UDI sin meget tvilsomme prioritering
Illustrasjonsbilde.

UDI sin meget tvilsomme prioritering

Hva gjør UDI normalt når de gir avslag på opphold eller trekker tilbake?

Av: Ola Nordmann

En NTB nyhet gjengitt på Document.no: «Palestinere vant i lagmannsretten og får beholde norsk statsborgerskap» reiser en del spørsmål om hvordan UDI (Utlendingsdirektoratet) prioriterer. Saken som omtales burde få konsekvenser i form av oppsigelser i UDI, hvis de faktiske forhold er slik som NTB gjengir i melding. (NTB eller dommerne i lagmannsretten har i alle fall rotet med årstall i saken) Uansett må det ryddes opp i UDI slik at de faktisk tjener sin arbeidsgiver som er det norske folk og stat.

Saken er at et ektepar som har bodd i Norge i 34 har fått innvilget norsk statsborgerskap i 2007 som ble begjært trukket tilbake i 2016 grunnet feilaktige opplysninger, nå får beholde statsborgerskap, fordi UDI allerede ved inngåelse visste om at opplysninger var feilaktige. Ut i fra dommen har ekteparet handlet i god tro, i motsetning til UDI.

Spørsmålene som naturlig kan stilles:

1. Hvorfor ble de innvilget statsborgerskap av UDI når UDI satt på opplysninger som tilsa at de ikke kvalifiserte for norsk statsborgerskap? (Her burde jo ansvarlig sjef fått sparken samt stikkontroll i andre saker som denne personen har hatt befatning med)

2. Hva skjedde etter 2016 da de mistet statsborgerskap og beskjed om å forlate landet?

3. Hvorfor prioriterer UDI slike gamle saker der UDI åpenbart har gjort feil, hvis man antar at ekteparet har opptrådt lovlydig i alle fall 16 år i Norge?

Litt bakgrunn til spørsmålene jeg stiller er at i april i år kunne UDI melde at de henla over tusen saker der asylsøkere er mistenkt for juks.  Hvis dette er gjengitt korrekt innebærer dette folk som ennå ikke har fått innvilget norsk statsborgerskap. 900 personer de siste 6 år har fått ny oppholdstillatelse, på tross av at de tidligere har fått trukket tilbake oppholdstillatelse på grunn av juks.

«Kun 78 personer er sendt ut av Norge på grunn av asyljuks i løpet av de siste seks årene. Årsaken til at mange får ny tillatelse er at regelverket når det gjelder hvem som må forlate Norge på grunn av juks, er gjort mindre strengt de siste årene»

Her kan man saktens spørre hvilken regjering som er ansvarlig for å tillate juks?

Hvorfor bruker UDI sine ressurser på å forfølge en sak med noen som har opptrådt lovlydig i 16 år, i stedet for å prioritere saker der man kan forhindre opphold og tilhørende sosiale goder bekostet av fellesskapet på folk man mistenker å jukse seg til dette? Prøver UDI bevisst å finne tvilsomme saker å forfølge? (F.eks. Takako saken i 2022).

Hva gjør UDI normalt når de gir avslag på opphold eller trekker tilbake? Følger de opp, eller antar de at folk som ikke får innvilget oppholdstillatelse etter flere års botid reiser hjem frivillig? Blir beskjed gitt til politiet eller NAV?

Hadde man ført Norgesdemokratene sin politikk i Norge hadde ikke dette vært saker i det hele tatt verken UDI, politiet eller rettsvesenet. Da hadde man spart inn ca. 20-30 milliarder kr årlig som ny-innvandringen koster det norske fellesskapet. Norgesdemokratene vil ta imot ca. 0 nye asylsøkere/«flyktninger» i året. For de som allerede har kommet vil vi ha minst 20 års botid og plettfri vandel før man kan søke om statsborgerskap. Ingen får asylsøkere får vandre fritt i samfunnet før oppholdstillatelse er gitt. Utenlandske statsborgere som blir dømt for kriminelle handlinger skal sporenstreks til lukket mottak til permanent utreise kan gjøres.

Loading

Siste fra Blog

Denne websiden bruker informasjonskapsler til funksjonalitet. Ved å gå videre aksepterer du bruken av disse.