Av VOX
“…al Magt og Kraft samles her i denne Sal til Afgjørelse af Samfundets høieste og vigtigste Anliggender”, proklamerte Johan Sverdrup i 1872. Han holdt Stortinget frem som parlamentarismens høyeste mål. Alle regjeringer måtte således hente sin støtte i Karl Johans gate etter at det sto ferdig i 1866.
Moral
For mange kan det kanskje synes som om dette ideelle målet fortsatt ligger til grunn for regjeringens disposisjoner. Men realismen pipler nå frem hos stadig flere. Demokratiet er i stedet penetrert i en grad at de mest ihuga troende er i ferd med å ende på feil side av virkeligheten. For Sverdrup og hans idealistiske tilhengere glemte det viktigste momentet. Folkestyrets grunnlover er avhengige av god, gammeldags moral.
Politisk sveitserost
Tusenårige tradisjoner via Platon, Sokrates, Kristus & co bygget opp under ideen om hva som er galt og hva som er rett. I samme øyeblikk som disse normer for akseptabel adferd forkastes, er hele demokratiet blitt en politisk sveitserost der alt omgås med den største selvfølgelighet. Av en maktelite hvis eneste mål er å forvalte sine egne og sine venners interesser.
Norge avvikles fortløpende
Hele systemet er nå så rigget at selv Grunnloven i praksis er fjernet fra det såkalte demokratiets hinderløype. Det ser vi dagstøtt når vindkraft skal bygges i strid med lovene, Norge gir støtte til fremmede land i deres kriger og de styrende avgir både land og gigaformuer til fremmede nasjoner. For ikke å si gir selv vår makt og selvstendighet vekk til det nye “fjerde rike”. Ja hele befolkningen ser ut til å byttes ut. Uten å spørre velgerne. Johan Sverdrups Norge avvikles fortløpende på bakrommene.
Middelalderen
Vi er nå på god vei tilbake til middelaldersk føydalisme der føydalherrer så på folket som rene slaver. Kun samstemmige vasaller ble gitt underliggende makt til å slå ned alle motsigelser med våpen i hånd. I realiteten nulles innbyggernes innflytelse i skrivende stund vedvarende ut. Vi er for Norges del på vei tilbake til tiden før 1814. At få våkner før det er for sent skyldes medie-vasallene som for en stor del er eid og styrt av globale konserner som BlackRock (Schibsted) og A-Media. Disse serverer en fortelling om at det er til beste for oss å bli styrt av andre. Slik vi tidligere hadde det under danskene, svenskene, tyskerne og nå EU/USA.
Makt for all fremtid
I realiteten har to partier sikret seg evig makt. Samme som i USA. De velger selv ut sine representanter. Ja nå kan man heller ikke lenger velge å stryke enkelte av de representantene som for ordens skyld står oppførte på listene. Disse kan nå bare strykes og flyttes av en mindre elite som kun ser seg tjent med rene medløpere. Og skulle noen av disse våkne og ønske å stifte et nytt parti, blir nå terskelen for inntreden i maktens tinder gjort uoverstigelig høy fra 1. januar neste år. Maktapparatet sikrer sine grenser for all fremtid.
Makt korrumperer
Vi er vitner til en korrumpert maktelite som ikke under noen omstendighet vil miste kontrollen over de brysomme undersåttene. Og her er vi trolig ved kjernen til all menneskelig maktutfoldelse. Selv tilsynelatende idealister ser ut til å konvertere til økende maktvilje med en gang de gis større autoritet. Lord Acton skrev i 1887 at “all makt korrumperer, og full makt korrumperer fullstendig”. Han la til at “alle mektige menn blir dårlige mennesker”. I dette ligger vel at de må gå krokveier for å beholde makten.
Reise kjerringa
Selv Bibelen sier: “det ene mennesket styrer over det andre og volder ham ulykke”. Og videre – “ikke skal en bygge og en annen bo”. Det var slike tanker som høyst trolig preget mange av våre tidligere landsmenn. Og som fremadskridende beveget dem til å gi rettferdigheten en ny sjanse etter hundrevis av år med despotiske konger og deres logrende oligarker. Rasjonell tenkning viser oss klart at vi beveger oss tilbake til slike tilstander som vi i 1905 var villige til å ofre livet for å bli kvitt. Fremtiden ser ikke lovende ut, men det krever av oss at vi reiser kjerringa. Som etter gammel norsk tradisjon betyr å reise seg opp etter å ha falt i skibakken. Med andre ord ikke å gi opp.
