Av: Trond Andresen
Stortinget behandlet 17. juni et representantforslag fra Rødt om å legge ned veto mot EUs fjerde energimarkedspakke. De som stemte for var Frp, SV og R. Men mange var sjokkerte over at Sp, som gjentatte ganger har sagt at de er mot 4. energimarkedspakke, stemte mot forslaget.
– Er det viktig å få behandlet EUs fjerde energimarkedspakke i denne perioden, eller bør velgerne i valg få mulighet til å vite hva de ulike partiene mener om dette spørsmålet? spurte Sp-toppen. Arnstad understrekte også at partiet vil jobbe aktivt mot innføring av pakka, enten om den skulle komme til behandling i Stortinget i denne eller neste stortingsperiode.
(– Marit Arnstad i Nationen)
Hvorfor i all verden da stemme mot noe de klart er for?
I løpet av tre år har Senterpartiet gått fra en oppslutning på 13,5 prosent til 4,6 prosent på Norfaktas ferske måling for Nationen og Klassekampen. De har bidratt helt unødvendig til en prosess hvor de nærmer seg sperregrensa.
Sp har en “Hurdalsplattform” (avtale) med AP om at EØS-avtalen legges til grunn i regjeringssamarbeidet. La meg et øyeblikk være djevelens advokat (a la Espen Barth Eide, AP). Fra Hurdalsplattformen:
EØS-avtalen skal ligge til grunn for Norges forhold til Europa. Regjeringen skal jobbe mer aktivt for å fremme norske interesser innenfor rammene av avtalen, og handlingsrommet i EØS-avtalen skal tas i bruk med særlig vekt på å sikre nasjonal kontroll på områder som norsk arbeidsliv, energi og jernbane.
Espen Barth Eide vil nøye seg med første setning. Ethvert veto («reservasjon») mot ny lovgiving (en «rettsakt») fra EU, vil bryte med Hurdalsplattformens «EØS-avtalen skal ligge til grunn for Norges forhold til Europa».
Men djevelens advokat utelater da behendig at Norges rett til suverent å avstå fra å ta inn en ny rettsakt fra EU (veto/reservasjon), også er del av EØS-avtalen.
Sp har dermed ikke forplikta seg overfor AP til aldri å støtte bruk av EØS-avtalens reservasjonsrett! AP kan ikke hevde at det er brudd på Hurdalsplattformen hvis Sp hadde stemt for Rødts forslag om å reservere seg mot 4. energimarkedspakke. Regjeringssamarbeidet kunne bare ha fortsatt. Sp hadde dermed ingenting å tape på å stemme for, og svært mye å vinne. I stedet mumler de om at dette må bli en del av stortingsvalget -25. Og sitter nå igjen med 4,6% oppslutning.
Merk i tillegg at det står i Hurdalsplattformen – som nevnt over – at
«… handlingsrommet i EØS-avtalen skal tas i bruk med særlig vekt på å sikre nasjonal kontroll på områder som norsk arbeidsliv, energi og jernbane.»
«Handlingsrom», «nasjonal kontroll», energi. Sp skulle definitivt stemt for Rødts forslag om å reservere seg mot 4. energimarkedspakke, og det altså uten at AP kunne trukket seg fra regjeringssamarbeidet. I så fall ville det vært AP, ikke Sp som brøt den inngåtte Hurdalsavtalen.
Den eneste forklaringa som gjenstår, sett med mine øyne, er at Sp som et typisk parlamentarisk parti ikke skjønner betydninga av å mobilisere folket der ute. Og at de er redde for å få kjeft og trusler fra Storebror i regjeringa. I tillegg den typiske politiker- og rådgiver-frykt for kommentariatet i alle de store JA-mediene.
Jeg spurte 3. juli den klareste Nei til EØS-representanten i Sp, Sigbjørn Gjelsvik, om hvorfor de ikke stemte for, i FB-gruppa Stopp ACER–ut av EØS (som alle EØS-motstandere bør bli med i!).
I skrivende stund er ikke spørsmålet besvart.
