Begrepet "hatkriminalitet" er offentlig invadering av følelsene dine.
Illustrasjon: Kjetil Tveit.

Begrepet “hatkriminalitet” er offentlig invadering av følelsene dine

Hatkriminalitet må avskaffes som begrep, for snart har vi engelske tilstander også her i Norge.

Av: Kjetil Tveit

Totalitarisme skiller seg fra andre former for autoritært styre ved at det søker å forme alle aspekt av individets liv og tankegang, og ikke bare å kontrollere politisk makt.

SNL forklarer: “Totalitarisme innebærer at den offentlige sfæren er total, og at det ikke finnes noen legitim privatsfære.”

Selv om elementer av det vi i dag kaller totalitarisme kan spores tilbake til eldre regimer, er totalitarisme historisk sett relativt nytt.

Det oppsto i det 20. århundre, hovedsakelig i forbindelse med framveksten av moderne stater som hadde tilgang til nye teknologier for massekommunikasjon og effektiv byråkratisk styring.

Totalitære regimer som Nazi-Tyskland under Hitler, Sovjetunionen under Stalin, og senere Nord-Korea under Kim-familien, kunne bruke radio, film, trykkekunst og senere fjernsyn for å spre propaganda til et bredt publikum på en måte som ikke var mulig i tidligere tidsepoker.

Et stikkord er “social engineering” gjennom spesialkonstruerte ord og utrykk, kunst og arkitektur, der man radikaliserer populas, konstruerer angivere og indoktrinerer ved banal gjentagelse av slagord og “newspeek” (nytale) som blir “sanne” fordi de blir gjentatt i propagandamaskineriet.

Essensen i totalitarismen

Narrativet blir “virkeligheten” og “virkeligheten” styres fra “kontrollrommet”.
Essensen er at det offentlige søker å kontrollere privatsfæren, dine ytringer, dine tanker og dine følelser. Både Jens Bjørneboes “formyndirmennesker”, folk med et sykelig kontrollbehov og psykopater har en tendens til å hope seg opp i maktapparatet, og vi må derfor alltid være på vakt når makten forsøker seg på “kadaverkontroll”. Særlig når de vil helt inn i din innerste privatsfære; hjernen – og følelsene dine – slik som å regulere “hat”.

I Document kunne vi i dag lese denne overskriften:

Britisk tyranni: Småbarnsmor og dagmamma kan vente «betydelig» fengselsstraff for post på X“.

Kvinnen er siktet for “hatkriminalitet”, og Document skriver:

“Den 41 år gamle trebarnsmoren og dagmammaen Lucy Connolly sa seg i går skyldig i å «hisse opp til rasehat» etter at hun delte en post på X etter drapene på de tre skolejentene i Southport. Dommeren sier hun kan vente seg en «betydelig» fengselsstraff. (…) Nå må Lucy sone sin dom, som ventes neste måned. Hennes tre barn og mann må venne seg til tanken på at de vil bli adskilt, kanskje i årevis, fordi deres mor og ektefelle delte en overilt og hatefull post på X.”

Hennes “hat” som nå kan gi henne mange år i fengsel beskrives i Document:

“Opprørt over det uhyrlige knivangrepet som førte til tre unge jenters død i byen Southport like ved Liverpool 29. juli, skrev hun blant annet på X at hun ønsket massedeportasjon av migranter og at hoteller som huser migranter, skulle brenne. «Hvis det gjør meg rasistisk, får det så være.”

Hva er “hat”?
De primære følelsene er glede, sorg, frykt, sinne, avsky og overraskelse. Hat er ingen primær følelse, men sammensatt av frykt, sinne, sorg, avsky.

Kriminell ukultur har fått et kraftig fotfeste i Storbritannia relatert til masseinnvandring. Tabuer er essensielt i totalitarismen; man kan ikke fortelle hvor skoen trykker. Det begynte med wokekulturens kansellering og “guilt by association”, og utvikler seg nå til flere år i fengsel om man har en dårlig dag, eller blir sint.

Denne kvinnen var opprørt.

I likhet med politi eller dommere, er jeg ikke psykoanalytiker. Som nevnt er “hat” sammensatt av eksempelvis frykt, sinne, sorg, avsky.

Var kvinnen redd for hvilken retning samfunnet utviklet seg?

Var hun sint fordi tre barn var blitt drept med kniv?

Kjente hun på avsky fordi samfunnet snur seg en annen vei og legger lokk på diskursen vedrørende alvorlig kriminalitet som øker i takt med innvandringen?

Kjenner hun på sorg fordi samfunnet går i feil retning?

Frykt, sinne, sorg og avsky handler om det å være et menneske. Vi kan alle kjenne på negative følelser noen ganger.

Kun ved indre motivasjon kan man overvinne disse følelsene som ofte er ris til egen bak. Det er kun vi selv som kan gjøre noe med det, og noen ganger må vi gjennom prosessen før man er i stand til å legge ting bak seg.

Noen ganger renner det over, og man sier eller gjør dumme ting. I et liberalt samfunn er det ens rett til å gjøre og si dumme ting iblant.

Totalitarismen (wokekulturen) derimot samler frykt, sinne, sorg og avsky i sekkebetegnelsen “hat” og vil avskaffe følelsen – eller i hvert fall hvis man ytrer disse – ved årevis i fengsel.

Når man søker å “kvalitetssikre “godheten” blir man på ironisk vis grusom.

I visse perioder ved offentlig sorg i Nord-Korea, er det forbud mot enda en følelse; latter.

Totalitarismen er progressiv; den stopper ikke av seg selv, men blir bare verre – millimeter for millimeter. Veien til helvete er som kjent brolagt med gode intensjoner. Og hvem kan vel si nei til gode intensjoner?

Hatkriminalitet må avskaffes som begrep, for snart har vi engelske tilstander også her i Norge. Begrepet er grusomt, og handler om å forby legitime følelser.

Totalitarismen er umenneskelig og sjelelig invaderende. Den minner alt for mye om psykopati, fordi også psykopaten vil invadere din privatsfære.

(Hvis du vil støtte mitt arbeid, kan du vippse til 911 75 352, eller sette inn penger på konto: 3201 22 30 981)

Loading

Siste fra Blog

Denne websiden bruker informasjonskapsler til funksjonalitet. Ved å gå videre aksepterer du bruken av disse.