i medlemsregisteret etter den 10. januar.
En analyse av de forskjellige tyske meningsmålingene viser over tid at den nedadgående trenden for AfD etter nyttår flatet ut rundt månedsskiftet februar/mars, og har siden da vist en ny oppadgående trend, der partiet igjen vinner terreng.
Som Uten Filter rapporterte 11. mai ligger AfD i år an til å gjøre sitt beste EU-valg noensinne. Ferske meningsmålinger tyder på at partiet vil få over 15 prosent og dermed rundt 15 mandater, fra 11 prosent og 9 mandater i 2019. Det vil innebære en økning på 36 prosent siden sist EU-valg.
Les også: [Video] En konservativ vind blåser over Europa før EU-valget
Klassifisert som “høyreekstrem”
Kubitschek har vært en uttalt støttespiller for Björn Höcke. Den uredde politikeren fra Thüringen er nå ideologisk leder i AfD. Höcke ble i 2014 innvalgt i Thüringens landdag, og ble fra samme tidspunkt leder av partiets fraksjon i landdagen. Höcke har senere blitt erklært “høyreekstrem” av Den sær-tyske innenlandske sikkerhetstjenesten Bundesamt für Verfassungsschutz (BfV).
BfVz annonserer offentlig når noen er under etterforskning for å være “høyreekstrem”. Dette begrepet utvider de stadig slik at det kan romme flere. Verfassungsschutz (forfatningsbeskyttelse) betegner Tysklands føderale og statlige sikkerhetstjenester for innenriks politisk overvåkning. Det er den til enhver tid sittende regjering (føderalt, eller i den enkelte delstat) som avgjør hvilke organisasjoner som skal overvåkes. Dette fører til at ytre venstrepartiet Die Linke kun overvåkes i delstater hvor partiet CDU regjerer.
På grunn av landets føderale struktur, består Verfassungsschutz av både et føderalt byrå (Bundesamt für Verfassungsschutz) og i stor grad uavhengige enkeltbyråer (kalt Landesämter für Verfassungsschutz) i hver enkelt delstat.
BfV besluttet i januar 2019 å overvåke enkelte deler av AfD og analysere AfD-materiale fra åpne kilder. AfD har etter en dom i Köln 2022 gått rettens vei i kampen mot ekstremiststempelet. Ankesaken er stadig blitt utsatt, men er nå rettssaken godt i gang, og siste dag av gjennomgangen er mandag 13. mai.
Les også: AfD risikerer å bli stemplet “høyreekstrem”
IfS fikk i 2021 en rettskraftig dom og ble kategorisert som «klart høyreekstremistisk» og forfatningsfiendtlig av Landesämter für Verfassungsschutz i Sachsen-Anhalt. Denne dommen og at IfS påfølgende mistet status som ideell organisasjon gjør det lite hensiktsmessig for Kubitschek å fortsette arbeidet med IfS i sin eksisterende organisasjonsstruktur.
Erklæringen om å legge ned IfS kom 10. mai i år da Kubitschek publiserte følgende kommentar i tidsskriftet Sezession:
“Institutt for statspolitikk (IfS) eksisterer altså ikke lenger. Organisasjonen er oppløst, alle medlemmer har meldt seg ut, regnskapet er avsluttet, oppgavene er avsluttet eller omfordelt. En slik forening har ikke lenger noe formål når den endelig har mistet sin ideelle status, og når motstanderne har gjennomhullet den som en blink på en skytebane.”
Mye tyder på at det ikke er snakk om en slagen mann, men heller en som foretar en taktisk omorganisering, basert på hans videre utsagn:
“Kanskje kommer jeg til å tilby seminarer, kanskje allerede til høsten”
Støtteerklæring fra Höcke
Björn Höcke kommenterer nedleggelse av IfS på sin Telegram-kanal, her oversatt i sin helhet av redaksjonen i Uten Filter:
En dag varer i tjuefire timer.
«Institutt for statspolitikk» varte i tjuefire år. I dag tar vi farvel med en unik tenketank i den tyskspråklige verden, som forbindes med det såkalte «Nye høyre».
Da instituttet ble grunnlagt i mai 2000, fylte det et viktig tomrom. Med mulig unntak av Weikersheim Studiesenter, som har mistet mer og mer innflytelse i den senere tid, fantes det ingen sammenlignbar institusjon som hadde gjort konservativt opplysningsarbeid og fremme av unge talenter på dette nivået fremragende tjenester. Med AfDs fremvekst ble IfS stadig viktigere – også som følge av at Desiderius Erasmus-stiftelsen fortsatt ikke har vært i stand til å fylle den rollen den var tiltenkt.
På høyden av sin innflytelse legges instituttet ned.
Dette tar hensyn til den aktuelle politiske situasjonen, der opposisjonsarbeid vanskeliggjøres og til og med kriminaliseres, og der meningskorridoren snevres inn på en måte som truer demokratiet. Det begynte med opphevelsen av non-profit-statusen og kulminerte i den økende ærekrenkelsen, der myndighetskontrollerte myndigheter og aktivistjournalister spiller ballen over til hverandre.
Mens det i 2007 ikke var tegn til «målrettede og målbevisste bestrebelser mot den frie demokratiske grunnorden», endret dette seg brått under Haldenwangs ledelse (anmerking redaksjonen: Thomas Haldenwang, leder av Bundesamt für Verfassungsschutz). Mens fri meningsutveksling hadde vært en del av essensen i den frie demokratiske grunnordningen i de foregående tiårene, ble de moralske grensene nå trukket stadig snevrere. Dette forklarer også Haldenwangs tvilsomme anklage om at instituttet brøt ned «ideologiske tabuzoner i den politiske diskurs».
Og hva mer?!
I oktober 2021 kategoriserte det statlige kontoret for beskyttelse av forfatningen i Sachsen-Anhalt IfS som en «bekreftet høyreekstremistisk gruppe». Selvsagt uten å legge frem noe bevis for i hvilken grad «målrettede og målbevisste bestrebelser mot den frie demokratiske grunnordenen» nå plutselig kan påvises i deres arbeid. Etter dagens standard er det tilstrekkelig med en påstand og et sirkelresonnement: AfD er «grunnlovsstridig» fordi det står under innflytelse av IfS, og IfS fordi det står AfD nær.
På denne bakgrunnen har det blitt meningsløst å tilby en stadig mer invaderende stat en struktur som gjør det spesielt enkelt for den å kvitte seg med den. IfS har nå gått tapt for denne staten.
Navnelikheten med «Institutt for samfunnsforskning» til Theodor Wiesengrund-Adorno eller Jürgen Habermas er for øvrig ingen tilfeldighet. Deres «kritiske teori» levde sitt eget liv og smittet den politiske moralen til etterfølgende generasjoner.
Vi trenger ingen foreninger.
