Islamiseringens faser: En analyse av demografi og innflytelse
Illustrasjonsbilde: Islamister i Tyskland. Kulde: Skjermbilde fra Tyskland.

Islamiseringens faser: En analyse av demografi og innflytelse

Dr. Peter Hammond hevder at økende andel muslimer i et samfunn følger et mønster, fra fredelige minoriteter til dominerende makt.

Av: Karl Martell.

Dr. Peter Hammond, en kristen misjonær som har reist til mange muslimske og islamiserte land, har identifisert et mønster mellom demografi og islamisering. Her er hans teorier:

Under 2% (USA, Australia, Canada, Kina, Italia): Når andelen muslimer i et land er under 2 %, blir de hovedsakelig sett på som en fredelig minoritet og ikke som en trussel mot andre borgere.

2 til 5% (Danmark, Tyskland, Storbritannia, Spania, Thailand, Norge): Når andelen muslimer når 2 til 5 %, begynner de å misjonere aktivt og rekrutterer ofte fra etniske minoriteter, misfornøyde grupper, kampsportmiljøer, fengsler og gjenger. Angrep kan allerede forekomme.

5 til 10% (Frankrike, Filippinene, Sverige, Sveits, Nederland, Trinidad og Tobago): Fra 5 % begynner muslimer å utøve en uforholdsmessig stor innflytelse i forhold til deres andel av befolkningen. De presser for eksempel på for innføring av halal-mat og påvirker supermarkedskjeder. Etniske valg blir en viktig faktor.

10 til 20% (Guyana, India, Israel, Kenya, Russland): Nå krever de at sharia skal brukes offisielt i deres samfunn. Enhver kritikk kan føre til opptøyer. Bare imamer kan “skape fred”. Mobbens press øker.

Over 20% (Etiopia): Når andelen muslimer overstiger 20 %, eskalerer volden ofte. Nasjoner må forvente opptøyer, jihad-militser, drap og brenning av kirker og synagoger.

Over 40% (Bosnia, Tsjad, Libanon): Ved 40 % forekommer massakrer, separatistiske bevegelser, systematiske terrorangrep og borgerkrig.

Over 60% (Albania, Malaysia, Qatar, Sudan): Ved 60 % oppstår systematisk forfølgelse og undertrykkelse av “vantro”. Ofte i forbindelse med etniske rensinger (folkemord). Sharia brukes som et våpen, og det kreves ofte “jizya” (skatt for ikke-muslimer).

Over 80% (Bangladesh, Egypt, Indonesia, Iran, Irak, Jordan, Marokko, Pakistan, Palestina, Syria, Tyrkia, De forente arabiske emirater): Når andelen muslimer overstiger 80 %, har islam for lengst blitt statsreligion. Undertrykkelse, fordrivelse og etnisk rensning blir delvis statlig drevet. Minoriteter tolereres kun hvis de fullstendig underkaster seg.

100% (Afghanistan, Saudi-Arabia, Somalia, Jemen): Først i et 100 % muslimsk samfunn oppnås den islamske versjonen av “fred” – “Dar al-Islam”, det islamske herredømmets område.

Denne systematiseringen kan, som alle andre, ikke dekke alle tilfeller og er noe skjematisk. Men etter min mening beskriver den en reell tendens og fare. Enkelte effekter oppstår også i byer og regioner når andelene nås. Hva mener du om Hammonds teorier?

Loading

Siste fra Blog

Denne websiden bruker informasjonskapsler til funksjonalitet. Ved å gå videre aksepterer du bruken av disse.  

Ikke glem