Er det slik at politiet legger seg bort i saklige uenigheter mellom personer. for eksempel om skilting av turstier? De færreste av oss vil tro at slikt kan skje i Norge. Men Torbjørn Mork Oftedal (77) kan fortelle om da han fikk besøk at uniformert politi hjemme for en «bekymringssamtale».
Uten Filter hadde nylig et intervju med Mork Oftedal som bor i Oltedal. Det er et tettsted med omtrent tusen mennesker i Gjesdal kommune i Rogaland. Oftedal har et langvarig engasjement i ulike lokale saker, fra lokalpolitikk (han har representert Høyre i kommunestyret) til en rekke frivillige saker.
Mork Oftedal har tidligere blitt omtalt av nyhetsmedier grunnet en heller spesiell sak han ble involvert i. Oppsummert er hendelsen som følger:
Oftedal engasjerte seg blant annet i spørsmålet om hvordan lokale turområder der han bodde burde skiltes. Han var sentral i at tre informasjonsskilt ble avduket i 2018 av Oftedal og ordfører Frode Fjeldsbø (Ap). En heller harmløs sak, kan man lett tenke. Men dette ledet til en tvist med Jan Ove Hanasand, medlem av kommunestyret og formannskapet i Gjesdal for Ap. Det var Hanasands svigerfar som eide noe av grunnen hvor de merkede turstiene gikk.
Følgen var at ett skilt ble tatt ned. Oftedal mente at kommunen med dette brøt en muntlig inngått avtale. Og Oftedal ga seg ikke, og siden 2018 har han vært engasjert i å få skiltet opp igjen. Han klaget til kommunes politiske styresmakter med å skrive brev.
Saken tok imidlertid en ny vending da Oftedal i juni 2021 fikk en e-post fra Ap-ordfører Fjeldsbø. Samme mann som hadde vært med på å avduke skiltene. Han anbefalte Oftedal at han la saken bak seg, og påsto i e-posten at Oftedal har ytret seg på en utilbørlig måte.
Bare et par dager senere ringer det lokale politiet Oftedal. De vil gjerne komme hjem til ham.
Politiet fikk komme, men det var da uklart hva formålet var. Budskapet var at dersom Oftedal ville unngå politianmeldelse, så måtte han legge saken bak seg.
Politibetjent Saleem Rana, i full uniform, kom på hjemmebesøk til Oftedal. Formålet ble klart: Å forebygge eventuell skremmende, hensynsløs og plagsom adferd. Hvilken atferd var det? Å være uenig med Ap-ordføreren og personer i kommunestyret?
Oftedal var riktignok ikke politianmeldt. Men politiet mente seg likevel berettiget til å kunne forebygge eventuelle brudd på bestemmelsene i straffelovens § 266.
Oftedal forteller Uten Filter at han den gang lurte på om besøket fra politiet var en spøk. Han ble overrasket når det ikke visste seg å være tilfelle.
I etterkant av hendelsen har Oftedal henvendt seg i politiet. Han har vært iherdig der mange andre typisk gir opp. Og politiet har gitt Oftedal rett i at et hjemmebesøk ikke var adekvat i saken. Han fikk en beklagelse fra politimesteren i brevs form. Det forelå jo ingen ting i nærheten av et lovbrudd, bare uenighet mellom parter i en lokal tvist. Politiet burde ha holdt seg unna.
Saken har i januar 2024 også blitt tatt opp til behandling i Gjesdal kommunestyre. Spørsmålet var om Oftedal skulle få en formell beklagelse fra kommunen. Det var jo de (les: ordføreren) som hadde sendt politiet hjem til ham. I tillegg hadde han opparbeidet seg noen advokatutgifter i saken som han mente kommunen godt kunne dekke.
Enden på den visa ble at kun FrP sine representanter stemte for å gi Oftedal en beklagelse og dekke hans utgifter i saken. Ap mente tydeligvis at de ikke hadde gjort noe galt. Så Oftedal fikk ingen beklagelse.
Kanskje folkets representanter i kommunen faktisk anser at politiet kan være deres forlengede arm i politiske uenigheter med folk på hjemplassen?
Oftedal selv forteller Uten Filter at han anser hele saken, hvor politiet ble koblet inn, som en form for mobbing av ham. Og det fra ledende personer i kommunen.
Her er det et eller annet som er fullstendig feilslått.
Derfor er Oftedal-saken prinsipielt viktig, noe Arne Jensen (generalsekretær i Norsk Redaktørforening) har gitt uttrykk for i et leserinnlegg. Et levende demokrati og frie ytringer kan lett knebles av den vage «forebygging» som politiet driver med, slik som i Oftedal-saken. «Forebygging» var jo nettopp formålet med samtalen med Oftedal.
Det framstår som at de i Gjesdal kommune som ikke vil beklage eller ta lærdom av saken faktisk mener at det å ringe på politiet er en akseptabel framgangsmåte for å stoppe ubehagelige spørsmål eller insisterende synspunkter.
Politiets praksis med «forebygging» står opplagt i et motsetningsforhold til Grunnlovens § 100. Denne forbyr forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler, men likevel kommer politiet på besøk – selv om intet lovbrudd finnes.
Det bør her også bemerkes at straffeloven allerede inneholder bestemmelser om trusler og plagsom atferd som kan ramme tilfeller at atferd og ytringer som det må slås ned på.
Det ser imidlertid ut som vagt definerte «forebygging» har blitt en generell tillatelse for politiet til å foreta seg ting langt ut over bestemmelsene i loven.
Dermed kan ytringer som noen ikke liker raskt bli politisaker.
I alle fall når Ap-ordføreren i kommunen ringer på politiet.
