16. august 2024 gikk Trøndelag Politidistrikt ut med en åpen etterlysning av Jegir Delshad Yasin etter et drapsforsøk i Trondheim. Uten Filter har tidligere skrevet om saken. Adresseavisen nektet imidlertid å offentliggjøre politiets bilde av mannen, men valgte i stedet et bilde som var sladdet.
Selv påsto Adresseavisen at det var presseetiske vurderinger som lå til grunn: «Adresseavisen vurderer saken så langt er ikke vilkårene for identifisering i Vær varsom-plakaten 4.7 oppfylt.»
Det er da merkelig at Adresseavisen er meget ivrige i å publisere gjentatte negative oppslag om personer de selv er uenige med politisk, og dette typisk med fullt bilde og en framstilling som opplagt er ment å skade og skremme personene.
Yasin har siden dette blitt pågrepet.
Tilfellet Yasin er uansett interessant i seg selv. Dette fordi familien Yasin, som er fra Nord-Irak, har vært hjulpet av Adresseavisen tidligere. Muligens var det nettopp deres skriverier som sikret oppholdstillatelse og statsborgerskap for dem selv om det ikke forelå noe objektivt grunnlag for sikt?
Et søk i Adresseavisens arkiv avslører nemlig at Adresseavisen skrev en lengre sterkt emosjonelt ladet artikkel om familien Yasin i 2004 med tittelen «Seks trange år i frykt».
Innledningen lyder slik:
I en liten toromsleilighet på mottaket på Sandmoen sitter kurdiske Delshad Yasin med kone og to år gamle sønn og håper på permanent oppholdstillatelse i Norge.
Det er seks år siden han kom hit til landet.
– Det er helt sykt. Det er seks år siden jeg kom hit, sier Delshad Yasin.
En kurdisk tv-kanal står på i den trange femtenkvadratmeters toromsboligen han deler med kona Sayran Adem og deres to år gamle sønn Jegir som er født på Sandmoen. … Regelmessig kommer det inn rapporter om nye voldelige episoder i Irak.
Saken fortsetter under.
Artikkelen kolporterer så en latterliggjøring av UDs og sittende statsråd Erna Solbergs konklusjon om at mennesker fra Nord-Irak i 2004 ikke hadde et generelt beskyttelsesbehov. Underforstått er altså norske myndigheters uvitende – eller kanskje rasistiske syn på ting. Derimot blir de helt ubegrunnede påstandene til en person som opplagt er part i saken, nemlig familieoverhodet Yasin selv, framstilt som saklig og velinformert. Han ser jo ifølge artikkelen på kurdisk TV!
Men Adresseavisens kronargument er som alltid emosjonelt: Det fortelles at kurderne er «nervøse». Det påstås også at «to kurdiske barn på Sandmoen har fått psykiske problemer fordi de er engstelige for hjemsendelse.» Da er vel saken opplagt?
Videre får en annen kurder, Bayan Fahmod Fakir, komme til orde med følgende påstand: «Våre barn føler at de har tilegnet seg norsk kultur og har norske venner. Sønnen vår har gått fire år på norsk skole og mister etter hvert sin tilknytning til morsmålet».
Her har kurderne blitt ekte nordmenn i ekspressfart!
Helt til sist i artikkelen kommer et bilde av 2 år gamle Jegir Yasin sammen med sine foreldre. Samme person som nå er ettersøkt for drapsforsøk. Og samme person som Adresseavisen fortsatt desperat forsøker å beskytte.
Det er ikke lov å henge bjeller på katten her.
Føler Adresseavisen selv noe ansvar for skadevirkningene av den flyktningeaktivismen de har bedrevet i tiår?
