Av: Nina Hjerpset-Østlie
Jødehatet flommer stolt i Aldri mer-folkets gater igjen og hvor er yrkesantirasistene som de siste 40 år har brukt Holocaust som politisk brekkjern og regelmessig forsikret oss om at 1930-årene er rett rundt hjørnet? Og hvor er de modige Antifa-krigerne som etter eget sigende lever for å klabbe til nazister? Det er kanskje litt for mange av dem i gatene nå til at tøffe Antifa – som helt klart ville sloss mot Hitlers brunskjorter hvis de levde da – anser det som trygt?
For de er borte vekk, alle som én! Nymotens brunskjorter (og nei, jeg mener altså deres politiske fargekategori, ikke eventuell pigmentering) flasher uforskammet sin morderiske antisemittisme, for i motsetning til deres tyske forgjengere ser de ingen grunn til å skjule hatet sitt – men de profesjonelle heltidsantirasistene har ingenting å si. Nazi-beskyldningene som ellers sitter særdeles løst glimrer med sitt absolutte fravær.
Det er vanskelig å trekke noen annen konklusjon enn at våre antirasister, resten av NGO-Norge og dessverre deler av venstresiden gouterer grov og åpenlys rasisme når den kommer fra riktig hold og går utover riktige grupper. Så har de i alle fall noe til felles med ytre høyre og gammeldagse nazister, og det er jo fine greier i disse inkluderingstider!
Se bare på den britiske læreren Marieha Mohsin Hussain, som står midt i London, i fullt dagslys, med en blatant rasistisk plakat. Legg merke til det ytterst fornøyde ansiktsuttrykket hennes. En venn forsikrer Daily Mail om at Hussain aldri ville drømme om å gjøre noe galt og at hun rett og slett ikke kan ha visst at den rasistiske plakaten hennes var problematisk.
Det gjorde hun nok heller ikke, for denne rasismen blir jo aldri påtalt. Nei, akkurat denne rasismen er så stueren, antirasistisk og ikke minst et meget nyttig maktinstrument for å holde oppkjeftige innvandrere som ikke kjenner sin plass nettopp på plass, at den antirasistiske venstresiden selv bekjenner seg til og benytter seg av den.
Du skjønner: Personer tilhørende synlige og/eller andre minoriteter forventes å mene, tilslutte seg og stemme på et bestemt vis – bestemt av den superantirasistiske venstresiden, selvsagt. Gjør de ikke det, ansees de som for dumme til å skjønne sitt eget beste og stemples med de mest ufjelge etiketter som kokosnøtter og onkel Tom’er. Og det begynte tidlig. I 2008 tillot f.eks. Frps Mazyar Keshvari seg å være uenig med den iverksatte ordningen med «moderat kvotering» av innvandrere. Cand. politen Kirsten Øvregaard kunne ikke tro sine egne, rasistiske ører: hadde denne eplekjekkasen i det hele tatt lest sitt eget partis program? Neppe, for hvordan ellers kunne han ha blitt politiker for Frp med den hudfargen han har?? Nei, denne uakseptable atferden fra en innvandrer måtte ha en lite flatterende forklaring, så med Øvregaards ord: «Er det fordi han er lojal med Frps egen innvandrerfiendtlige politikk og selv er tatt inn i maktens varme korridorer at han tror at godt kvalifiserte innvandrere som kvoteres inn, vil være destruktivt for hele arbeidslivet og samfunnet?».
Det samme gjorde Dagsavisens Ander Heger, Hege Ulstein og Reidar Spigseth da en annen innvandrer tilkjennega at han ikke kjente sin plass og avvek fra de meningene folk med hans hudfarge er tillatt å ha. Da en – 1 – innvandrer foreslo å tillate alle verdens flagg i 17. mai-toget i 2008 jublet Dagsavisen for det fantastiske mangfoldet dette ville signalisere, men man ville som vanlig ha seg frabedt noe meningsmangfold. Men det viste seg altså at noe så skrekkelig faktisk fantes og det kom utrolig nok fra den helsikes pakkisen av en 17.mai-komitésjef i Oslo, Amir Sheikh. Hvem trodde han at han var? En fri borger med egne tanker og meninger? Ja, særlig! Med Sheikhs hudfarge kan man umulig mene noe annet enn Dagsavisen mener at mørkhudede har rett til å mene, så det var nok en lite flatterende forklaring her også. Sheikhs mening kunne bare skyldes personlig feighet og redsel for et rasistisk tilbakeslag, forklarte Dagavisen.
Hvem og hva er det som tenker og snakker (skriver) sånn? Hvem og hva er det som tillegger folk holdninger og meninger utelukkende på bakgrunn av hudfarge – og ser ned på enhver mening disse måtte uttrykke hvis de ikke selv godkjenner den?
Ikke rart at Vestens antirasistiske brigader tydeligvis er ute av stand til gjenkjenne klassisk, farlig rasisme og nazisme når den nå har kommet og satt seg på hodet deres.
Så neste gang noen anklager deg for å være rasist fordi du uttrykker kritikk av innvandringspolitikk – og dens ikke så gunstige konsekvenser – er det bare å svare «på seg selv kjenner man andre, så nå sier vi faktisk takk til deg.»
Antirasismen må nemlig ansees som både død og begravet.
