Av: Simone
Fengslingen av Julian Assange er en krigshandling mot alle frie og ærlige journalister, og folkets demokratiske rett til å få vite om myndigheters kriminelle handlinger. Ytringsfrihet og demokrati er blitt en dårlig vits. Myndigheter og de som kontrollerer hovedstrømsmedia, nører oppunder myten om at folket får åpen og ærlig informasjon, mens de selv bidrar til det motsatte.
I en dokumentar som er publisert nedenfor, har John Dundar som er en granskende journalist fra Tyrkia, sporet opp to nøkkelvitner til en av hendelsene som Assange avslørte i 2010. John Dundar er forfulgt av tyrkiske myndigheter for sin avslørende journalistikk.
Han publiserte en video som viser tyrkisk etterretning som smugler våpen til jihadister (bl.a IS) som kjempet i Syria. Nå lever Dundar i eksil i Tyskland.
Julian Assange publiserte tusenvis av klassifiserte militære dokumenter fra USA´s krigføring i Afghanistan og Iran, som avdekket drap på 15.000 sivile. Av den grunn var Assange tiltalt for brudd på spionasjeloven. Det var første gang denne loven ble brukt mot en publisher i Vesten.
USA kalte Assange en «high-tech» terrorist for å lekke hemmelige dokumenter. Drapet på sivile i Irak kalte de amerikanske myndigheter for «sikkerhetsmord».
Nøkkelvitne 1 Sajad Salah Mutashar, er en ti år gammel gutt som overlevde angrepet fra det amerikanske militæret 12. juli 2007. Han kom kjørende med sin far og sin tre år gamle søster den nevnte dagen. Gatene var tomme, og det skulle vise seg å bli farens siste kjøretur. Familien hadde vært og besøkt guttens onkel, og var på vei hjem.
Ethan McCord – nøkkelvitne 2 og soldat i den amerikanske krigen, var utplassert i Bagdad i Irak. Ethan kunne fortelle at en av deres enheter sjekket ut et område hvor de søkte etter våpen, den samme dag 12. juli 2007. På kamera vises det mennesker som gikk ute i gatene, ikke truende på noe vis. De så en kar tittet rundt hjørnet med en langlinse kamera. Ethan lot seg merke at skytteren i Apache-helikopteret var triggerhappy i sin kommunikasjon. Skytterne ser ofte ikke hva som faktisk skjer på bakken, og de ser ikke fullt ut resultatene av hva de gjør. Det er som et videospill. Apachehelikopteret åpnet ild med 30mm maskinkanon mot fredelige mennesker på bakken.
Sajad forteller videre at de hørte skudd framfor seg. En venn forsøkte å stoppe dem, men siden familien var nesten hjemme ville ikke faren stoppe. Inntil de møtte døde, brente lik på veien. Et vitne fortalte at et av ofrene var en journalist som tok bilder med kamera sitt. Som et godt medmenneske gikk faren ut av bilen for å plukke opp et av likene.
Apachene gir tydelig feilinformasjon til sin sersjant, som gir autorisasjon til angrepet. De sier bl a at det er en svart Bongo truck, selv om det åpenbart er en minivan. Grunnen til at Apachene sier dette, er fordi de tidligere denne dagen ble angrepet av en svart Bongo truck, noe de deretter utnyttet for å få autorisasjon til å angripe noe helt annet. Apachene unnlater i tillegg å informere om at det er tydelig å se på kamera at det sitter barn i bilen.
I angrepet døde Sajads far momentant. Sajad forteller at han var redd og forstod ikke hva som skjedde. Derimot forstod han på et sekund at hans far var død da han ramlet inntil Sajads skulder. Hans søster var kun tre år. Hun var truffet i tinningen, og det rant blod da hun gled ned på gulvet i bilen. Sajad fant en klut og tørket av blodet som rant fra hodet hennes mens han selv lå nede.
