Av: Kjell Schevig.
Kronprins Haakon og Mette-Marit gikk i lære som Young Global Leaders, en organisasjon Kongehuset kaller en «uavhengig, ideell og samfunnsengasjert stiftelse».
Men Klaus Schwab lyder verken uavhengig eller ideell, når han sier at disse unge globale lederne faktisk skal brukes til å «penetrere» våre folkevalgte institusjoner.
Norske politikere elsker både World Economic Forum og FN, som har fusjonert gjennom et «strategisk partnerskap» hvor de samkjører sine aktiviteter.
Dersom Schwabs beskrivelse er riktig, altså at han driver og «penetrerer kabinetter», da er det vel rimelig å anta at også vår egen regjering er penetrert? Og hva skjer da når Regjering og Kongehus møtes i statsråd – blir demokratiet vårt penetrert både foran og bak?
Vindu til muligheter
Da Klaus Schwab beskrev COVID-19 som et vindu til muligheter, var det mange som spurte seg hvem disse mulighetene skulle være tilgjengelige for. Svaret fikk vi da formuene til WEFs multimilliardærer plutselig begynte å vokse unormalt fort, samtidig som flertallet av verdens befolkning ble fattigere.
Både i Norge og verden forøvrig ser vi økende fattigdom og en krympende middelklasse, samtidig som en liten elite karrer til seg en stadig større del av klodens ressurser. Hva gjør så våre politikere med denne skjevfordelingen? Jo, de spiller på lag med finanseliten.
Engstelse og frykt
Til alle tider har konger, fyrster og presteskap sikret sin makt ved å utnytte folks frykt for sykdommer og uvær.
World Economic Forum benytter den samme gamle formelen når de gjør sitt ytterste for å demoralisere oss og spre engstelse for nye pandemier, slik som Disease X, klimakriser og kollaps av økosystemer.
Utenriksminister Espen Barth Eide forteller oss at klimakrisen er så alvorlig at vi ikke har noe annet valg enn å spille på lag med Klaus Schwab og Davos-eliten, fordi, som han sier; «vi klarer ikke å løse globale utfordringer ellers.»
Bønder redder demokratiet
WEF påstår at landbruk ikke er klimavennlig. Mat produsert i fabrikker skal visstnok være mye mer klimavennlig. Beleilig nok representerer WEF også en enorm næringsmiddelindustri med aktører som Nestlé, Kellogg’s og PepsiCo som ivrer etter å redde oss fra en klimaundergang.
EUs strategi «Farm to Fork» er en blåkopi av WEFs agenda. Her heter det seg at vi skal få et rettferdig, sunt og miljøvennlig matsystem som kan motvirke klimaendringene. Hvordan sies det ingenting om.
Resultatet av disse meningsløse ordene er at bøndene dynges ned av reguleringer, skjemaer, ekstrautgifter og avgifter som gjør det umulig å leve av landbruk. Det er denne kvasi-grønne agendaen som er årsaken til at bondeopprøret i Europa har blitt så stort.
Servil presse
Da jeg skrev artiklene «Bærekraft eller smarte forretningsplaner?» og «Venstresiden – milliardærenes nye venner» i 2021 hadde svært få hørt om WEF. Men nå er folk i ferd med å få opp øynene.
Document og Steigan har levert mye god informasjon om Davos-eliten, men pressestøttemediene dominerer, men de er ute av stand til å gi oss analytiske nyheter.
Dagbladets artikkel «En magnet for konspirasjonsteorier» er en god illustrasjon på hvor servile og underdanige norske medier er overfor WEF. Her lar Dagbladet NTNU-professor Asbjørn Dyrendal formane oss om at WEFs budskap ikke må leses med «konspibriller». At eliter snakker sammen er helt naturlig og ikke noe å uroe seg for, mener professoren.
I USA har tilliten til pressen stupt dramatisk, og folk strømmer over til uavhengige nyhetsformidlere. Bare 7 % av amerikanerne har tillit til de tradisjonelle mediene, og panikken er nå så stor i Davos at de har endret på sin egen trusselvurdering.
På WEFs liste over risikoer verden står overfor, er nå desinformasjon og feilinformasjon satt opp på førsteplass, etterfulgt av ekstremvær.
Hvem desinformerer?
Landbruket generer ikke CO2, det resirkulerer karbon og oksygen. Det er heller påstanden om at klimaet styres av kostholdet vårt som er desinformasjon.
FNs klimapanel desinformerer når de i sin sjette hovedrapports figur 7.6 påstår at variasjoner i solinnstråling ikke har hatt noen effekt på klimaet etter 1750. Solens sykluser påvirker klimaet nå som før, og CO2-hypotesen er fremdeles bare en hypotese som støttes av datamodeller som ikke fungerer.
At datamodellene støttes av Espen Barth Eide og Klaus Schwab, er ikke spesielt tillitsvekkende, heller tvert om. Det er liten tvil om at disse herrene har noe helt annet på agendaen enn miljø og velferd.
Les også:
