Etter det åpne bruddet mellom franske Rassemblement National (RN) og Alternativ for Tyskland (AfD), står partiet i fare for å bli internasjonalt isolert, ettersom også andre høyrepartier tar avstand. Begrunnelsene for dette er ikke alltid åpenbare.
Først, hva var den konkrete årsaken til det tysk-franske bruddet i den patriotiske leiren? Igjen er det AfDs toppkandidat Maximilian Krah som står i fokus. Krah har gjentatte ganger riktig nok påpekt at tysk herkomst ikke utelukkende består av kriminelle, og at det ikke finnes noe kollektivt skyld, bare individuelt ansvar. En italiensk avis spurte ham om dette også gjelder for medlemmer av Waffen-SS, noe han bekreftet. Ikke alle medlemmer var involvert i forbrytelser, selv om andelen kriminelle var høy, sa Krah. Som svar på dette meddelte valgkampanjens ledelse i Rassemblement National at de i fremtiden ikke ville danne en felles fraksjon med AfD.
En varslet splittelse
Krahs standpunkt, som man åpenbart kan være uenig i, er imidlertid ikke den eneste årsaken til bruddet. Allerede under “Potsdam-affæren” begynte de første sprekkene å vise seg, og det på et område som er spesielt viktig for høyresiden. Etter et møte mellom Marine Le Pen, RN-leder Jordan Bardella og Alice Weidel, krevde franskmennene at deres tyske partnere skulle ta avstand fra remigrasjonsbegrepet. De forventet til og med en skriftlig bekreftelse på at remigrasjon ikke skulle være en del av AfDs program. Aldri ville de franske partene deportere statsborgere med innvandrerbakgrunn, sa Le Pen. I tillegg har det i årevis vært personlige forbehold mot Maximilian Krah, blant annet på grunn av ansettelsen av en kontroversiell medarbeider.
Italia: Enstemmig avvisning
Det er lite overraskende at også det italienske Lega tar avstand fra AfD. Italiens transportminister Matteo Salvini støttet franskmennene i kjent stil. En fraksjonsdannelse med AfD avvises nå, ifølge Lega-delegasjonen i Brussel. Italias statsminister Giorgia Meloni (Fratelli d’Italia) og hennes parti har foreløpig ikke uttalt seg. Alt annet enn en lignende avvisende respons ville imidlertid være overraskende. Så sent som i januar uttalte Meloni, som uansett ikke legger skjul på sine antityske følelser, om “uforsonlige forskjeller” med AfD, blant annet om Russland eller EUs asylkompromiss.
Spania: Fest uten AfD
År etter år inviterer det spanske partiet Vox sine europeiske allierte til store arrangementer i hovedstaden Madrid. Faste gjester fra Italia, Portugal, Ungarn, Frankrike og nå også Argentinas president Javier Milei har fått tale der foran tusenvis av spanske patrioter. Også i år var det ingen invitasjon til AfD-representanter. En tilfeldighet? Eller tar man også avstand fra tyskerne i Europas sørvestlige del? Det kan det også være grunner til. På grunn av Spanias avhengighet av tyske penger, ser man svært kritisk på AfDs Dexit-vedtak. Videre gjør nære forbindelser til den franske og italienske høyresiden et “nei” til fraksjonsdannelse med AfD sannsynlig.
Ungarn: Trofast mot EU
Paralleller til det tysk-spanske forholdet finnes også i Ungarn. Ved starten av året inviterte Viktor Orbán til en politisk storbegivenhet med mange talere fra europeiske høyrepartier. Tysklands høyreside var igjen ikke representert. Kanskje skyldes dette også AfDs holdning til EU. Ifølge Orbán er det ikke klart om AfD er “for eller mot Europa”, selv om han likestiller Europa og den EU han egentlig hater. Når det gjelder tyske nettoinnbetalinger, posisjonerer han seg imidlertid annerledes. En fraksjonsdannelse med AfD er derfor også langt unna i Budapest.
Østerrike og Flandern: De siste allierte?
Tradisjonelt er forholdet mellom AfD og deres østerrikske og flamske søsterpartier tett. Felles arrangementer og opptredener samt internasjonalt samarbeid mellom ungdomsorganisasjoner er hyppige. I motsetning til i Frankrike blir remigrasjonskravet i FPÖ og Vlaams Belang stort sett anerkjent som en høyreside-kjernesak. Likevel er det fare for at også her vil man velge den pragmatiske løsningen og følge den franske linjen ved en utstøting av AfD.
Adskilte veier
Det er utvilsomt et skisma innen den europeiske høyresiden. På den ene siden finnes en transatlantisk, økonomisk liberal, innvandringsvennlig og parlamentspatriotisk politisk teori og praksis, som Ungarn som netto mottakerstat kan slutte seg til. Dette er et dilemma for AfD. For å kunne vise en multipolar, sosial og remigrasjonsvennlig vei, må de avstå fra å danne en stor fraksjon. Uavhengig av spørsmålet om det taktiske hensiktsmessige ved å komme med en slik uttalelse, har Maximilian Krah (utilsiktet?) nå provosert frem det uunngåelige bruddet. Tidligere lidelser blant italienske og franske ofre for Waffen-SS fungerer bare som et påskudd for å skjule en mye dypere uenighet.
Så lenge Le Pen og Meloni i ledelsen for Europas høyrepartier gir opp sine tidligere kjernesaker til fordel for politisk tilpasning til etablissementet, er et samarbeid med dem lite ønskelig.
Bildmontasje: Heimatkurier.at Krah: AfD Meloni: Quirinale.it, Attribution, via Wikimedia Commons Le Pen: VOX España, Public domain, via Wikimedia Commons.
