Av Kjell Schevig og dr. philos. Jon Gulbrandsen
Hvem ville ha trodd at unionen for stabilitet og økonomisk samarbeid i Europa skulle utvikle seg til en økonomisk selvmordskult?
I Tyskland er «Kohle» et gammelt synonym for penger. Kullet som energikilde gjorde Tyskland og Frankrike til økonomiske stormakter. Det europeiske kull- og stålfellesskapet (forløperen til EU) sørget også for at velstanden kom resten av kontinentet til gode.
Mutti Merkel og François
Men så fikk Angela Merkel og François Hollande den idéen at de skulle legge ned kullkraftverkene sine. Årsaken var at de trodde på CO2-hypotesen som sier at antropogent CO2 styrer klimaet på jorda, og fordi Angela og François syntes klimaet på jorda var for varmt.
Men det er ingenting som støtter disse to antakelsene, tvert om. Det er slik fordi 1) det er ikke mulig å vise en statistisk sammenheng mellom menneskelige CO2-utslipp og temperatur, uten å bruke modelldata (fra klimamodeller som ikke fungerer), og 2) fordi vi lever i en relativt kald tidsepoke hvor det er vanskeligere å drive matproduksjon enn f.eks. i Bronsealderen, da det var tre grader varmere.
Ursula, Emmanuel og Olaf
Foretaket er dermed fullstendig meningsløst, men det ble likevel hausset opp politisk og prosjektet ble videreført under Ursula von der Leyen, Emmanuel Macron og Olaf Scholz. Resultatet ble at den europeiske stålindustrien flyttet til India, som fremdeles fyrer med kull, Tysklands økonomi brøt sammen og EUs andel av verdensøkonomien falt fra 25 prosent til 14 prosent. India kan på sin side notere seg for en økonomisk vekst på 7,5 prosent.
Jonas, Erna og Guri
Men EU lar seg ikke skremme. De vil føre prosjektet videre med støtte av bl.a. Jonas Gahr Støre (Ap), Erna Solberg (H) og Guri Melby (V), hvor Guri Melby ikke synes vi kan gå langt nok. Hun vil ha mer ambisiøse klimatiltak, mer innvandring og krig i Ukraina, sterkere opprustning, en hardere linje mot Russland samtidig som hun vil styrke Russland økonomisk ved å fase ut norsk olje- og gassindustri.
Men selv om man skulle tro på alt dette, så står EU for bare 7 prosent av verdens CO₂-utslipp. Omlag 140 land med nær 7 milliarder innbyggere øker CO₂-utslippene sine kontinuerlig, og lederne for de fremvoksende økonomiene er totalt likegyldige til EUs såkalte klimapolitikk.
Selvpiskingen
Til tross for alt dette går Norge inn for å redusere CO₂-utslippene sine fra 0,12 prosent av verdens totale utslipp til 0,06 prosent, ved blant annet å fase ut produksjonen vår av olje og gass.
Men dette har ingenting med klima å gjøre, uansett hvordan man snur og vender på det, fordi vi mangler korrelasjonen, og fordi det vi rent faktisk gjør, er bare å flytte CO₂-utslippene til utlandet, sammen med velstanden det skaper. Vi blir altså bare fattige, uten å utrette noe som helst.
Men dette er politikk, ikke logikk.
Dette leserinnlegget ble først publisert på avdekt.no.
