Av: Einar Hammer
Forholdet mellom Birkeland og Eyde var nok ikke helt hjertelig, for å si det på den måten. Men de var avhengig av hverandre. Oppfinneren trengte finansiering og forretningsmannen trengte oppfinnelsen. Det var to kontraster, som om de kom fra to forskjellige verdener. Birkeland så på kunstgjødsel som et viktig bidrag for å hjelpe mennesker, mens Eyde så på det som et viktig produkt for å tjene penger. Forholdet mellom de to ble preget av dette, likevel klarte de å komme i mål.
Kunstgjødselen ble en realitet og Norsk Hydro er et av landets største selskaper, men veien dit var lang, og særdeles konfliktfylt.
Kristian Birkeland var avbildet på den tidligere 200-lappen. Han var også en foregangsmann innen studiet av nordlys og fant ut at det var partikler fra solen som lagde det. Han studerte også Saturns ringer, kometer og zodiakallyset, det er et svakt, diffust lys som kan observeres på himmelen i nærheten av ekliptikken, som er planetenes baneplan i forhold til solen. Lyset kommer fra sollyset som blir reflektert av støvpartikler i det interplanetariske rommet. Zodiakallyset er vanligvis best observert like etter solnedgang eller like før soloppgang, når himmelen er mørk nok til å se det svake lyset. Det kan også observeres fra steder med lite lysforurensning og klart vær. Han oppfant også en rekke praktiske ting, slik som høreapparat.
Kunstgjødselens far
Men mest kjent er Birkeland for utviklingen av kunstgjødsel, et industriprodukt som inneholder næringsstoffer som planter trenger for å vokse. Før hans oppfinnelse ble det benyttet dyre- eller planterester. Men det var begrenset og deler av landbruksarealet måtte ligge brakk før det igjen kunne brukes. Oppfinnelsen var et viktig gjennombrudd på begynnelsen av 1900-tallet og bidro til en stabil matproduksjon. Det har vært en avgjørende faktor for å sikre at mennesker får mat, spesielt i tider med økende befolkning.
Birkeland utviklet en prosess som brukte elektrisk utladning til å binde nitrogen fra luften til ammoniakk, som deretter kunne brukes som gjødsel. Hans oppfinnelse fikk stor betydning for matproduksjon. Verden sto foran en krise, forekomsten av organisk gjødsel var ikke tilstrekkelig og det kunne sette matproduksjonen tilbake til et førindustrielt nivå. I praksis ville det bety hungersnød og en kraftig befolkningsnedgang.
Birkeland kom fra Oslo
Kristian ble født i Oslo i 1867. Han var liten, ofte syk og gikk med briller. Men allerede som barn viste Kristian interesse og talent for vitenskap og eksperimentering. Han var nysgjerrig på hvordan ting fungerte og brukte mye tid på å eksperimentere og utforske. Han bygde sine egne leketøy, og hans tidlige interesse og talent for vitenskap førte ham inn i en karriere som en av Norges mest betydningsfulle vitenskapsmenn.
På skolen viste Birkeland gode evner i matematikk, fysikk og kjemi, og i en alder av 31 år ble han professor. Han hadde en rekke prosjekter på gang, men forsømte måltider og søvn. Han ble aldri gift og hadde heller ingen barn. Han viet sitt liv til vitenskapen og satte ikke av tid til å stifte familie eller etablere et hjemmeliv. Birkeland var godt likt og ble ofte invitert på middag. Det er ikke kjent om Kristian hadde et romantisk liv. Men han hadde personlige relasjoner med flere kvinner i sitt arbeid. Birkeland hadde også en lidenskapelig interesse for kunst og musikk, og han var ofte til stede ved sosiale arrangementer og konserter. Det er mulig at han møtte kvinner i disse sammenhengene, men det vites ikke om en kvinne i hans liv.
