Av: David Olaussen (B.A.Sc. geofysikk)
8. juli, dagen før NATO-toppmøtet i Washington 9.-11. juli, som markerte 75. årsdagen til alliansen, slo en rakett ned i toksikologiavdelingen til Okhmatdyt barnesykehus i Kiev. En avdeling som behandler kreftsyke barn, og barn med andre livstruende sykdommer. Ifølge Ukraina døde to voksne, deriblandt en lege.
Norges regjering fordømte umiddelbart angrepet og gav Russland skylden:
Norge fordømmer Russlands massive missilangrep mot Kyiv og en rekke andre byer i Ukraina i dag, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).
– Minst 20 mennesker er drept, mange titalls er såret, og de fysiske ødeleggelsene er store. Det er svært alvorlig at angrepene igjen har rammet sivile og sivil infrastruktur. Russland har, som krigførende part, ansvar for å beskytte sivile i henhold til den internasjonale humanitærretten.
Russerne hevdet derimot i FNs sikkerhetsråd at det så ut som et norskt antiluftmissil, og at de hverken sikter eller skyter på sivile mål.
Saken fortsetter under.
Forsvarsdepartementets talsmann Emil Bremnes avfeide blankt den russiske anklagen, men hevdet allikevel uten bevis at Russland bedrev bevisst desinformasjon.
– Russland har vist en tydelig vilje til å spre desinformasjon og usannheter. Russland startet krigen og gjør bruk av missiler i stort omfang mot ukrainske byer og sivil infrastruktur. Russland er alene ansvarlige for skadene og lidelsen som følger av denne krigen.
Bildet av toksikologiavdelingen som ble truffet av missilet: armyinform.com.ua. CC BY-SA 4.0
Missilet ble utrolig nok filmet rett før nedslaget og til tross for dets høye hastighet og avstand til kameraet, kan en skimte visse detaljer hvis en zoomer inn idet det passerer røykskyen i bakgrunnen, og tar et skjermbilde.
Bilde fra Sky News: Missile that struck Kyiv children’s hospital is from Russia, Sky News finds | World News | Sky News.
Faktasjekker-gruppen Bellingcat var raskt ute med å analysere missilet og sammenlignet det med illustrasjoner av både det russiske kryssermissilet kh-101 og det norske Nasamsmissilet av typen AIM-120 AMRAAM. Bellingcat bekreftet entydig at det var et russisk kryssermissil, mens FN anslo at det «sannsynligvis» var et russisk Kh-101.
Når jeg gransket missilet selv stusset jeg over at jeg først var fullstendig overbevist om at det var et norsk NASAMS jeg så på skjermbildet, før jeg så analysen gjort av Bellingcat, hvorpå jeg begynte å lure på om jeg hadde vært for skråsikker ved første øyekast.
De to ulike missilene som har blitt beskyldt for å stå bak angrepet:
NASAMS (AIM-120A), lengde: 3.6m, diameter: 17.8cm /bilde: NASAMS – Wikipedia
Kh-101, lengde: 7.45m, diameter: 51-77cm /Dimensjoner: continental-defence.com/csis.org /Bilde: Open source photo
Etter grundigere analyse er det minst sju grunner til at missilet som traff toksikologi-avdelingen til barnesykehuset, ser mye mer ut som et norskt NASAMS (Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System) antiluftskyts, enn et russisk Kh-101 kryssmissil.
1. Farge
Noen av de nyeste produserte Kh-101 missilene, fra slutten av 2022, er rødfarget.
Rødfargede Kh-101, produsert siden slutten av 2022. Kh-101 cruise missiles produced in the last quarter of 2022 – Euromaidan Press. Bilde: open source
Missilet i videoen er derimot grå/blå, lik de eldre versjonene av Kh-101.
2. Form
Kh-101 er et mye større missil med lengde på 7,45m og diameter mellom 51-77 cm. Den har også et flatt underparti og en ovalformet overdel.
Kh-101 har et flatt underparti og ovalformet overdel, (uttrekkbar motor og vinger) /Bilde: Russia Mod 2015
NASAMS på sin side er slank og sylinderformet. På samtlige bilder av missilet fremkommer det som slankt og sylinderformet.
