Av: Christen Krogvig.
Når det gjelder statsgjeld er fokuset ofte på absolutte tall. Det som betyr noe er imidlertid gjeld målt som andel av verdiskapningen og rentekostnadene målt som andel av statens inntekter.
Ifølge tallene fra Federal Reserve Bank of St. Louis utgjorde den føderale statsgjelden kun 31 prosent av USAs BNP (verdiskapningen) i første kvartal 1981 da Ronald Reagan tiltrådte. Da han takket av første kvartal 1989 var gjelden økt til 50 prosent av BNP. Bill Clinton satt i Det hvite hus fra første kvartal 1993 til første kvartal 2001. I denne perioden falt USAs føderale statsgjeld fra 63 prosent i første kvartal 2001 til 55% da han gikk av i første kvartal 2001. Obama var president etter Finanskrisen i USA. Under han styre økte gjelden fra 77 prosent til 103 prosent. Under Trumps ledelse økte gjelden fra 103 prosent i første kvartal 2017 til 107 prosent i første kvartal 2020. I løpet av første kvartal 2020 var det et dramatisk byks i gjelden fra 107 til 133 prosent. Årsaken var enorme utgifter under Covid-krisen samtidig som BNP falt som følge av nedstengningene.
Biden tiltrådte i første kvartal 2021. Da utgjorde gjelden 125 prosent av USAs BNP. I løpet av tre år frem til første kvartal 2024 falt gjelden til 122 prosent av USAs BNP. Ved første øyekast kan det se ut til at Biden har hatt en heldig hånd med økonomien.
Men i virkeligheten har USA hatt enorme underskudd under Bidens ledelse. Fallet i gjeld, mål som andel av BNP, har dels sammenheng med at BNP vokste raskt i gjeninnhentingen etter Covid etter hvert som nedstengningen av samfunnet ble reversert. (Samme skjedde i siste del av Trumps periode.)
Dertil steg inflasjonen markert under Biden. Når inflasjonen er høy er den nominelle veksten i BNP høy. Høyere priser kan gi økt nominelt BNP selv i perioder da reelt BNP faller. Nominelt BNP tar ikke hensyn til at prisene øker. I samfunn med veldig høy inflasjon vokser verdiskapningen målt i lokal valuta enormt raskt. Selv om folks kjøpekraft faller. Man produserer ikke nødvendig vis mer. Det er prisene på det man produserer som øker.
USA har nå et enormt budsjettunderskudd. Uten finanskrise og uten Covid. Ifølge nettsiden US Debt clock.org er USAs føderale skatteinntekter nå 4 950 milliarder dollar (siste 12 mnd). Nettsiden hevder at den amerikanske statens utgifter er 6 960 milliarder dollar. (Dette er tall som er litt høyere enn de offisielle, men de skal være mer dekkende.) Underskuddet er således 2000 milliarder dollar. Dette tilsvarer hele 7 prosent av BNP (verdiskapningen). Hva verre er, er at statens inntekter kun dekker 71 prosent av utgiftene!
Hele 18 prosent av statens inntekter går nå til å betale renter. Den amerikanske staten har lånt penger da rentene var lavere enn nå. Gjennomsnittlig netto rente er nå på 2,5 prosent. Den amerikanske staten betaler i øyeblikket 5,24 prosent for å låne nye penger i et halvt år. Gammel gjeld må med andre ord fornyes til langt høyere renter. Skulle gjennomsnittsrenten stige til 5 prosent vil renter alene spise opp hele 36 prosent av statens inntekter. Hvis alt annet var likt ville underskuddet på statsbudsjettet øke til 2 900 milliarder dollar. Statens inntekter ville da kun betale for 63 prosent av statens utgifter. Og dersom markedene mister troen på at USA noen gang vil kunne gjøre opp for seg vil rentene stige ytterligere. Med 10 prosent gjennomsnittlig rente ville statens inntekter kun dekke 51 prosent av statens utgifter …
Økonomer har spådd en statsfinansiell krise i USA i mange år. Jeg skal være varsom med å hevde bombastisk at en slik krise kommer. Og enda mer varsom med å spå med sikkerhet når dette kan skje. Men så vidt jeg kan se ser det svært mørkt ut.
Dersom USA virkelig opplever en statsfinansiell krise vil det antagelig resultere i betydelige skatteøkninger, dype budsjettkutt og meget høy prisvekst. Resultatet kan bli en mer dramatisk, og langt mer langvarig, krise enn Finanskrisen.
