Jakten på den gode fiende

Av: VOX

Av alle menneskelige avverge-mekanismer står alltid “den gode fiende” øverst på menyen når noe ubehagelig skal bortforklares. Frykt og engstelse er viktige ingredienser. Men det er først og fremst en substansiell, menneskelig fiende som får folkets fulle oppmerksomhet og som kan kan henvise massene til kamp i “riktig retning”.

Verdens farligste mann

I skrivende stund er den desidert beste avverge-medisinen i så måte Donald Trump. Presidenten som ikke startet en eneste krig erklæres ikke bare som verdens farligste mann, men som tidenes trussel mot selveste demokratiet. Dette til tross for at han lydig fratrådte sin første presidentperiode selv om det ble avdekket grove valgsvindler fra utfordrernes side.

“Høyreekstreme folkefiender”

Dernest består fiende-vokabularet alltid av “trusselen fra høyre”. Og er du samtidig hvit i tapeten og glad i landet ditt og kulturen din, så er du intet mindre enn en potensiell, høyre-ekstrem folkefiende. Selv om du har vært sosialdemokrat hele livet. 

At det er mulig for folkevalgte politikere å tre så sprø antinasjonale argumenter og holdninger ned over hodene på befolkningen, viser at datamaskinen oppå skuldrene oppebærer en nærmest grenseløs tilpasningsevne.

Fellesmenneskelig opprinnelse

Historisk sett er dette velkjente strofer hver gang maktspirer vil opp og frem. Og som da bør påkalle vår særlig aktpågivenhet og oppmerksomhet. Men fenomenet har en felles menneskelig opprinnelse i det hverdagslige. Bibelens første menneske – Adam – skyldte umiddelbart på Eva etter at han stjal av frukten:  “Det var kvinnen Du ga meg som bød meg å spise”.

Kjent fra bygda

At bare to, eller kun få mennesker er nok, er ikke noe nytt. Vi kjenner det godt også fra de minste samfunn der behovet for den gode fiende er nyttig også for bygde-elitens markeringsbehov. Særlig i truende tider med samfunnsmessig oppløsning.

Vær utsøkt høflig

Intet er da bedre for anførerne enn at offeret mister fotfestet og flytter. Medisinen mot dette er rakrygget standhaftighet. Når dette irriterer flokklederne tilstrekkelig, mister de gjerne selvkontrollen og buser til slutt ut med at “de ikke vil ha noe med deg å gjøre”. Da svarer du utsøkt høflig at du gjerne kunne tenke deg en skriftlig bekreftelse så du kan føle deg helt sikker på vedkommendes muntlige løfte. Dette bare fordi du liker å være trygg. “Det er jo så mange som ikke holder det de lover i våre dager”.

Maktinstrument

Pr. nå er det altså hvite, konservative borgere som er fiende nummer en. Selv om litt historisk jødehat heller ikke er av veien som attåt-krydder. Og skulle du være så uheldig stilt at du husker bedre tider med stabil trygghet og fortsatt minnes begreper som husmor, far og kjernefamilien – ja da havner du tvert i den gode fiendeflokken – som i virkeligheten ikke er noe annet enn et nyttig instrument for maktkåte entiteter av alle slag som vil at folkene skal vende blikket mot noe annet enn deres egne bedrøveligheter.

Volksgerichtshof

Husk derfor at sladder, bakvaskelse, ondsinnet omtale & co viser deg at maktmennesker frykter at du skal vinne flere for ditt syn. Det viser også at dine meningers mot og substans er av et såpass brukbart kaliber at du har en fremtredende plass i dine tragisk, narrede medmenneskers bevissthet.  (“Kvifor talar dei slik om ein så høfleg, hjelpsam og go’hjerta person?”) Dette kan komme godt med dersom eliten faktisk til slutt ser på deg som så farlig oppegående at de til sist hanker deg inn til kommende dagers Volksgerichtshof.

https://no.wikipedia.org/wiki/Volksgerichtshof