Av: Johs. Pedersen.
I dagens Norge finnes det en forestilling om at folk nå til dags er mye mer opplyst enn sine forgjengere. Det påstås at tidligere generasjoner var kunnskapsløse og fordomsfulle. De visste angivelig lite om verden og andre kulturer. Dette altså i motsetning til vår egen fortreffelighet.
En måte å se hva folk mente tidligere, er å lese i de daværende kunnskapsverker, slik som leksika.
Salmonsens Konversationsleksikon er på 19 bind. Det ble utgitt i København fra 1893 til 1911 og var en samproduksjon i Norden med over 200 fagfolk. Det første av sitt slag og var i bruk frem til 1930.
I det finner man ganske andre konklusjoner om hva islam er enn den offisielle versjonen som fremheves i pressen og i massemediene. Salmonsens Konversationsleksikon opplyser nemlig om følgende: I sin morallære så sto Muhammed på samme trinn som samtidens hedninger. Han forkynte at kvinnene var underlegne mannen og ville ha polygami, noe som har skapt en skjebnesvanger fornedrelse av orientens kvinner.
Videre blir profetens person gjenstand for følgende bedømmelse:
«Hans barokke, næsten brutale Fremstilling af de Glæder, der vente de i Kjødet opstandne for troende i Paradiset kiølige Haver med de evig jomfruelige Huris (Koranen LVI, 11-38), giver ingen særlig gunstig Forestilling om Profetens moralske Standpunkt.»
For å få litt klarhet i forskjellene i synet på islam gjennom tidene, så har jeg forsøkt å trekke ut en del punkter av leksikonets framstilling. Jeg har modernisere språket uten å endre innholdet. Her er i alle fall noe smakebiter som vi sjelden ville ha gjenfunnet i dagens skolebøker eller leksika:
- Det finnes en tro på et evig liv etter døden og skjebnen avgjøres ved dommens dag. Den muhammedanske teologi har brukt mye tid på å få selvmotsigelser i harmoni med hverandre:
- Menneskes frie vilje er den logiske forutsetning for ansvarlighet og er vektskålen for lønn eller straff i himmelen.
- Men skjebnen er forutbestemt.
Hvorfor skal da den troende stå til ansvar? De lærde har kommet til at skjebnen er forutbestemt i hovedsak, men at individet står ansvarlig for sine valg i enkeltsaker. Selv om resultatet uansett vil bli det samme.
- Om nytelsen av vin uttaler Koranen seg temmelig svevende; et sted sies det at vinen er både god og ond, men et annet sted er vinen djevelens verk. De har fortolket dette som et absolutt forbud. Men i praksis er det intet forbud.
- Omskjæring er en seremoni og betraktes som en forbindelse med religionen, men den praksisen nevnes ikke med ett ord i Koranen. De rituelle forskrifter har kommet senere.
- Muhammed hevdet at hans forkynnelse var en videreføring av og avslutning på Det gamle og Det nye testamentet. Men han hadde bare en overfladisk og en forvirret kunnskap om disse bøkene.
- I starten søkte Muhammed å vinne til seg jøder ved at de skulle be mot Jerusalem. Men da dette ikke nyttet, slo han om og ble deres fiende.
- Det er barokke gleder som ventes i kjødets oppstandelse. Et paradis med evige jomfruer. Slikt gir ikke en gunstig forestilling om profetens moralske standpunkt. Men det har nok sin hensikt med disse fristelsene; det gjør fremmede folkeslag mer mottakelig for troen.
- Men den islamske kultur stagnerte. Som en trøst for den sørgelige erkjennelse av at islam viste seg å være den vestlige kultur underlegen søkte man til drømmerier om fremtiden og det ble til fanatiske spekulasjoner om verdens undergang. Men de vil ha oppreisning allerede i denne verden og kan ikke nøye seg med det bevisstheten om at de troende skal gå rett inn i paradiset, mens helvetes flammer venter på de andre.
****
Dette som jeg siterte overfor, ble skrevet i en tid da islam var ansett som kjettersk og profeten som falsk. Religionen i de nordiske land var kristendommen. Det Ottomanske rike ble på sin side kalt Europas syke mann. Forfallet der hadde vart i flere hundre år. Stormaktene etablerte kolonier rundt om i verden. Europa hadde gått igjennom renessansen, oppdaget Amerika og funnet sjøveien til India. Så kom Opplysningstiden og senere Den industrielle revolusjon.
Imidlertid så skjedde intet av dette i de muslimske landene. De levde som før og tok ikke del i utviklingen. Dern manglende historiske utviklingen i den muslimske verden var åpenbar for alle som undersøkte saken.
Kontrasten mellom synet på islam som en finner i Salmonsens konversationsleksikon og det som er hegemonisk i dagens Norge er påfallende. Antagelig ville en del personer i dag mene at synspunktene som tidligere var en vanlig del av leksikalsk kunnskap er direkte støtende, ja kanskje til og med hatkriminalitet.
En leser av leksika, både de gamle og de nye, skal være helt grenseløst naiv for å mene at overgangen fra det ene til det andre synet på islam handler om fakta, logikk og kunnskap.
