Israelske fly angriper Jemens oljeinfrastruktur

For 2 dager siden gjennomførte houthiene i Jemen sitt første dødelige droneangrep mot Israel. Nå har Israel svart med sine første rakettangrep mot houthiene noensinne. Jemens største havn er nå fullstendig oppslukt av flammer.

🚨 Breaking: In response to the Yemeni drone attack on Tel Aviv, dozens of military sites in Yemen are being attacked by Israeli 🇮🇱 planes right now 👇

Fun fact: The distance between Israel and Yemen is greater than the distance between Israel and Iran… pic.twitter.com/JZc2UUDaCZ

— Dr. Eli David (@DrEliDavid) July 20, 2024

Bakgrunn for forholdet mellom Israel og Jemen

Forholdet mellom Israel og Jemen har historisk sett vært preget av spenning og fiendtlighet, noe som i stor grad skyldes bredere regionale dynamikker og geopolitiske konflikter. Jemen, et arabisk land som ligger på sørspissen av Den arabiske halvøy, har tradisjonelt sluttet seg til den arabiske verdens holdning mot Israel. Dette var særlig tydelig på midten av 1900-tallet, da Jemen deltok i den kollektive arabiske innsatsen mot Israels opprettelse og påfølgende politikk. [0, 1, 2]

Fiendtligheten ble forsterket av at Jemen deltok i flere kriger mot Israel, blant annet ved å sende tropper for å kjempe sammen med andre arabiske nasjoner under sentrale konflikter: som den arabisk-israelske krigen i 1948 og Yom Kippur-krigen i 1973. I løpet av flere tiår forble de diplomatiske forbindelsene mellom de to landene ikke-eksisterende, og Jemen nektet å anerkjenne Israel som en legitim stat. [3, 1]

De siste årene har interne uroligheter i Jemen — forverret av en brutal borgerkrig som startet i 2014 — gjort det enda vanskeligere å få til et diplomatisk samarbeid. Den pågående konflikten involverer flere fraksjoner og utenlandske intervensjoner, noe som gjør det vanskelig for Jemen å fokusere på eksterne relasjoner. Til tross for skiftende allianser i deler av Midtøsten etter normaliseringsavtalene mellom Israel og flere arabiske stater under Abraham-avtalen, har det ikke vært noen indikasjoner på at lignende tilnærminger er nært forestående mellom Israel og Jemen. [4, 5, 6]

Detaljer om angrepet på Jemens oljeinfrastruktur

I et dristig og svært kontroversielt trekk iverksatte det israelske militæret en rekke koordinerte angrep rettet mot Jemens oljeinfrastruktur. Operasjonen, som ble utført med stor presisjon, besto av avanserte jagerfly og droner som navigerte gjennom Jemens luftrom for å nå frem til viktige oljeanlegg. Øyenvitner rapporterte at de hørte høye eksplosjoner da missiler traff flere oljeraffinerier og oljelagre i Marib- og Shabwa-provinsene. [7, 8, 9]

Angrepet var først og fremst rettet mot å lamme Jemens kapasitet til å produsere og eksportere råolje, som er en viktig inntektskilde for den hardt prøvede nasjonen. Satellittbilder etter angrepet avslørte omfattende skader på rørledninger, prosesseringsenheter og lagertanker. Branner raste i timevis etter de første angrepene, og sendte tykke, svarte røykskyer opp mot himmelen, noe som bidro til å forverre miljøproblemene. [10, 11]

De første vurderingene tyder på at det vil ta måneder, om ikke år, før Jemen har gjenopprettet oljeproduksjonen fullt ut. Dette angrepet har ikke bare forsterket de geopolitiske spenningene i en allerede ustabil region, men truer også med å forverre den humanitære krisen i Jemen ved å destabilisere den skjøre økonomien ytterligere. Det internasjonale samfunnet har uttrykt dyp bekymring over denne opptrappingen og oppfordret til umiddelbar nedtrapping. [12, 13, 14]

Angrepets innvirkning på Jemens økonomi

De israelske styrkenes nylige angrep på Jemens oljeinfrastruktur har hatt dyptgripende konsekvenser for den allerede sårbare jemenittiske økonomien. Oljeeksporten utgjør en betydelig del av Jemens inntekter, og ødeleggelsen av viktige anlegg har drastisk redusert landets evne til å generere inntekter. Dette tapet er spesielt ødeleggende med tanke på at Jemen allerede sliter med alvorlige økonomiske utfordringer, blant annet utbredt fattigdom og arbeidsledighet, som har blitt forverret av den årelange konflikten. [15, 16]

De umiddelbare konsekvensene er blant annet skyhøye drivstoffpriser i landet, noe som fører til økte kostnader for transport og varer. Dette inflasjonspresset legger ytterligere press på hverdagen til jemenittiske borgere som sliter med å ha råd til grunnleggende nødvendigheter. I tillegg fører avbruddet i oljeproduksjonen til reduserte valutainntekter, noe som er avgjørende for å kunne importere viktige varer som mat og medisiner. Den resulterende mangelen på disse kritiske forsyningene truer med å forsterke den humanitære krisen i Jemen. [17, 18, 19, 20]

I tillegg vil investorenes tillit sannsynligvis synke på grunn av økt oppfatning av ustabilitet og risiko, noe som vil avskrekke sårt tiltrengte utenlandske investeringer. De samlede effektene svekker Jemens økonomiske motstandskraft og hindrer alle utsikter til bedring eller gjenoppbygging i nær fremtid. Samlet sett undergraver dette målrettede angrepet en allerede hardt prøvet økonomi betydelig, og skyver Jemen nærmere økonomisk kollaps. [21, 22]

Internasjonal respons på Israels militære aksjoner i Jemen

Den internasjonale responsen på Israels militære aksjoner rettet mot Jemens oljeinfrastruktur har vært rask og mangefasettert. Viktige globale aktører, inkludert FN, verdens stormakter og regionale organisasjoner, har uttrykt varierende grad av bekymring og fordømmelse. FNs sikkerhetsråd innkalte til krisemøte for å drøfte opptrappingen, og flere av medlemslandene oppfordret til tilbakeholdenhet og overholdelse av folkeretten. [23, 24, 25]

Humanitære organisasjoner uttrykte bekymring over potensielle forverringer av Jemens allerede alvorlige humanitære krise, og understreket at angrep på kritisk infrastruktur kan føre til katastrofale konsekvenser for sivilbefolkningen. [14]

Israels vestlige allierte anerkjente kompleksiteten i den regionale sikkerhetsdynamikken, men oppfordret samtidig til deeskalering og dialog. EU kom med en uttalelse der de understreket viktigheten av å beskytte sivile liv og infrastruktur i konfliktområder. Samtidig reagerte landene i Midtøsten sterkt; land som Iran fordømte angrepene som aggressive handlinger som destabiliserer en allerede ustabil region. [26, 27, 28]

Diplomatiske kanaler ble fulle av oppfordringer om mekling. Flere nasjoner tilbød seg å megle i fredssamtaler med sikte på å løse de underliggende spenningene som lå til grunn for de militære aksjonene. Da verdens ledere tok tak i dette nye brennpunktet i Midtøstens geopolitikk, var det en unison oppfordring til alle involverte parter om å prioritere diplomatiske løsninger fremfor militære konfrontasjoner for å sikre regional stabilitet og fred. [29, 22]

Kilder: