Av: Karl Nicolai Ullman
Tilhengerne av begrepet hevder at det setter søkelyset på et systemisk problem der minoritetssamfunn rammes hardest av klimaendringene på grunn av historisk og pågående rasemessig urettferdighet. Kritikerne ser det imidlertid som nok et forsøk på å politisere miljøspørsmål, noe som potensielt kan svekke fokuset på foreslåtte universelle klimaløsninger.
Fortellingen om klimarasisme
Begrepet klimarasisme går ut på at rasemessige minoriteter, særlig svarte og urfolk, står overfor uforholdsmessig store miljørisikoer og lider mer under påståtte menneskeskapte klimaendringer — som hetebølger, forurensning og naturkatastrofer. Dette samfunnssynet er ofte knyttet til historisk politikk i USA, der minoriteter ble begrenset til områder som var mer utsatt for miljøødeleggelser på grunn av industriell soneinndeling eller mangel på grøntområder, også kalt redlining.
Historisk sammenheng: Talsmenn peker på politikk som redlining, der rasemessige minoriteter systematisk ble nektet adgang til visse nabolag, noe som førte til høyere forurensningsnivåer i områder der de hadde råd til å bo.
Nåværende bevis: Nyere studier og rapporter tyder på at disse samfunnene opplever høyere temperaturer og dårligere luftkvalitet, og at de ofte ligger i nærheten av forurensende industrier eller avfallsanlegg. For eksempel har diskusjonene rundt «Cancer Alley» i Louisiana, satt søkelyset på hvor petrokjemiske anlegg er konsentrert, noe som påvirker hovedsakelig svarte lokalsamfunn.
Black people living in most US cities are subject to double the level of heat stress as their white counterparts, a new study says. https://t.co/PxgjleSlMY
— BBC Future (@BBC_Future) May 26, 2021
Kontroversen
Politisk og ideologisk splittelse: Kritikerne hevder at det å se klimaendringene gjennom rasismens briller kan tjene politiske agendaer, i stedet for å fokusere på den universelle trusselen som klimaendringene utgjør. De hevder at miljøspørsmål bør forene menneskeheten, ikke splitte den ytterligere.
Vitenskapelig debatt: Selv om det blant mange er enighet om at klimaendringene har en uforholdsmessig stor innvirkning, stiller også stadig flere forskere og kommentatorer spørsmål ved om dette bør betegnes som «rasisme». De hevder at økonomiske forskjeller, byplanlegging og historisk sosioøkonomisk politikk kan være mer presise beskrivelser på dette problemet.
Den offentlige opinionen: På plattformer som X (tidligere Twitter) spenner reaksjonene fra krav om rettferdighet og anerkjennelse av disse forskjellene — til skepsis, og mange brukere betegner det som nok et «woke»-problem som er ment å skape splittelse i stedet for å løse problemer.
Debatten om løsninger
Talsmenn for endring: Tilhengere av å bekjempe klimarasisme etterlyser målrettede investeringer i grønn infrastruktur, lokalsamfunnsstyrte initiativer for miljørettferdighet og politiske reformer for å sikre en rettferdig fordeling av miljøfordelene.
Kritikernes perspektiv: Kritikerne er bekymret for at slike målrettede løsninger kan føre til mindre effektive miljøtiltak, og mener at universelle tiltak som karbonprising eller bruk av fornybar energi kan komme alle lokalsamfunn til gode, uten at rasistiske grupper pekes ut.
Konklusjon
Debatten om klimarasisme omfatter bredere samfunnsspørsmål om rettferdighet, likestilling og miljøpolitikk. Selv om det finnes ubestridelige bevis på uforholdsmessig store miljøkonsekvenser for visse befolkningsgrupper, er det fortsatt omstridt om disse problemene skal kalles «rasisme» eller systemisk sosioøkonomisk politikk.
I en tid der verden sliter med klimaendringene, er det fortsatt en utfordring å finne en balanse mellom å håndtere disse forskjellene og å fremme felles miljøtiltak. Hvorvidt «klimarasisme» vil bli et anerkjent begrep innen miljørettferdighet — eller forbli et stridspunkt i det offentlige ordskiftet, vil bare tiden vise.
Det som imidlertid er klart, er at miljøet, i likhet med mange andre spørsmål, har blitt en ny slagmark for ideologisk krigføring, noe som potensielt kan gå på bekostning av felles tiltak mot de påståtte menneskeskapte klimaendringene.
Denne artikkelen har som mål å presentere temaet på en balansert måte, som gjenspeiler den aktuelle debattens kompleksitet, uten å verken godkjenne eller avvise konseptet uten videre.
Se også: Kent Andersen tar feil om klimaøkonomien
