Av: Rune Andreassen, kommunestyrerepresentant for Norgesdemokratene i Sarpsborg
Det er med stor uro jeg følger den eskalerende utviklingen av vold og krenkelser utført av elever i kommunens grunnskoler, men også fra barnehagene!
I 2023 ble det rapportert hele 1466 av nevnte tilfeller. Situasjonen er mildt sagt kritisk og man kan samtidig bare håpe at dette ikke også kun er toppen av isfjellet.
Derfor er det overraskende at relevante instanser ikke umiddelbart starter en nødvendig granskning av dette «fenomenet» for å finne ut hvor skoen trykker, men isteden velger å snakke om «forebyggende tiltak» som en slags løsning. Forebyggende tiltak er noe man gjør for å hindre uønskede utfall. Når utfallet allerede har skjedd, bør man heller se på konsekvenser. Tiltak vil dessuten koste ressurser — både økonomisk og menneskelig — og det er noe kommunens skoler allerede har for lite av. Sagt på en annen måte; det hjelper svært lite å installere røykvarslere i en bygning som allerede er brent ned.
Misforstå meg rett; jeg er absolutt for tiltak for å hindre flere hendelser, men her må vi ha flere tanker i hodet samtidig. Skal man bruke ressurser og tiltak på et mindretall som ikke klarer å oppføre seg, så vil det gå ut over ressursbruken til resten av elevene som kanskje sliter med helt andre problemer, som for eksempel lese- og skrivevansker. Og det er faktisk ikke greit.
Derfor skal elever som ufører vold og krenkelser ut av klassen og skolen. Og det må få konsekvenser — enten for eleven, for de foresatte, eller for begge. Er elevens oppførsel grunnet i psykiske eller fysiske problemer, så er det selvsagt helsevesenet som er rette instans. Det er altfor lettvint for den enkelte skole å sende bekymringsmelding til kommunens barnevern og overlate problemene til dem.
Er eleven over den nedre aldersgrensen for å kunne bli gjort strafferettslig ansvarlig, så er faktisk rettsvesenet rette instans. Drastiske tiltak? Ja, absolutt. Men, situasjonen er drastisk nå og lar vi den eskalere så vil den garantert bli verre fremover. Boller, brus og godsnakk har væt forsøkt i en årrekke uten nevneverdige resultater og tiden er inne for å tenke nytt med konsekvenser.
Det har vært pekt på at Corona-epidemien har vært en årsak til den økte volden i skolen, men denne uheldige utviklingen startet lenge før det.
Undertegnede er selv utdannet pedagog med spesialisering på voksenpedagogikk, og på lærerhøgskolen lærte vi blant annet at en av de viktigste grunnpilarene for å kunne gjennomføre god nok undervisning, er at eleven føler seg trygg — både faglig, men også psykososialt, i klasserommet. Men et mindretall av elever som utagerer i undervisningen, så vil dette også resultere i et generelt lavere faglig prestasjonsnivå enn det som er forventet ut ifra andre norske kommuner det er naturlig å sammenligne seg med.
I Sarpsborg kommunes «Kvalitetsmelding om grunnskole 2022», siterer jeg blant annet:
«Sarpsborg ligger bak landet både på mestringsnivå 1 og 3». Det er elevenes foresatte som har det primære ansvaret for oppdragelsen av sine barn — ikke skolen, barnevernet eller andre instanser. Skolens primære oppgave er å undervise eleven, ikke oppdra dem!
Som lokalpolitiker i Sarpsborg ønsker jeg at kommunen foretar et «dypdykk» i dette og utarbeider en snarlig handlingsplan, for nå begynner det virkelig å haste for skolen