3. Lengde
For å finne lengden til missilet må vi først vite missilets avstand til kameraet slik at vi kan sammenligne lengden iforhold til bygninger vi allerede vet avstanden og høyden til. Missiletes avstand til kameraet er avhengig av hvilken bane missilet har tatt.
Beveger missilet seg normalt på kameraets synsvinkel?
Alternativ: Missilet beveger seg parallelt med normalen til kameraets synsvinkel. Missilet er da nærmere hovedbygget til sykehuset i bakgrunnen enn departementsbygget i forgrunnen.
Hvis missilet følger denne banen er det forventet at missilet vil øke noe i størrelse iforhold til kameraet ettersom det nærmer seg kameraets posisjon ca. 70 meter under, og noe 50 meter til høyre for der missilet først observeres.
Hvor mye nærmer missilet seg kameraet?
Missilet entrer kameraets synsvinkel med en høyde som er litt over toppen av spiret til departementsbygget til høyre, representert ved gult symbol. Departementsbygget er Ukrainas «ministry of infrastructure» og toppen av spiret er oppgitt til å være 120 meter over bakken. Dermed kan det anslås at høyden til missilet er omtrent 140 meter ved start oppe til venstre dersom det befinner seg på avstanden til hovedsykehuset. Kameraet og missilets siste observasjonspunkt er ca. 70 meter over bakkenivå. Missilet krysser fremsiden til hovedsykehuset på 40 meter, i tillegg til ca 20 meter før det når kameraets posisjon. Utregning ved pytagoras viser at missilet nærmer seg kameraets posisjon med 5% dersom missilet tok denne banen. Da burde missilet også fremstå 5% lenger ved siste observasjonspunkt iforhold til første.
Men det er tydelig at dette ikke er tilfellet. Missilet fremstår like langt på starten som på slutten.
Den eneste måten missilet kan fremstå like langt for kameraet på starten som på slutten, er hvis missilbanen er slik at missilets avstand til kameraet alltid er like langt. Det vil si at etterhvert som missilet nærmer seg samme høyde og horisontale posisjon som kameraet, må det samtidig bevege seg like langt bort og vekk:
Det betyr at missilet bare er noen meter bak infrastrukturdepartementet idet det passerer bak på venstresiden. Det gir også mening med at missilet blir skyggebelagt halveis gjennom nedslaget idet det passerer departementsbygget. Dette er tydelig utifra bildene over. Nedslaget ble rapportert kl 13.30. På det tidspunktet er sola 50° over horisonten, som vil si at skyggen til delen av departementet som er høyere oppe enn missilet, vil nå ca. 31 meter (høyde/tan(∠)). Det er fortsatt 100 meter for kort for å kunne ha skyggelagt missilet dersom det var på 300 meters avstand.
Russia hits Kyiv children’s hospital, casualties reported (kyivindependent.com)
Where is The Sun? How to Find The Sun in the Sky (theskylive.com)
Dermed er det riktig å sammenligne missilet med rutene i departementsbygget i forgrunnen og ikke hovedsykehuset i bakgrunnen.
Antall ruter langs missilet er ca. 2.5:
To ruter representerer én kontoretasje i departementet. Et Nasamsmissil er ca 3.6 meter langt, som delt på 1.25 etasjer gir at hver etasje er 2.9 meter høyt.
Det passer godt med vanlig romhøyde for kontorbygg på rundt 2.7 meter(§ 2-8. Romhøyde (arbeidstilsynet.no)). Det passer også godt med høyden til departementsbygget på 106 meter (120m til toppen av spiret) fordelt på 28 etasjer*. (*loft + kjeller+ekstra høyt inngangsparti teller ca 20 meter)
4. Nedslagsvinkel
Et ballistisk missil som Nasams skytes høyt opp i luften før det treffer målet fra en bratt vinkel, lik missilet i videoen. Kryssermissiler derimot flyr lavt og nært terreng for å unngå å bli oppdaget av radar. Kryssermissiler kan også fly høyt for å spare drivstoff, men flyr så lavt igjen før det treffer målet med en slak vinkel. (Cruise Missile Basics – Missile Defense Advocacy Alliance)
Defense Express (defence-ua.com) /Open source illustrative infographics
Et eksempel på et lavtflyvende kryssermissil, med eksos bak og som lager høy lyd:
https://x.com/ing_lapm/status/1810371661126041880
5. Missilet på bildet til Bellingcat ser annerledes ut enn missilet hos Sky-news
Det er klart at skyggen på nedsiden fremhever konturene til den nedre finnen slik at det kan se ut som en motor:
Bilde: Skjermbilde av video på X.
