Av: Einar R. Bordewich
Dr. philos (PhD) Erik Bye skriver mye og ofte. I artikkelen En hel verden lar seg lure trill rundt! har han samlet sammen og oppsummert alle artiklene han har hatt her på Fakta360 som er blitt hele 25 stykker i tallet inkludert oppsummeringen. Fakta360 spurte han derfor om han kunne svare på disse to spørsmålene:
- Hvorfor er du overbevist om at CO2 hypotesen er feil?
- Du skriver ofte og mye. Hva driver deg til slik innsats på skrivefronten?
Hans svar ble så omfattende at det ble til to nye artikler. Svaret på andre spørsmål kommer i en egen artikkel senere. I denne første artikkelen svarer han på spørsmål én og skriver:
Ingen dokumentasjon
Som forsker er jeg oppdratt til å arbeide med hypoteser som kan falsifiseres (etterprøves, testes) og teorier som er vitenskapelig dokumentert. Ingen av delene er tilfelle med CO2-påstanden. Det finnes ikke en eneste fagfellevurdert artikkel i et meritert vitenskapelig tidsskrift, som dokumenterer menneskeskapte klimaendringer, som følge av utslipp av fossilt CO2.
Ingen falsifikasjon
CO2-påstanden savner observasjonsdata knyttet til påstandene om en katastrofal utvikling på kloden, dersom vi ikke holder oss under, både 2-grader og 1.5-grader ˚C i 2030, 2050 eller i 2100. Derfor kan ikke CO2-påstanden kalles en hypotese, i og med at den ikke kan falsifiseres.
Temperaturen før CO2
De tre forskerne Ole Humlum, Kjell Stordahl og Jan-Erik Solheim har påvist at temperaturen endrer seg før CO2-nivået (2013). Da kan ikke CO2 være årsaken til temperaturendringene. Årsak må komme før resultat eller konsekvens.
Arrhenius er falsifisert
Varmeteorien til Svante Arrhenius ble avvist i 2009. Dermed er hele grunnlaget for en oppvarming pga. CO2 borte.
Klimaet kan ikke modelleres
Atmosfæren er et stokastisk (tilfeldig), ikke-lineært system som ikke kan modelleres eller predikeres (forutbestemmes, forutsies). Dette har IPCC slått fast i sin tredje hovedrapport, AR3 (FAR). Da er det ingen som kan uttale seg om et fremtidig klima.
Klimamålene er politiske påfunn
Klimamålene, dvs. 2-graders- og 1.5-gradersmålene er politiske forslag som ikke har noen vitenskapelig forankring. 2-gradersmålet ble foreslått under COP15-møtet i København i 2009, den gang presset gjennom av politikerne. Dermed er disse verdiene fullstendig uten noen faglig begrunnelse. Klimamålene er faktisk en politisk bløff!
Naturen påvirker ikke klimaet?
Det har blitt mer og mer åpenbart at IPCCs kunnskaper om klimasystemet og dets naturlige variable er svært mangelfulle, og i noen tilfeller fullstendig fraværende. Blant de naturlige faktorer som påvirker vårt klima, er det store kunnskapshull knyttet til: sola, havet, skyer, vanndamp, over- og undersjøiske vulkaner, jordvarme, jordrotasjonen, det ytre magnetfeltet, jordaksens helning og månefasene. IPCC har gjort forsøk på å beregne effekten av naturlige pådriv. Dette ga som resultat en samlet verdi så nær null, at de setter naturens påvirkning lik null i sine klimaberegninger. Dersom vi kun betrakter solens, skyenes og havets påvirkning på klimaet, er det åpenbart at IPCC tar fundamentalt feil i denne konklusjonen. Ikke minst sola har en erkjent påvirkning på klimaet, antakelig den sterkeste naturlige variabelen.
Det er ytterligere tre momenter som gjør at jeg ikke har noen tiltro til IPCCs budskap:
1. Total mengde CO2 i beregningene
Hele konseptet til IPCC bygger på menneskeskapte klimaendringer som følge av utslipp av fossilt CO2. Til tross for dette, legger IPCC den totale andelen av CO2 i atmosfæren til grunn i sine modellberegninger. Det er vist av en norsk forsker, Tom V. Segalstad (1992) at det er kun 4% fossilt CO2 i atmosfæren. Da blir det fullstendig feil å legge den totale CO2-mengden til grunn i beregningene. De påstår selv at da får de alt til å stemme, men betydningen av dette utsagnet er selvfølgelig høyst ufaglig og faktisk oppsiktsvekkende. En må spørre: hva er det de får fullstendig forklart? Dette har de aldri gitt noe svar på.
2. Klimafølsomheten
Varmeteorien til Arrhenius var basert på at en dobling av CO2-nivået ville føre til en bestemt temperaturøkning. Denne økningen ble bestemt av klimafølsomheten (KF). Denne KF-verdien ble beregnet til alt fra 6˚C rundt 1990, til nær null rundt 2020. Ingen har klart å observere denne størrelsen, og det er en betydelig uenighet blant de IPCC-troende klimaforskerne om størrelsen. I et grundig arbeid av Clark (2009) ble verdien beregnet til å ligge på hver side av null, med betydelig usikkerhet. Dette tyder på at verdien, med noe usikkerhet, kan anslås til null. Å påvise eksistensen til en variabel med verdien null, dvs. ingen påviselig effekt, blir dermed et vitenskapsteoretisk spørsmål. Jeg har konkludert med at klimafølsomheten ikke eksisterer som en fysisk størrelse. Det å operere med en aktiv variabel med null effekt, det er i seg selv mer et filosofisk spørsmål, enn et realvitenskapelig spørsmål.
3. El Niño
El Niño er en del av værfenomenet ENSO (El Niño Southern Oscillation) som beveger seg vestover langs ekvator. Den består av omveltninger av varmt og kaldt vann, og representeres ved den varme delen, El Niño og den kalde delen, La Nina. El Niño varmer opp atmosfæren, La Nina fører det hele tilbake til utgangspunktet. Det har i lang tid vært usikkerhet om El Niño påvirket atmosfæren permanent. Den pågående jevne, konstante globale oppvarmingen vi ser nå har gjort det vanskelig å avgjøre spørsmålet om permanent påvirkning. Imidlertid viser observasjoner fra NOAA i perioden 1880 til 1930 konstant temperatur. Det tyder på at El Niño ikke påvirker hverken temperaturen eller klimaet permanent.
El Niño-fenomenet har blitt brukt mye for å underbygge såkalte ekstreme temperaturøkninger, flere steder på kontinentet vårt. Når den permanente effekten kan avvises, svekker dette tiltroen til budskapet fra IPCC og det korpset de har av klimaforskere. Dette er med på å svekke den faglige tiltroen til FNs klimapanel.
Nyere dokumentasjon
I tillegg til disse vitenskapelige holdepunkter, har det også kommet ulike rapporter i de siste årene, som åpenbart svekker omdømmet til IPCC:
Årsrapportene fra GWPF, av Ole Humlum, fra 2021, 2022, 2023
CLINTEL-rapporten, med 1940 signaturer.
Rapporten med de 46 topp klimaforskere som stopper samarbeidet med IPCC
Nobelprisvinner i fysikk for 2023, prof. John Clauser, som sterkt kritiserer IPCC.
