Den representative undersøkelsen, utført av Harris Interactive m.fl., viser en klar tendens til at muslimer foretrekker venstreorienterte til venstreradikale partier. Mest populær er EU-listen til La France insoumise (LFI), det sterkeste venstrepopulistiske til venstreislamske partiet under Jean-Luc Mélenchon. Hele 38 prosent av muslimene har til hensikt å stemme på dette partiet. Sosialistpartiet (14 prosent), De grønne (8 prosent), kommunistene (6 prosent) og trotskistene (5 prosent) følger et stykke bak. “Sentrumspartiene”, som til syvende og sist alltid underkaster seg venstresidens paradigmer, kommer inn med 6 prosent (president Macrons renessanseparti) og 5 prosent (Republikanerne).
👉 Les intentions de vote des électeurs musulmans selon le dernier sondage Challenges : Manon Aubry (LFI) 36%, Raphaël Glucksmann (PS) 14%, Jordan Bardella (RN) obtient, quant à lui, 5%. pic.twitter.com/emUh0Rfzo4
— Livre Noir (@Livrenoirmedia) April 24, 2024
Befolkningsutskiftning og venstreorientert politikk
Det faktum at migranter og muslimske befolkningsgrupper stemmer spesifikt på venstreorienterte partier i vertslandet, har allerede kommet til uttrykk i en tidligere studie. Jean-Luc Mélenchon og hans LFI er særlig klar over dette, og de retter seg spesifikt mot den muslimske velgerblokken. De ser seg selv som representanter for deres interesser og tjener beviselig på at en by eller kommune blir mer utenlandsk. Sentrumspartier som gir avkall på sentrale høyrekrav eller avviser viktige begreper som “remigrasjon” for å score poeng hos den innvandrer-muslimske velgerblokken, blir skuffet. Marine Le Pens parti (RN), som åpent avviste begrepet “remigrasjon” i en pinlig strid med AfD, må nøye seg med 5 prosent av de muslimske velgerne. Zemmours Reconquête kom inn med 1 prosent.
Utenlandske velgere – utenlandske interesser
På spørsmål om hvilke saker som er viktigst for muslimske velgere i Frankrike, kommer “situasjonen i Gaza og Israel” på fjerdeplass. Nøyaktig en fjerdedel av disse erstatningsmigrantene er, forståelig nok, interessert i det som skjer i hjemlandet. Konflikten i Midtøsten, som er helt sekundær for europeerne, bringes hit av økende islamisering, og tvinger partier som er avhengige av muslimske migrantvelgere, til å vise farge i en ikke-europeisk konflikt. Lokalbefolkningens interesser og problemer kommer stadig mer i bakgrunnen, med mindre situasjonen endrer seg som følge av vellykkede tiltak for tilbakevandring.
