Tidligere journalist i Document, Øyvind Thuestad er ikke imponert over hvordan Norges største avis omtale den politiske situasjonen i Frankrike og skriver følgende i en kommentar på Facebook:
Avisens svar er ikke til å misforstå: VG stiller seg bak Frankrikes kaptein og superstjerne Kylian Mbappé: Frankrike «er ved et kritisk punkt i landets historie».
Sagt på en annen måte: Frankrike trues av rasister og antidemokrater.
Avisens svar er ikke til å misforstå: VG stiller seg bak Frankrikes kaptein og superstjerne Kylian Mbappé: Frankrike «er ved et kritisk punkt i landets historie».
Sagt på en annen måte: Frankrike trues av rasister og antidemokrater.
Er dette VGs oppgave, redaktør Gard Steiro? Å delta i den franske valgkampen? Å støtte Macron og venstresiden?
VGs artikkel foregir å skulle forklare hva som skjer, dvs å forklare hvorfor Marine Le Pens parti fikk så stor oppslutning ved EU-valget.
Det forsøket går sånn:
“Dette har ført til bekymringer blant mange, inkludert fotballspilleren Kylian Mbappé, for om verdier som toleranse og mangfold er truet i Frankrike.”
“Det er kontroversielt at de kan få makt fordi mange frykter at deres politikk kan føre til økt polarisering og undertrykkelse av minoriteter og innvandrere i Frankrike.”
Hvordan har andre reagert på Mbappés uttalelser? spør VG, som velger ut disse reaksjonene:
“Den franske sportsministeren Amélie Oudéa-Castéra hyller Mbappés uttalelse, og har kalt hans oppfordring «forbilledlig».
Flere franske idrettsutøvere, inkludert tidligere tennisstjerne Yannick Noah og fotballspiller Marcus Thuram, har også uttalt seg mot Nasjonal Samling.
Fotballspiller Ousmane Dembélé har også oppfordret folk til å stemme, og landslagstrener Didier Deschamps har sagt at han ikke har et problem med at spillerne uttrykker sine meninger. Det franske fotballforbundet har likevel uttalt at de ønsker at landslaget skal forbli nøytralt.”
VG siterer én eneste kritisk røst. Den tilhører visepresident i Nasjonal Samling, Sebastien Chenu:
– Jeg synes ikke at noen som er frakoblet virkeligheten skal belære franskmenn, sa Chenu i et intervju med radiokanalen FranceInter.
– Når man bærer den franske landslagsdrakten, skal man vise måtehold, mener Chenu.
Den eneste motstemmen man slipper til tilhører altså den angrepne part.
“Avhengig av hvem som vinner, kan det føre til endringer i alt fra innenrikspolitikk til Frankrikes forhold til andre land. Det kan også påvirke landets håndtering av økonomiske, sosiale og miljømessige utfordringer.”
Wow! Slik kan man oppsummere effekten av demokratiske valg: de kan føre til politiske endringer! Skrekk og gru!
“Ikke minst fryktes det at dette kan gjøre Frankrike enda mer polarisert.” Fremdeles ifølge VG.
Spørsmål til deg, Steiro: mener VG at Frankrike ikke allerede er kraftig polarisert?
Kan det tenkes at elektoratet har blitt polarisert av å ha blitt styrt av udugelige politikere? Som ikke har innfridd løfter og forventninger?
Én ting er jeg rimelig sikker på: Såkalt polarisering oppstår ikke blant superfornøyde velgere.
Avisen kunne ha valgt å prøve å forklare hvorfor en tredjedel av franske velgere velger Le Pen. Hva som ligger bak. Man kunne prøvd å svare på sitt eget spørsmål: Hva er det som skjer i Frankrike?
Et fåfengt håp.
Mener VG at Frankrike ikke har grunn til å forkaste politikere som har vist seg ute av stand til å løse landets problemer?
En gang i tiden ble VG oppfattet som en folkelig avis, Steiro. En avis som ikke stod på elitens, men folkets side.
I denne sammenheng er Mbappé definitivt del av eliten. Penger beskytter, og penger har elitespillere som Mbappé plenty av.
Under presidentvalgkampen i USA i 2016 skrev Peggy Noonan i WSJ om “de beskyttede og de ubeskyttede”. Artikkelen ble hedret med Pulitzer-pris:
“There are the protected and the unprotected. The protected make public policy. The unprotected live in it. The unprotected are starting to push back, powerfully.
The protected are the accomplished, the secure, the successful — those who have power or access to it. They are protected from much of the roughness of the world. More to the point, they are protected from the world they have created. Again, they make public policy and have for some time.
I want to call them the elite to load the rhetorical dice, but let’s stick with the protected.
They are figures in government, politics and media. They live in nice neighborhoods, safe ones. Their families function, their kids go to good schools, they’ve got some money. All of these things tend to isolate them, or provide buffers. Some of them — in Washington it is important officials in the executive branch or on the Hill; in Brussels, significant figures in the European Union — literally have their own security details.
Because they are protected they feel they can do pretty much anything, impose any reality. They’re insulated from many of the effects of their own decisions.
One issue obviously roiling the U.S. and Western Europe is immigration. It is the issue of the moment, a real and concrete one but also a symbolic one: It stands for all the distance between governments and their citizens.”
Penger beskytter mot virkeligheten. Fra sin beskyttede rikmannstilværelse undrer fotballspilleren: Hva er det som skjer? Han går fra trening til trening, fra jetset-party til jetset-party, og han undrer: Hva i huleste er det som skjer?
Kan de ikke bare spise kake?
