Av: Johs. Pedersen
I dag får alle i Norge hele tiden vite at alle mennesker er like. Finnes det faktiske forskjeller så skyldes det undertrykkelse, rasisme osv. Denne påstanden har nærmest karakter av et religiøst dogme som ikke kan betviles. Men hvis en leser blar litt i gamle oppslagsverker så finner en ganske andre svar på om grupper er like eller ikke.
For egen del har jeg lest i Salmonsens Konversationsleksikon som er på 19 bind. Det ble utgitt i København fra 1893 til 1911, og var en samproduksjon i Norden med over 200 høyt kvalifiserte fagfolk. Det var første av sitt slag og var i bruk frem til 1930.
Konversasjonsleksikonet legger klart til grunn at folkegrupper er forskjellige, ikke like. Og tar dermed grep for å beskrive og karakterisere så godt som mulig folkegruppen afrikanere på best mulig vis for sine lesere.
Fremstillingen i leksikonet viker i noen grad fremmed fra dagens, både i form og innhold. La meg komme med ett sitat for å illustrere poenget: «Afrikanere har modbydelige ammonikalske Uddunstninger, der virker i høi Grad frastødende på Europæerne i deres Omgang med de sorte.»
Jeg har følgelig modernisert språkets form uten å forringe innholdet. Her er i alle fall noe smakebiter som vi sjelden ville ha gjenfunnet i dagens oppslagsverk:
«De er øyeblikksmennesker og lever kun for den dag i dag og bekymrer seg hverken for fremtiden eller fortiden. Deres karakter likner i mange punkter på barnets. De er i det hele stemningsmennesker, hos hvem fantasien er veier tyngst. Et grunntrekk i deres temperament er munterhet, men det kan plutselige slå over i det motsatte. Også fra deres fantasi utspringer pyntesyke og forfengelighet. Der gir også sitt utslag i deres tilbøyelighet til larmende skuespill og dans. I denne stemning er de i stand til at forglemme alle sorger og lidelser.»
«Deres åndelige energi har en viss godmodighet, ja blidhet til følge. Men likeså godmodig han er overfor sin venn, likeså hensynsløs og grusom er hans ferd over hans fiende, om enn indianerens raffinerende grusomhet er han fremmed.»
«Afrikanerens liv beveger seg i stadige motsetninger, lettferdig og lystighet veksler med fortvilelse og overspente forhåpninger med dødelig angst, lettsindig ødselhet med overdreven gjerrighet.»
«Deres åndelige evner likner også barnets, hans etterlignesessevne er stor, men når det kommer til en selvstendig tanke står han kun på et lavt trinn. Afrikaneren er i de første år av sin utvikling det hvite barn overlegen, men på et visst punkt står det stille og bli på det samme sted hele livet igjennom.»
«De lærer seg lett fremmede språk, men sansen for tall er kun på det lave stadiet, dog viser de i handelssamkvem stor sluhet og list. De lar seg vel tilpasse, men sjelden virkelig blir oppdratt.
Afrika har et ustabilt klima og det kan forekomme lange tørkeperioder, med det resultat at mange dør av hunger. De har regnmakere, men den praksis kan være likeså livsfarlig som innbringende. Har han mottatt betaling og ikke leverer, kan han ende som offer for stammens raseri.»
«Som følge av det klima de bor går de som regel nakne, hals armer og ben pyntes med prydelser slik som snorer av glassperler eller jernringer. De gjennombore ører og lepper og forsyne dem med smykker.»
«Han kan ta seg så mange hustruer som han kan ernære, dess flere han har jo mer ansett blir han. Konene må kjøpes og de regnes ikke som personer, men en ting som kan omsettes. Dør en mann så tar eldste sønnen over kvinnene, om han ikke har en sønn så blir det en annen mannlig slektning. De lever i stammer der høvdingen hersker like så uinnskrenket som asiatiske despoter.»
«De tror på et liv etter døden og har en ærefrykt for avdødes ånder, de gir dem mat og slakter slaver under begravelser.»
«De tror mer på onde ånder enn gode. Deres tro er uten praktisk betydning, da de ikke har et sted for kultus eller ofringer. Deres religiøse bestrebelser dreier om å avverge onder makters innflytelse. De eksisterer ikke i den synlige verden, men de har en kraft til å ta en gjenstand i besittelse og bo i den. Da kan den gjenstanden bli farlig for mennesket og kun trollmenn har kraft til å hemme eller uskadeliggjøre.»
«Når de ærer et tre eller en stein er det ikke gjenstanden selv, men ånden som bor i den.»
Kontrasten mellom de sitatene jeg har kommet med overfor og det synet som dominerer vårt samfunn i dag er helt påfallende. Noen vil vel til og med mene at det er noe moralsk galt å peke på at de som skrev leksika tidligere har skrevet dette.
Det er jo forskjellene i væremåte til menneskene som fremheves. Likhetene blekner. Lillebjørn Nilsens påstand om at forskjellene bare er utenpå blir, sammenholdt med leksikonet, rent tøv.
I tillegg er leksikonet klart på at den moderne europeiske sivilisasjon står på et helt annet nivå enn primitive stammekulturer i Afrika. Dette henger sammen med afrikanernes egenart, ifølge leksikonet.
Tidene endrer seg – og med dem hva som regnes som kunnskap og hva som regnes som løgn.
