Av: Einar R. Bordewich
Hvor lenge siden sist er det at du stillet deg spørsmålet hva er meningen med livet, universet og alt? Den humoristiske og beleste personen vil kanskje svare: 42, som det ultimate svaret på alt, slik som superdatamaskinen ‘Deep Thought’ fant ut etter 1 million år med kalkuleringer i boken ‘Hitchhiker’s Guide To The Galaxy’.
Den religiøse trøster seg sikkert med at en høyere makt eller Gud styrer alt og kontrollerer alt slik at vi bare er brikker i hans maskineri eller plan som allerede er staket ut for oss alle. En slags deterministisk ‘Guds vilje’ bak alt som skjer. Og når du ikke forstår hva som skjer, så er svaret ‘Guds veier er uransakelige’. I de tilfeller du har gjort noe uendelig dumt så er også Gud svaret, hvor du bare gjennomførte ‘Guds vilje’ med deg som hans viljeløse brikke.
Mye av vitenskapen og de akademiske institusjoner i dag legger også premisset for at livet og vår tenking er deterministisk eller at alt er som en maskin og vi behøver bare å finne mønstret, finne data, finne formlene så kan vi forstå og forutsi alt, inkludert klima om 100 år. Det handler bare om å gi rett startparameter i modellene for simulering så får vi svaret. Vi får sannheten om livet og klima.
Som Newtonske bevegelser av planetene er troen på at bare vi kan kvantifiserer dataene og finne determinantene så kan vi forstå alt. Det er komplisert ja, men vi trenger kanskje bare en kraftigere datamaskin. En superdatamaskin eller en kvantedatamaskin. En maskin som spiser 3-body problemer til frokost og driter løsninger i form av integralligninger til lunch. Då får vi vite alt, da kan klima om 1000 år bestemmes ned til minste vindkast, og migrasjonsflommen av klimaflyktninger kan kalkuleres pr. person.
Dette deterministiske hybris viser seg svært ofte innen klimahysteriet. Stol på vitenskapen, stol på forskningen formaner de oss. Vitenskapen har tross alt fått oss der vi er i dag. Se på alt hva vi har oppnådd av materielle mirakler. Ja for det er egentlig materielle mirakler at for 500 år siden hadde vi stort sett bare skytevåpen, trykkpressen og jordbruksredskaper. I dag besitter vi en revolusjon av maskiner, hjelpemidler og duppedingser som skulle forbedre våre liv, og vi er i ferd med å reise til Mars for å skape en permanent bosetning der.
Men har livene våre egentlig blitt bedre? Er folket generelt mer lykkelige, selv om vi materielt sett aldri har vært tryggere og hatt det bedre noen tid i den menneskelige utvikling, enn akkurat nå. Har du noen gang tenkt hjelp, jeg vil hoppe av denne galskapen? Vi flommer over av informasjon fra 1000-vis av mediekanaler og vi hører om Woke, innvandringsproblemer, drap, religiøse klan kulturer, mafia strukturer, korrupsjon, politikere som jukser og svindler, knebling av ytringsfriheter, sensurering av tanker og meninger og et statsapparat som er blitt et politisk våpen mot andre meninger og nasjoner.
Vi har terrororganisasjoner som vil hugge seg vei gjennom den Israelske befolkning og utrydde dem fra elven til havet, og en Norsk regjering som fortsetter å gi penger til UNRWA til tross for at resten av verden har stanset pengestrømmen til Hamas som går gjennom den organisasjonen. Vi har ‘antirasister’ som hater hvite mennesker og sier at nålevende hvite er privilegerte og må bøte for skadene som andre hvite påførte for 100-vis av år siden. De er totalt ignorante for at dette er selve definisjonen på rasisme.
Vi har desillusjonerte ‘menn’ som vil være kvinner slik at de kan stå i kvinnegarderoben med en halvfet erigert penis og leve ut sine perverterte fantasier. De sier det finnes uendelig med definisjoner av kjønn og de blir kåte av å gå i Pride-tog utkledd som seksualpredatorer fremfor barn. Jeg har intet imot hverken homofile eller lesbiske eller at de leker ut sine fantasier, men det får skje innenfor privatlivets fred, uten at vi skal få gnidd deres deformerte kjønnsorganer i fjesene våre.
Det forskes på slike tendenser, ja bevares, for her produserer akademiske arbeider fra sexologer med PhD som verifiserer, normaliserer og relativiserer moral og seksuelle avvik som holdninger og meninger vi alle må godta. Nei ikke bare godta men vi skal pålegges et bestemt språk om dette, og må omtale hen som ‘they’, ‘sir’, ‘queen’ eller gud vet hva de finner opp, ellers er det definert som ikke-inkluderende eller i verste fall hatprat som du kan dømmes etter.