Ethans tropp ble tilkalt. Det første som møter dem, er synet av fire kadavre på et hjørne, som ikke lenger var mulige å identifisere. De var mer som spredte kjøttstykker.
30mm maskinkanon er vanligvis benyttet til «armor piercing». Man bruker vanligvis ikke slike kalibre på mennesker, fordi det er «overkill».
Ethan forteller at det luktet røyk, blod, urin og avføring. Han hørte et barn gråte desperat. Som faren, ble Ehtan øyeblikkelig trukket til lyden, og gikk for å undersøke. Der så han en jente sitte på passasjersete med sår på magen. Hun hadde glassplinter i øynene. Ved siden av henne satt en liten gutt på gulvet, med hodet lent inntil sete. Det så ikke ut som han pustet. Gutten hadde sår på høyre side av hodet som var ganske åpent, dem kunne se beinfragmenter fra hodet pluss at han hadde kutt flere steder på kroppen. Ethan trodde den lille gutten var død. I førersete kunne man se en person som man kunne konkludere med at var faren fordi han lå over barna på en måte for å skjerme dem fra det som skjedde.
Etter at Ethan hadde hentet den lille jenta, trodde Sajad at han var blitt forlatt. Sajad var truffet i magen og i armen, men kunne ikke føle noen ting. Hele verden endret seg der og da.
Ethan forteller at han fikk en rar følelse av at han måtte tilbake til bilen. Da han så på den lille guttens ansikt, tok gutten et anstrengt pust. Ethan løp til passasjersiden og grep tak i den lille gutten og løp av gårde med han. Ethan prøvde å berolige gutten med snakk, da deres øyne møttes ett øyeblikk. Ethan ble lettet da han så at øynene til Sajad var åpne, men i samme sekund rullet øynene bak og den lille kroppen ble slapp. Ehtan trodde at gutten døde der og da. Ethan stoppet og la Sajad så forsiktig han kunne inn i Bradley´n og satt med den lille gutten et øyeblikk og sa stille til seg selv at han var lei seg. Da Ethan så på gutten så han sin egen sønn. På det tidspunktet forteller Ethan at han var trøtt av å se all den meningsløse ødeleggelsen. Ethan var dekket av blod og hadde lyst til å rive av seg huden for å fjerne blodet fra den lille gutten.
Ethan kan fortelle at dette var en typisk dag. USA skjøt og drepte sivile hver eneste dag. Pr idag har hele åtte soldater fra Ethans enhet begått selvmord.
Sajad ønsker rettferdighet. Fakta foreligger. Men hvor er myndighetene, loven? Ingen holder noen ansvarlig. USA kommer, skyter og dreper akkurat som det passer dem, uten konsekvenser. Samtidig blir journalisten som avslørte at USA skjøt og drepte sivile daglig, fengslet for å avsløre den grufulle sannheten.
På grunn av forfølging og fengsling av varslerne, mener John Dundar at dagens journalister ikke våger å nærme seg slike farlige saker og medier har unngått problemer angående intelligensoperasjoner.
Ovennevnte historie skulle forties for enhver pris. Hva mer har myndighetene i Vesten på samvittigheten? Hvor langt er de villige til å gå? Så lenge MSM hjelper myndigheter med å tåkelegge og hemmeligholde kriminelle handlinger, legger MSM grunnlaget for at overgrep mot menneskeheten tillates. MSM var en gang til for folket, men er på få år blitt gjennomkorrumpert. Deres konsekvente løgn og tåkelegging i maktens tjeneste, viser at de har snudd seg mot oss. De er ikke ærlige og maktkritiske lenger, men tolererer og skjuler forræderske handlinger begått av presumptivt ansvarlige myndigheter som i utgangspunktet skal tjene folket, handle på vegne av oss, og ivareta vår velferd, sikkerhet og moralske verdier. Er de lenger våre myndigheter? Hvem og hva jobber de egentlig for?