Allikevel er det tydelige forskjeller på bildet publisert av Bellingcat og bildet publisert av Sky News, som gjør at missillet ser redigert ut. Den nedre finnen fremkommer direkte som en motor, og finnene på midtpartiet ser mer ut som vinger enn finner.
Bellingcat (over) sin redigerte versjon og Sky News (under) sin originalversjon satt opp mellom to illustrasjoner av Kh-101 (venstre) og NASAMS (til høyre) (illustrasjoner fra Bellingcat).
Bilder: Sky News (t.v.): Missile that struck Kyiv children’s hospital is from Russia, Sky News finds | World News | Sky News
Bellingcat (t.h.): Bellingcat analysts confirm Russia used Kh-101 missile to strike Okhmatdyt children’s hospital in Kyiv – photos, video | Ukrainska Pravda. Illustrasjoner: Bellingcat
Rød sirkel rundt de redigerte områdene på den nedre og øvre finnen på baksiden av missilet.
Bilder: Sky News (t.v.): Missile that struck Kyiv children’s hospital is from Russia, Sky News finds | World News | Sky News
Bellingcat (t.h.): Bellingcat analysts confirm Russia used Kh-101 missile to strike Okhmatdyt children’s hospital in Kyiv – photos, video | Ukrainska Pravda
På midtpartiet har missilet til Sky News (under) 4 differensierbare finner. Selv Sky News har kalt armene på midtpartiet for finner, ikke vinger. Bellingcat (t.h.) viser to vinger.
Bilder: Sky News (rett over): Missile that struck Kyiv children’s hospital is from Russia, Sky News finds | World News | Sky News Manipulert bilde: Bellingcat analysts confirm Russia used Kh-101 missile to strike Okhmatdyt children’s hospital in Kyiv – photos, video | Ukrainska Pravda. Illustrasjoner: Bellingcat
Fabian Hoffman er en nederlender som deltar i Oslo nuclear project som doktorgradstudent. Hoffman redigerte bildet til Bellingcat ytterligere ved å legge til den manglende eksos-strømmen kjent ved kryssermissiler.
Formen er også endret til å bli ovalformet over, og flatt under. Heller ingen fargeskille på tuppen. Bilde: Fabian Hoffman på X.
6. Eksplosjonstyrke
Kh-101 missilet har et stridshode på 400kg høyeksplosiver, mens NASAMS missiler av typen AIM-120 AMRAAM(Advanced Medium-Range Air-to-Air Missile) kan ha mellom 18-22kg høyeksplosiver. AIM-120 Advanced Medium-Range Air-to-Air Missile, US (airforce-technology.com)
l
Ifølge CDC (US centers for disease control and prevention) vil et maks overtrykk på 1 psi* fra en sjokkbølge være nok til å knuse vindusglass, mens et maks overtrykk på 5-10 psi er nok til å gjevne bygninger med jorden.
Tabell 1. (Glasstone S, Dolan PJ, eds. [1977] & Sartori, L. [1983]: Effects of blast pressure on the human body (cdc.gov) /*Psi står for “pounds per square inch” som i metriske målenheter tilsvarer 703kg trykk per m2.)
Ifølge Viper-blast.com gir 400kg TNT en trykkbølge på godt over 43.5 psi på mer enn 20 meters avstand. Det tilsvarer et overtrykk (trykk over atmosfærisk nivå/14.7psi) på 28.8 psi, altså tre ganger det som vil totalvrake en bygning av armert betong.
400 kg TnT skaper et sjokkbølgetrykk på over 300k pascal (lilla farge grafen til venstre), avstanden er omtrent 23 meter. /Bilde (med tillatelse fra Viper-Blast.com) fra video: Viper::Blast CFD simulation of RECONASS 400kg TNT NEQ blast test – YouTube
Missilet som traff toksikologiavdelingen ødela hjørnet på toksikologiavdelingen.