Det lages byråer, organisasjoner, systemer og utredninger som ender opp i lover og regler. Vi neddynges i et stadig voksende byråkrati som vokser ukontrollert og styrer nå menneskers liv fra den Woke-godkjente samtykke til unnfangelse og langt etter døden. EU og WHO spyr ut forordninger, regulativer og detaljerte planer for ethvert scenario som de kan tenke å kanskje skje. Du kan ikke produsere dopapir engang uten at i hvert fall 500 EU direktiver er innfridd i produksjonen, personalhåndtering, HR gruppen, materialkvaliteter, kjemikaliebruk og innkjøpskontroll.
Svaret på ethvert problem som dukker opp er uavlatelig det samme hver eneste gang. Det må klassifiseres, forskes, kvantifiseres og determineres. Svaret er som alltid mer byråkrati. Selv prosessen med å analysere problemer og omgjort til maskinell prosess hvor der foreligger retningslinjer, krav og styringer for hvordan ethvert problem skal angripes. Bare se hva som skjer innen akademia i dag.
For 100 år siden eksisterte det ikke formelle prosesser eller systemer for hverken forskning eller fagfellevurdering. Utgangspunktet var aldri å formulere en problemstilling og deretter analysere seg gjennom problemet via akademiske retningslinjer, referanser og annen relevant faglitteratur fra databaser som inneholder kun ‘godkjente’ kilder. Altså kun kilder som tidligere har masseprodusert etter den samme konsensusbaserte akademiske tvangstrøyen. De filosoferte seg fram til antagelser om hvordan verden virket og resonnere seg deretter nokså uforstyrret til å lage sine papirer og rapporter, slik de selv ønsket det.
Vitenskapen i dag er i realiteten ikke lenger vitenskap, men en byråkratisk masseproduksjon av papirer og artikler som i realiteten er det ytterste sludder og vås. Bare se på Sabine Hossenfelder sin video om hvorfor hun forlot akademia og endte opp på YouTube. Dette er et nedslående vitnesbyrd om situasjonen i dagens vitenskapelige miljøer. De eneste som holder ut der er de som elsker byråkrati, rutiner, slavearbeid og masseproduksjon og gjerne har klare politiske motiver og mål de jobber for. De få kreative sjeler som ennå er der, holder kjeft til de går av med pensjon, eller forsvinner ut fra den akademiske kvern.
Dette er grunnen til at det for 100 år siden fantes forskere som kunne tenke og filosofere. For vitenskap er ikke tall og matematikk alene. Det er i ytterste konsekvens en filosofisk og intuitiv prosess som ikke baserer seg på logikk alene. Ekte vitenskap bygger på en intuisjon av livet, kosmos og universet som en helhet, der alt er i konstant samvirke og påvirkning på alt annet. Vitenskap er når menneskehjernen en sjelden gang gir slipp på sin dominante venstre hjernehalvdel og lar universet flyte gjennom kropp og sjel i den høyre kreative hjernehalvdelen.
Om du noen gang har vært så oppslukt av noe du holdt på med, slik at både følelsen av tid og sted forsvant og bare pur eksistens og kreativitet var tilbake, så vet du hva jeg mener. Opplevelsen av et slikt øyeblikk, som i seg selv er oppstykket, delt og adskilt, er samtidig en omslutning av alt. Alt flyter sammen i et evig nå. Herfra stammer kreativiteten og en dyp innsikt i naturens vesen og herfra stammer vitenskapen. Når man våkner opp fra slike øyeblikk og kommer ’tilbake’ til verden så kan man oppleve et slags tap av den dype innsikten, samtidig som man er uendelig lykkelig over å ha opplevd noe slikt.
Barns lek i ung alder er gjerne fulle av slike øyeblikk hvor den ytre verden forsvinner og et univers av lek og andre regler gjelder. Det er en unik opplevelse for de som har denne gaven i voksen alder. Fortidens genier snakket ofte om Gud, mysterier og tingenes vesen sammen med musikk, kreativitet og vitenskap. De hadde denne evnen.
I dag er det ikke rom for slikt. I dag er akademia blitt en maskin som produserer endeløse og stadig mer virkelighetsfjerne artikler etter maler, krav og retningslinjer som et stadig større byråkrati må utvide og tilpasse kontinuerlig. Absurditetene har gått så langt at dersom du siterer deg selv uten å sette de nødvendige hermetegn og referansene i parentes, så kan du stryke på eksamen.
