Øyvind Eikrem, redaktør
Julian Assange ble nylig løslatt fra sitt langvarige fangenskap. Da hadde han vært ca. 2000 dager i det britiske Belmarsh-fengselet — og før det satt han i årevis i asyl i Ecuadors ambassade i London. Antagelig vil Assange nå vende tilbake til sitt hjemland Australia.
Assange har vært forfulgt siden WikiLeaks publiserte oppsiktsvekkende historier om bl.a. regjeringskorrupsjon og menneskerettighetsbrudd. WikiLeaks avslørte ting som de mektige i verden ønsket holdt skjult. Resultatet var at tilsynelatende alle midler ble tatt i bruk for å stoppe og ramme den mannen som avdekket disse forholdene.
Folkets rett til å vite, og fri journalistikk, inkluderer tydeligvis ikke ting som makthaverne i Vesten ikke ønsker. Spesielt når mye står på spill.
Det bør nå huskes av leserne, at flere ledende politikere i USA kom med utspill om at Assange bare burde drepes. Ingen rettsprosess var nødvendig. I tillegg kan vi minnes den absurde «voldtektssaken» fra en svensk kvinnelig påvirkningsaktør, som opplagt ikke hadde substans. Det forhindret imidlertid ikke at opplysningene ble gjengitt heller kritikkløst av den internasjonale pressen. Hensikten var opplagt å endre fokus, og å sverte Assange.
Den norske hovedstrømspressen bedrev, på sin side i Assange-saken, hele veien en balansekunst: Den befant seg i en, for dem, vanskelig situasjon — mellom sin obligatoriske støtte til Vestens makthaverne i alle sentrale spørsmål, og på den andre siden idéen om en fri presse. Det var få norske sentrale presseaktører som kom ut med tydelig støtte til Assange på et tidlig tidspunkt.
Slik burde helle kaldt vann i blodet til de som tror at pressen er i stand til å stå opp mot makthaverne i viktige politiske spørsmål.
Det er liten tvil om at Julian Assange er en av få journalister i vår tid, som har avslørt nye vesentlige opplysninger om hvordan verden réelt fungerer. Det står han til ære. Akkurat som USAs forsøk på å ta knekken på mannen, burde være grunn til dyp bekymring.
At Julian Assange nå er satt fri er en god nyhet, men prosessen mot han og alt som den avslørte, bør imidlertid ikke glemmes av den grunn.
