Av: Kjetil Tveit.
At selve argumentet i en sak er at samtalepartneren tilhører feil rase, feil kjønn eller har feil alder er ikke spesielt for Rød Ungdom, men er en åndssvakhet som har utviklet seg i kjølevannet av postmodernismens woke-kultur og kritisk teori.
Rød Ungdoms nye leder Amrit Kaur er ikke veldig annerledes enn den politiske korrektheten og mange meningsbærere i dag, men bare litt dummere og plumper ut med det forkvaklede menneskesynet på en mer avslørende måte.
For noen år siden så jeg et intervju mellom Jordan Peterson og avhopperen Yenomi Park fra regimet i Nord Korea. Hun fortalte at etterkommere fra jordeiere fikk mindre rasjoner med ris, og at det “klasseløse samfunnet” egentlig hadde flere klasser enn noen andre, med hensikten å snu det hele på hodet. I praksis får man tildelt en kommunistisk arvesynd basert på hvilken klasse man tilhører.
Ikke fordi man selv har gjort noe kritikkverdig, men fordi marxismen utvikler seg til en hevnaksjon som strekker seg over uendelig mange generasjoner basert på gruppetilhørigheten. Om jeg eksempelvis bor på en fjellgård i Norge, og aldri har vært i USA… har jeg på en måte hatt slaver i USA … Eller noe sånt … fordi jeg har lite pigmenter i huden. Dagens progressive woke-kultur må aldri forveksles med verken godhet eller normal kognitiv funksjon.
I den kollektivistiske kulturmarxismen betyr ikke individet noe, men gruppen. Tilhører man feil gruppe, er den sosiale mobiliteten stengt. Man kan være en drittsekk men tilhøre den “riktige” gruppen, og vise versa.
Gruppetilhørigheten trumfer og renvasker drittsekken. Ens handlinger på jord har ingen betydning, kun hvilke ytre kjennetegn man er født med. I kulturmarxismen handler det om å gjenopprette antatt undertrykkelse basert på disse ytre kjennetegne som rase, kjønn og alder.
Kulturmarxisten lever åpenbart i den tro at hvis man selv utøver tilstrekkelig rasisme, sexisme og alderisme i det nye “klasseløse samfunnet”, får man klasseløshet eller et godt samfunn.
Dette er naturligvis så pubertalt og dumt at det er til å grine av. Kulturmarxistene bruker rase, kjønn og alder i stedet for å argumentere på sak. Dette er en hersketeknikk som heter “brønnpissing”.
Man diskrediterer sin meningsmotstander med ugyldige argumenter; du er en rase jeg ikke liker, derfor vil jeg ikke høre på ditt argument …
Kulturmarxismen og dens woke-kultur er dumskap satt i system. Dobbeltmoralen og falskheten er så uendelig at det blir komisk.
Dumskap bl.a fordi samfunnet kan ikke basere diskursen på å pisse i hverandres brønner eller å rangere hverandre etter ens guppetilhørighet dagen lang. Da kommer man aldri frem til noe fornuftig sammen, og man får polarisering i denne tribalismen – som det også er.
De skal åpenbart bekjempe rasisme, sexisme og alderisme ved å innføre rasisme, sexisme og alderisme på steroider.
Nord Korea gjorde noe lignende, og ble aldri et godt land å bo i, på samme måte som Norge ikke blir et godt land å bo i hvis denne diabolske kulturrevolusjonen får fortsette.
Når vi i morgen feirer grunnloven i en dag, på 17. mai, og kulturmarxismen (PRIDE) i tretti dager nå i juni. Den diabolske kulturrevolusjonen tildeles 30 ganger flere vekttall. Det er lett å se hvor vi skal.
Glimrende skriveri om saken av Anders Magnus i Nettavisen fra 28. april som jeg anbefaler alle å lese, om man allerede ikke lest den.
