En ny studie ledet av den svenske forsker Johanna Zetterstrom-Sharp og hennes kolleger skal undersøke hvordan melkens historie kan være knyttet til kolonialisme og rasisme. Forskningsprosjektet, som er titulert “Milking it: kolonialisme, arv og hverdagens forhold til meieriprodukter”, har fått finansiering fra et britisk forskningsråd for estetiske og humanistiske fag, som fordeler 110 millioner pund (ca. 1,5 milliarder NOK) til ulike forskningsprosjekter.
Ifølge den britiske avisen Daily Mail er forskerne opptatt av den politiske og koloniale arven til melk. Zetterstrom-Sharp har tidligere hevdet at Nord-Europas “besettelse” av melk har blitt påtvunget andre deler av verden, og kobler dette til forestillinger om “hvit overmakt”.
Mange folkegrupper utenfor Europa og Nord-Amerika har høy forekomst av laktoseintoleranse i voksen alder, noe som ifølge forskerne understreker hvordan melk ikke er egnet for alle. Prosjektet tar sikte på å bruke melk som et rammeverk for å forstå hvordan kolonial fortid påvirker moderne spørsmål og folks liv. Dette skal de gjøre gjennom melkedagbøker, arkivforskning og nettverksbygging med forbrukere og produsenter i Storbritannia og Kenya.
Les også: Er det å bli sunn og sterk “fascisme”?
Prosjektet vil stille spørsmål ved både de innbilte og virkelige aspektene ved melk, og avsløre den intime og politiske naturen til denne hverdagslige substansen melder Daily Mail. Forskerne Johanna Zetterstrom-Sharp og JC Niala ønsker å utforske både den historiske og nåværende betydningen av melk i ulike samfunn.
I en panelsamtale kalt “Milk and Whiteness” i 2022, hevdet Zetterstrom-Sharp at Nord-Europas forhold til melk har medført en antagelse om at den er en viktig del av ethvert menneskes kosthold. Samtalen belyste også hvordan kolonimaktene påtvang meieriøkonomier i regioner med høye nivåer av laktoseintoleranse og problematiserte hvordan lokal melkeproduksjon i Afrika kan ha blitt erstattet med mer industrielle metoder for å øke produksjonsvolumet.
Forskerne håper at prosjektet vil bidra til en dypere forståelse av hvordan kolonialisme fortsatt påvirker våre daglige liv og kostholdsvaner, og hvordan vi kan revurdere disse historiske praksisene i dagens samfunn.
