Av: Henrik Eide
US news melder om at Tysklands forbundskansler, Olaf Scholz, har tatt til orde for et diplomatisk fremstøt for å skape fred i Ukraina. Scholz sa at Ukrainas president, Zelensky, nå er enig i at Russland skal inviteres til den neste fredskonferansen for denne konflikten.
«Jeg tror at nå er tiden inne for å diskutere hvordan man kan oppnå fred fra denne krigstilstanden, i et raskere tempo,» sa Scholz. «Det vil helt sikkert bli en ny fredskonferanse, og presidenten og jeg er enige om at det må være en med Russland til stede.»
Tilbake i juni organiserte Ukraina en konferanse i Sveits som ble benevnt som et «fredstoppmøte», men Russland ble ikke invitert til å delta, og det skjedde ingen skritt mot våpenhvile.
Men det er dog så langt ingen tegn til at et fredstoppmøte som involverer russiske og ukrainske tjenestemenn er under planlegging, og USA forventes ikke å støtte noen innsats for fred, i det minste før valget i november.
Katastrofe for Ukraina
Like etter den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022 ba Zelensky om forhandlinger. Forhandlingene kom nesten i mål, og flere av dokumentene ble signert. Men NATO-landene nektet å støtte fredsprosessen. I stedet lovet de Ukraina hjelp til å vinne en krig mot Russland. Tyskland skal ha vært et av landene som motsatte seg fred på et NATO-møte 24. mars 2024.
Hvis NATO hadde arbeidet for å implementere Minsk-avtalene ville Øst-Ukraina, men ikke Krim, nå vært under ukrainsk kontroll. I avtalen fra Istanbul, som NATO nektet å støtte, forpliktet Russland seg også til å føre samtaler om Krims fremtid i en periode på 15 år. I beste fall ville det vært mulig å gjenforene Krim med Ukraina dersom NATO hadde støttet avtalen.
Fredsforhandlinger nå vil resultere i at Ukraina ikke bare forplikter seg til nøytralitet, det er også en betydelig fare for at Ukraina vil måtte avstå Krim og fire fylker øst i Ukraina.
Ukraina har store naturressurser. Og det er mest av dem i de fire fylkene som Ukraina nå risikerer å tape. Hvis NATO-landene hadde arbeidet for at Ukraina skulle følge Minsk-avtalene, eller støttet fredsprosessen våren 22, ville ressursene fra disse fylkene kunnet komme hele folket i Ukraina til gode (dersom verdiene da ikke ble stjålet).
En fred nå innebærer at flere hundre tusen (kanskje over en million) drepte og lemlestede ukrainske soldater, en reduksjon i den ukrainske befolkningen på flere millioner og kanskje også tap av Ukrainas viktigste naturressurser. For Ukraina vil dette utfallet innebære en enorm katastrofe som ville vært unngått dersom NATO hadde arbeidet for fred.
Fredsforhandlinger nå kan like vel være bedre for Ukraina enn en forlengelse av krigen med ytterligere tap av soldater og land som konsekvens.
Slava Ukraina!
