Av: Per Anton Rønning
Det meldes om at Grunnloven skal endres. På overflaten høres endringen fornuftig nok ut, hensikten er å hindre at domstolene skal underlegges politisk kontroll. Dermed vil man sikre at maktfordelingsprinsippet holdes i hevd.
Den norske grunnloven har vært kritisert fordi den har svakt vern mot en utvikling der regjeringens politiske aktører tar kontroll over domstolenes virke for å styre rettsavgjørelser av betydning i en politisk ønskelig retning. Dette oppnår man blant annet ved å velge dommere som har demonstrert “riktige” holdninger, og som man derfor kan vente “riktige” avgjørelser fra. Polen og Ungarn fremholdes som skrekkeksempler der rettsvesenet forsøkes underlagt regjeringens kontroll.
For å unngå denne vanskjebnen skal nå dommere utnevnes av et uavhengig utvalg, om noe slikt er mulig å etablere. Hurra-ropene forventes å gjalle. rettsvesenet er reddet fra de “høyreekstreme”, det forblir nøytralt.
Les også: Bokomtale: Neste generasjons marxisme
Kan denne medaljen ha en bakside?
Den har faktisk det.
Det fortelles fra de nevnte skrekk-land at domstolene i en del viktige saker har avsagt kjennelser som har tydelige venstreorientert retning. Dermed kan man ikke snakke om politisk nøytrale domstoler.
Man snakker altså om å opprette et uavhengig utvalg som skal sikre at de dommerne som velges ikke har typiske politiske bindinger. Men bakom synger skogene, kan man si for å sitere en romantittel. Vi må da minne på Antonio Gramscis klare suksess med sitt prinsipp okkupasjon av institusjonene. Han så at arbeiderklassen i Europa ikke var spesielt oppsatt på en sosialistisk revolusjon for å innføre det klasseløse samfunnet. Den sosialistiske eliten klarte altså ikke å motivere sine forsoldater til dåd.
Dette førte som kjent til en revisjon av strategien, voldelig revolusjon havnet i skuffen, og ble erstattet med erobring innenfra.
Les også: Carl Benjamin analyserer Rules for Radicals av Saul Alinsky
Så da blir spørsmålet: Hvordan vet vi at dette uavhengige utvalget virkelig blir uavhengig? Hvilke kriterier skal benyttes for å sikre denne uavhengigheten? Hvordan vet vi at oppnevningsutvalget ikke vil prioritere dommere som er tilhengere av Woke, LBHQT, Pride, BLM, Antifa osv? Eller rett ut: Alle kulturmarxismens frontorganisasjoner?
Det kan nemlig tenkes at dette var problemet i Polen og Ungarn, der regjeringene ønsket å få bedre kontroll på dommerutnevnelsene.
Norske politikere ønsker nå å sikre en tilsynelatende nøytralitet i domstolene. Dette høres tilforlatelig ut. Men da må vi passe nøye på hvem som kommer til å sitte i det uavhengige utvalget som skal sikre denne nøytraliteten. Det kan nemlig ligge an til et nytt fremstøt fra kulturmarxismen gjennom nok en bedrageri-operasjon.
