Ritas berømte brev hoppes det bukk over i alle minneordene
For de som ikke er gamle nok til å vite hvem avdøde Westvik var, så kan vi gi et kort sammendrag: Westvik var antagelig best kjent som programleder for en rekke lettere underholdningsprogrammer på 1980-tallet, bl.a. «Lørdagssirkuset», «På hengende håret» og i 1985 som programleder for Melodi Grand Prix. Hun opptrådte til stadig i rikskanalen med alle slags ablegøyer.
Hyllesten til Westvik var nesten grenseløs ved hennes bortgang: VG siterer AKP(m-l) sin gamle leder i Trondheim, Sæmund Fiskvik, på at «Rita var et guddommelig scenetalent». Et litt underlig ordvalg fra en ateistisk marxist som Fiskvik, vil nok noen mene. Westvik beskrives også i VG av sin tidligere kollega Kari Kiil som «alltid forut for sin tid», «veldig idérik, kreativ og eksepsjonelt god til å koble mennesker sammen».
De er nok inne på noe: Westvik var dyktig til å dyrke drama og iscenesette seg selv.
Westvik skiftet imidlertid beite på slutten av 1980-tallet. Westvik var jo støttespiller for venstreradikalerne og hadde allerede vært leder for Aksjon Kvinnekultursenter (AKKS) og oppstarter av verdens første kvinneradio «radiOrakel» i 1982.
Og med en slik mediebakgrunn, solid forankring i venstresida og tidsmessige korrekte tanker om feminisme, så ble Westvik politisk rådgiver for AP i Sosial- og helsedepartementet i 1993, og i Utenriksdepartementet fra 1994 til 1996.
De mange andre omtalene i sammenheng med dødsfallet, i Nettavisen, Dagbladet, NRK og Adresseavisen, er meget like. Dels handler nok dette om allmenn journalistisk latskap og at mange av opplysningene stammer fra en NTB-melding. Men det er likevel helt påfallende at ingen av omtalene av Westvik nevner med ett ord den enkeltsaken hun utvilsomt fikk mest oppmerksomhet på: Brevet hun skrev til redaktør Kåre Valebrokk i Dagens Næringsliv (DN).
Westvik følte seg nemlig seksuelt trakassert under en tjenestereise til USA, hvor en av journalistene i avisen, Jarle Aabø, også deltok.
Nettavisen kalte det senere «en av datidens store presseskandaler».
Dagbladet kunne 17. desember 1995 publisere hele brevet som politisk rådgiver Westvik hadde sendt til redaktør Valebrokk.
Høydepunktene fra brevet er mange. Vi siterer gjerne litt:
«Det er godt mulig at Aabø synes det er særdeles stor stas å drikke meget. Siden det er et tema han interesserer seg særlig for, kan han jo gjøre rede for hvor mange tequilas han selv drakk allerede FØR søndagsmiddagen på «Bang» begynte? Kanskje han kan fortelle hvor tøff han var da han kalte vår ekspedisjonssjef Nygaard «en kjerring» fordi han ikke tok drinken i en slurk, slik Aabø selv gjorde? Kanskje han vil repetere historien om da han ble funnet naken utenfor hotellrommet sitt forrige gang da han var i Miami?
Han vil muligens uoppfordret fortelle hvor snerpete undertegnede var da responsen på å bli befølt uteble, eller da forsøkene på kraftfull fysisk tilnærming i baksetet i en taxi ikke ble så strålende mottatt.
La meg komme med et råd: Vær varsom med bruken av Aabø. Gi gutten et kurs i folkeskikk, og sett ham deretter til å dekke likestillingsspørsmål.»
Like etter denne kraftsalven så introduserte Westvik så et nytt ord i det norske språket, om Aabø: Testosteron-jypling!
Slikt er nok ikke akkurat vanlige formuleringer på Utenriksdepartementets brevpapir.
Jussprofessor Eivind Smith ved Universitetet i Oslo uttalte seg samme dag som brevet ble publisert i Dagbladet, hvor han sa at det var «misbruk av makt» og opplagt var en «hevnaksjon» fra Westvik.
Aabøs enkle forklaring var at Westvik var misfornøyd med pressedekningen fra DNs side.
Hvordan kan norsk presse utelate slike gullkorn i oppsummeringen av Rita Westviks virke?
Det har nok sin enkle forklaring. Pressen har sine helter og sine skurker. Det setter rammene for hva om skal sies og ikke sies. Westvik tilhørte den første gruppen med helter.
Men jo da, vi sier oss likevel helt enige i at Westvik var en foregangsskikkelse. Og det i bruken av sin kvinnelighet for å bane seg fram i verden. Koste hva det koste ville.
Hun foregrep jo til og med hele Meetoo-greia 22 år før det inntraff. Og hun skjønte makten i det å gjøre seg selv til et offer.
Det burde et sannferdig minneord om Westvik inneholdt.