Bilde: armyinform.com.ua. Creative Commons Attribution 4.0 International.
Videre blåste eksplosjonen ut vinduene på hovedbygningen som ligger 52 meter unna:
Idet sjokkbølgen etterfulgt av kraftig vind når hovedbygget, kan en se mange vinduer knuse. I tillegg eksploderer det som ser ut som et høyspennings-bygg mellom avdelingen og hovedbygget. (Skjermbilde fra video på X.)
Ettermælet på hovedbygget. Utblåste vinduer og mindre skader på veggen, som en kan se på bildet over, er konsekvent med et maks overtrykk på 1-3 psi. En lege i bygget ved siden av hadde ennå ikke rukket å gå i skjul men var allikevel helt uskadd. Andre hadde mer alvorlige splinterskader. (Okhmatdyt’s Medical Staff: Faces of Resilience in the Face of Tragedy – razomforukraine.org (Roman Shevchenko)). Foto: https://kyivcity.gov.ua/. Creative Commons Attribution 4.0 International.
Ekploderte missilet på innsiden eller utsiden av toksikologiavdelingen?
Moderne antiluft-missiler er programmert til å detonere rett utenfor målet. Den logiske årsaken er at antiluft raketter er designet for å destruere mål i bevegelse, noe som er vanskelig å nå helt tett inntil for å kunne detonere. Why Do Few Missiles Explode Before Hitting The Target? (scienceabc.com)
Hvor raskt disintegrerer sjokkbølgetrykk med avstand?
Når høyeksplosiver detonerer nær bakkenivå vil sjokkbølgene fra nedre halvdel av detonasjons-sfæren først reflekteres i bakken før deretter å slå seg sammen med bølgene fra øvre halvdel og dermed dobble i styrke. Ettersom eksplosjonen skjedde nært nok bakkenivå er det dermed trykket til denne dobbelt så sterke reflekterte bølgen som representerer styrken til sjokkbølgen som treffer hovedbygget.
Den mest anerkjente måten å beregne forplantning av sjokkbølger over en gitt avstand på, er ved å bruke Kingery-Bulmash ligningene. (“Simplified Kingery airblast calculations”, Michael M. Swisdak, Naval Surface Warfare Center, tabell 3 side 12-13: ADA526744.pdf (dtic.mil). Den skalerte avstanden er 7 for Kh-101, og 18.6 for Aim-120A/Nasams.)
Hvor stor sprengkraft fører til et maks overtrykk på 1-3 psi på 52 meters avstand?
Et Nasams-missil med 22 kg TnT sprengkraft gir ifølge Kingery-Bulmash ligningene et maks overtrykk på 1.9 psi på 52 meter avstand. Det er i overenstemmelse med et overtrykk på 1-3 psi.
Sprengkraften fra en kh-101 med et 400kg tungt stridshode derimot, gir ifølge KB-ligningene et maks overtrykk på 7.9 psi etter 52 meter. Ifølge CDC, ville det totalskadet eller fullstendig vraket toksikologiavdelingen, i tillegg til større deler av hovedbygget.
7. Lengde vs. Bredde
Bredden inngår 20 ganger i lengden til missilet, noe som passer utelukkende med et Nasamsmissil og ikke en russisk krysserrakett hvor bredden inngår 13 ganger i lengden.
Firkantene er kvadrater som viser lengden iforhold til bredden. Idé: https://x.com/Andjela_Sipovac/status/1810322621445128477. Bilde til venstre: Sky News: Missile that struck Kyiv children’s hospital is from Russia, Sky News finds | World News | Sky News Bilde øverst til høyre: Netherlands Ministry of Defence / Bilde nederst t.h viser en kh-55, som er en lignende variant av kh-101, Russia Mod /Lisens: CC BY-SA 4.0
Konklusjon
Det var etter alt å regne et norsk NASAMSmissil av typen AIM-120 AMRAAM som slo ned i toksikologi/kreft-avdelingen til Okhmatdyt barnesykehus 8. Juli.
