Av Lars Birkelund.
I virkeligheten har alle medier redaktører eller en gruppe av redaktører. Så dette er nok en falsk motsetning, eller en stråmann. For å sette det på spissen er til og med jeg redaktør, på min Facebookside.
Hvem som styrer «de redaktørstyrte mediene» (les: de som får statsstøtte, NATO-mediene) er det i virkeligheten ikke lett å si. Men forskjellen hadde ikke blitt stor hvis USAs neokonservative hadde gjort det, eller USAs militær-industrielle kompleks. Så da er det kanskje til sjuende og sist de som gjør det? Det kan i hvert fall ikke være søken etter sannhet som er styrende.
Jeg var i en kort ordveksling med Erik Stephansen, politisk redaktør i Nettavisen, for et par dager siden.
Jeg husker ikke hva han sa, men det var ikke noe originalt, da det går 13 på dusinet av norske journalister og redaktør. De mener, sier og skriver det samme om de store sakene. Som på Stortinget, der det bevilges penger til norske medier.
Her tar jeg for meg en artikkel fra 13. juni, der Stephansen juger allerede i overskriften, i og med at han påstår at Norge er et fredelig land. Det er også noe norske ‘journalister’ og redaktører er enige om, sjøl om sannheten er at Norge har vært med på ti kriger siden 1991.
Videre viser det seg at Stephansen går god for Zelenskys løgn om at Ukraina kun har mistet 31.000 soldater. Det tallet kan kanskje ganges med ti. Noen mener langt mer enn det. Men det eneste som er sikkert er at både NATO/Kiev og Russland har interesse av å overdrive fiendens tap og underdrive egne tap. Det samme gjelder naturligvis NATO-medier som Nettavisen.
De russiske tapstallene er sannsynligvis «dobbelt så store», hevder Stephansen som ‘trøst’. Men igjen svikter logikken. For er det sannsynlig at Russland, som har langt større slagkraft enn Ukraina, har mistet dobbelt så mange soldater?
Naturligvis ikke. Men det er det Kiev, NATO og NATO-mediene vil at vi skal tro. For det gir motivasjon til å fortsette det som faktisk er USA/NATO/EUs krig mot Russland, med Ukraina som slaktoffer og ukrainere som kanonføde. En krig som mange mener NATO allerede har tapt, i likhet NATO-lands kriger mot Afghanistan og Syria. Men det er likevel viktig å holde våpenindustrien i gang. NATO-landene har levert 99 % av våpnene til Kiev, sa Jens Stoltenberg for noen uker siden, med løfter om flere og tyngre våpen.
I samme artikkel anbefaler Stephansen en kommentar av «kollega Eirik Mosveen», som har overskriften «Kan virkelig Putins fascistiske mafiaregime rette sine raketter mot Oslo»?
Da vet du nok om den artikkelen. Her fra en ordveksling jeg hadde med Mosveen, knytta til debatten etter Kjetil Bjørnstads kronikk i Aftenposten 7. juni.
Jeg spurte: Hvorfor tenker alle ‘journalister’ likt om dette? Har dere ingen individualitet? Er dere ikke i stand til sjølstendig, fri og kritisk tenkning? Eller er det rett og slett sånn at dere ikke tør å si hva dere mener fordi det kan føre til at dere mister jobben?
Mosveen svarte, dvs han svarte ikke på spørsmålet, han skrev: Har du ytret en eneste setning som ikke er stenografisk avskrift av Putin når det gjelder Ukraina? Du er jo diktatorens papegøye.
Jeg skrev så: Der bekreftet du det jeg sa om norske ‘journalister’. Det er 13 av dere på dusinet.
Mosveen: Ja, vi er ikke Putins papegøyer, det har du fått riktig.
Jeg: Dere er papegøyer for USAs neokonservative, de som stadig juger oss inn i kriger, som også provoserte fram krigen i Ukraina og som dessuten er hovedleverandører av våpen til Israels folkemord.
Mosveen: Bla, bla, bla.
Jeg: Du har ikke gjort annet enn å bekrefte det jeg har sagt om dere ‘journalister’.
Etter det ble det stille fra NATO og Avisa Oslos Eirik Mosveen.
Redaktørstyrte medier skal liksom være gullstandarden, blir vi fortalt, av de redaktørstyrte mediene og politikerne som finansierer dem, med våre penger. I virkeligheten har alle medier redaktører eller en gruppe av redaktører. Så dette er nok en falsk motsetning, eller en stråmann. For å sette det på spissen er til og med jeg redaktør, på min Facebookside.
Hvem som styrer «de redaktørstyrte mediene» (les: de som får statsstøtte, NATO-mediene) er det i virkeligheten ikke lett å si. Men forskjellen hadde ikke blitt stor hvis USAs neokonservative hadde gjort det, eller USAs militær-industrielle kompleks. Så da er det kanskje til sjuende og sist de som gjør det? Det kan i hvert fall ikke være søken etter sannhet som er styrende.
Hvem som styrer «de redaktørstyrte mediene» (les: de som får statsstøtte, NATO-mediene) er det i virkeligheten ikke lett å si. Men forskjellen hadde ikke blitt stor hvis USAs neokonservative hadde gjort det, eller USAs militær-industrielle kompleks. Så da er det kanskje til sjuende og sist de som gjør det? Det kan i hvert fall ikke være søken etter sannhet som er styrende.
«Først utgitt av Steigan.no» 16. juni 2024.