Tror dere Isac Newton, Niels Bohr, Albert Einstein og Ervin Schrodinger kunne vært skapende kreative og revolusjonerende vitenskapsfolk i en slik setting vi har i dag innen akademia? Aldri i livet. Akademia i dag er konstruert for å kvele den kreative høyre hjernehalvdel som disse og mange flere av tidligere tiders vitenskapelige giganter hadde god adgang til.
Derfor er konsensus og totalt feilaktige ideer om bla. klima dyrket fram som essensen av forskning. De tror faktisk at vitenskap, livet og universet er deterministisk og på samme måten som den venstre hjernehalvdel blir skråsikker i sin sak så er klimahysterikerne like fastlåste. Dunning-Kruger effekten er total av de som styres av den venstre hjernehalvdel. Selv åpenbare feil blir benektet og kategorisert som feilinformasjon eller fake news.
Hele vårt samfunn går stadig mer og mer mot globalistiske og totalitære systemer som vil kontrollere absolutt alt og alle. Ethvert problem som dukker opp kan kun løses med enda mer systemer og regler. Dette er en selvforsterkende negativ spiral som skaper mer og mer byråkrati og menneskenes kreativitet og livsglede suges ut av folket.
Det virker å være en gjentagende syklus at store sivilisasjoner skapes initialt med kreative krefter, høye idealer, stor integritet uten for mye regler, byråkrati og systemer. De har en vakker balanse mellom skjønnhet, visdom og styrke. Deretter bygger de seg opp til imperier av store dimensjoner hvor frøets idealer forlates og de forvitrer til slutt i sin egen stormannsgalskap og hybris. Rigide regler og systemer bygges opp for allmuen mens eliten finner smutthull og korrumperer seg selv utenom systemet. Forråtnelsen og kollapsen av sivilisasjonene har alltid skjedd fra innsiden.
Dette skjer nå med vår vestlige kultur og sivilisasjon hvor det menneskelige hybris om vår forståelse av klima er et av symptomene i tillegg til de andre nevnte absurde utslag av den mentale galskapen vi ser skje i samfunnet i dag. Mennesker føler seg ensom og forlatt midt i storbyen av mennesker som haster forbi som roboter i maskineriet. Er du ikke en robot i denne dansen, men evner å se et snev av det robotiserte livet vi har skapt for oss selv, så kan man ikke unngå å bli både melankolsk og trist. Vi har tapt noe uhyre viktig i jaget etter det vi trodde ville gjøre oss lykkelige. Vi utviklet og oppfant maskiner og dingser som skulle lette vår hverdag, men har i realiteten bare skaffet oss nye problemer. Vi har tapt oss selv og vår plass i universet, i livet og meningen med det hele.
Vi er blitt roboter av vårt eget system, og når man påpeker en svikt i systemet, så er svaret fra den mekaniserte systemets venstre hjernehalvdel, enda mer rutiner og systemer. Vår tids Dunning-Kruger effekt om vår vitenskapelige forståelse av klima er total. For de som mener de forstår klima, vet faktisk intet.
Det vi trenger i dag er tid til å sitte rundt bålet i fellesskap og synge sanger eller nynne hymner til det uendelig mysteriske og fremdeles totalt misforståtte universet og livets gåte. Gamle, unge og middelaldrende mennesker trenger alle å komme sammen i mindre fellesskap hvor det dannes varige bånd. Vi må fiske i lag, gå på jakt i lag. Tilberede fisken og kjøttet i lag og vi trenger tid til å tenke. I dag kan vi ikke fiske eller jakte uten lisenser, våpenkort, jakttillatelser eller fiskekort.
Dagens gruoppvekkende arkitektur er også en manifestasjon av den venstre hjernehalvdelens totalitære klamme hånd på livene våre. Den dagen vi bruker 75 milliarder pr. år på kunst og skjønnhet gjennom for eksempel arkitektur eller for å skape rom for vakre opplevelser og en møteplass for folk, og samtidig gir folk mulighet for å møtes der, da er vi kanskje på rett vei.
I dag bruker vi 75 milliarder pr. år. og kanskje mer på administrasjon og nytteløse tiltak for å endre samfunnet og klima gjennom det grønne skiftet. Tar jeg ikke feil så sløser vi også vekk over 600 milliarder pr. år på administrasjon og drift av det offentlige. Skal du kutte noe på dette, ja da ansetter de enda flere som kan forske, skrive rapporter og komme med enda flere nytteløse anbefalinger.
Hjelp, jeg vil av!
Innlegget er tidligere publisert hos Fakta360.