Etableringen av Norsk Hydro
Statsminister Gunnar Knudsens politiske karriere var preget av å styrke norsk selvstendighet og motstand mot unionen med Sverige. Knudsen var også en forkjemper for økonomisk liberalisme og frihandel. Under et besøk hos han møtte Birkeland Sam Eyde, en mann som forsto seg på forretninger og så etter muligheter. De kom i snakk. Eyde så muligheter i professoren og kunne skaffe finansiering. Etter lang tid med eksperimentering fant Birkeland ut en metode for å produsere ammoniakk fra luft ved hjelp av elektrisk utladning, en teknikk som senere ble brukt til å lage kunstgjødsel. Men den lange veien dit var preget av mye uenighet og ikke minst fordeling av inntekter. Eyde var en forretningsmann, han var utålmodig og så penger i alt, blant annet at tid er penger. Han maste mye på Birkeland, og krevde det umulige. Men på tross av slike vanskeligheter kom de i mål. Kunstgjødsel bidro til den økonomiske veksten og moderniseringen av Norge.
Striden mellom oppfinneren og forretningsmannen
Sam Eyde var forretningsmannen som skapte Norge til et industriland. Han ble født i Arendal i 1866 og vokste opp i en familie med forretningssans. Han var utdannet ingeniør og arbeidet i flere år i utlandet. Eyde og Birkeland tok i bruk Norges vannkraft for å produsere kunstgjødsel og etablerte Norsk Hydro. Under Eydes ledelse vokste Norsk Hydro til å bli noe stort. Men bak var det ingen solskinnshistorie, veien dit var lang og tung. Forholdet mellom oppfinneren og forretningsmannen var preget av konflikt og mistenksomhet. Eyde var utålmodig og kravstor. Birkeland var overarbeidet og mistenksom. Han stolte ikke på Eyde. Men igjen var han avhengig av finansiering. Birkeland jobbet dag og natt samtidig som han opprettholdt sine plikter som professor. Men han fikk plager med søvnløshet og hodepine. Om ikke det var nok, så hadde han Eydes klamme pust i nakken. Da fant han roen med noe i glasset og sovepiller.
Riksteatret spilte et dokumentardrama om Birkeland og Eyde i 2005, da Norsk Hydro fylte 100 år. Arthur Johansen dramatiserte livsløpet til de to som skapte Norges største industrieventyr: kunstneren Birkeland og kapitalisten Eyde. To mennesketyper som ikke hadde særlige forutsetninger for å forstå hverandre. Hovedmotivet til Birkeland og Eyde var deres konflikt, ifølge Arthur Johansen. Birkeland var opprinnelig ikke spesielt interessert i å bli en aktiv partner i Sam Eydes store planer, da han først og fremst var en forsker. Likevel lot han seg overtale. Eyde tok seg av forretningsmessige og skaffet kapital, mens Birkeland hadde ansvaret for teknologien.
Men det var stadig uenighet mellom de to. Eyde var frustrert over at Birkeland ikke var målrettet og effektivt, mens Birkeland var misfornøyd med at Eyde ville ha æren for hans oppfinnelser.Det var uenighet om patenter, Eyde ville ha sitt navn på dem også.Til slutt endte det med brudd. Birkeland ble en bitter mann som bar et nag mot Eyde for det han opplevde som urettferdighet.
Oppfinnerens skjebne
Kristian Birkeland kom i mål og fikk penger, mye penger. Men langt i fra hva Eyde gjorde ut av hans arbeid. Birkeland derimot begynte å slite med helsen. Han forlot Oslo og tok med seg sitt arbeid til Egypt, men helsen forverret seg. Pillebruken og alkoholinntaket økte. Håndskrift ble nesten uleselig og han ble også mistenksom overfor personer rundt seg. Første verdenskrig hadde begynt og Birkeland hadde patent på en elektrisk kanon. Han hadde presentert ideen, men møtte ingen interesse. Da trodde han de ville stjele planene, og skaffet seg pistol og en vakthund.
Dernest dro han til Japan. Der traff han en professor han kjente. Japaneren beskrev Birkeland som sløv og apatisk som tørket svetten av pannen. Han kontaktet lege. Men like etter fant de Birkeland død på hotellrommet med piller, whiskey og en pistol på nattbordet.
Kristian Birkeland døde i Tokyo den 15. juni 1917. Årsaken til hans død er ikke kjent, men det antas at han døde av en overdose medisin i kombinasjon av utmattelse. Norges fremste oppfinner ble bare femti år gammel. Birkelands død var et stort tap for norsk vitenskap.
Sam Eyde var en gründer, og ingen administrator, så han ble sendt på dør av styret i Norsk Hydro samme år som Birkeland døde. Men han gikk ikke tomhendt. Eyde fikk med seg en stor fallskjerm og levde ut sine dager som en holden mann.
