New York, 26. juni 2024 – FN har lansert sitt nyeste initiativ for å bekjempe misinformasjon og hatprat, kalt Global Principles for Information Integrity. Prosjektet ble presentert av FNs generalsekretær António Guterres og har som mål å håndtere skadene forårsaket av feilinformasjon, desinformasjon og hatprat.
Initiativet understreker behovet for umiddelbare tiltak fra en rekke aktører, inkludert regjeringer, teknologiselskaper, medier, annonsører og PR-byråer. Disse aktørene oppfordres til å unngå å bruke eller spre desinformasjon og hatprat, samt å bekjempe dette med verktøy som algoritmisk manipulering, innholdsmerking og demonetisering av de som sprer slikt innhold.
Guterres påpekte viktigheten av å opprettholde menneskerettigheter, som ytringsfrihet, samtidig som disse tiltakene iverksettes. Han fremhevet at milliarder av mennesker er i stor fare på grunn av eksponering for løgner og falske narrativer, uten å spesifisere hvilke typer. Han understreket at handling er nødvendig for å beskytte demokrati, menneskerettigheter, folkehelse og klimatiltak.
Generalsekretæren diskuterte også konspirasjonsteorier og en “tsunami av usannheter” som han mener setter FNs fredsbevarere i fare. Han minnet om at fredsbevaring, i stedet for å overvåke sosiale plattformer og nettinnhold, pleide å være en av FNs primære oppgaver.
Guterres avslørte at prinsippene motsetter seg at algoritmer bestemmer hva folk ser på nettet, men forsikret om at målet er å prioritere sikkerhet og personvern over annonsering og profitt. Han oppfordret også annonsører og teknologiselskaper til å holde seg oppdatert for å unngå å finansiere desinformasjon eller hatefulle meldinger uforvarende.
Ifølge Guterres er målet med prinsippene å styrke folks rettigheter, beskytte barn, sikre ærlig og pålitelig informasjon for unge mennesker, og muliggjøre at medier basert på offentlig interesse kan formidle pålitelig og nøyaktig informasjon.
Dette initiativet kommer i en tid hvor FN står overfor kritikk for å fokusere på sensur av sosiale plattformer i stedet for sine tradisjonelle fredsbevarende oppgaver, noe som igjen setter søkelys på bruken av medlemslandenes skattepenger.
