Sokrates, ansett som Athens klokeste mann, ble i 399 f.Kr. dømt til døden etter anklager om å forderve de unge og å ikke anerkjenne statens guder. Christian Skaug argumenterer godt for at hans historie har gjenklang i dagens samfunn, der spørsmål om makt og sannhet fremdeles er aktuelle.
Document.no har nylig gitt ut en ny oversettelse av Sokrates’ forsvarstale, en mer enn 2400 år gammel klassiker. Denne utgivelsen er en påminnelse om de universelle spørsmålene Sokrates tok opp, spørsmål som fortsatt er relevante i dag. Klassikere som denne beholder sin aktualitet nettopp fordi de behandler grunnleggende menneskelige fenomener.
Sokrates utfordret de mektige ved å stille spørsmål ved deres visdom, og han fant dem ofte mindre kloke enn de selv trodde. Denne dristigheten førte til at han fikk mektige fiender, som til slutt fikk ham dømt ved hjelp av falske anklager. I dag påpeker Christian Skaug at staten har andre “guder” som klima, kjønn, flerkultur og vaksiner, og å avvike fra den “rette læren” i disse spørsmålene kan føre til anklager om hat, desinformasjon og konspirasjonsteorier.
Sokrates’ største bidrag var å lære andre å tenke kritisk og selvstendig. I en tid der mytetenkning dominerte over rasjonell fornuft, la han grunnlaget for en ny måte å tenke på. Hans innflytelse på Platon og Aristoteles bidro til den intellektuelle grunnmuren for Vestens dominans innen vitenskap.
Men hvordan står det til med arven fra Sokrates i dag? Ifølge Document.no ikke særlig bra. Den vestlige sivilisasjonen, bygget på kristendom og gresk filosofi, er i tilbakegang på grunn av sviktende tro og fornuft. Innflytelsesrike personer med begrenset visdom opphøyes til autoriteter, omringet av maktapparater som ikke tolererer kritisk tenkning.
