Av: Jens Olsen
Båtmigranter står ofte i sentrum for migrasjonskritikk. BBC har nylig publisert tall om situasjonen i Den engelske kanal, et brennpunkt for båtmigrasjon i Europa. Selv om antallet er betydelig, blekner det i forhold til den lovlige innvandringen.
I 2022 var det 45.000 ulovlige kryssinger over Den engelske kanal, noe som gjorde det til et rekordår. Til sammenligning var tallet litt under 30.000 i 2020 og 2021. Det ser ut til at 2024 også kan bli et år med høye tall. Dette er påfallende, særlig når vi vet at ingen av disse båtmigrantene hadde rett til opphold i Storbritannia, og de fleste kom via flere sikre tredjeland.
Båtmigranter utgjør under 5 % av alle innvandrere
For å sette dette i perspektiv: Den totale innvandringen til Storbritannia i 2023 var på hele 1.218.000 personer. Nettoinnvandringen – som gir et mer nøyaktig bilde ved å ta hensyn til midlertidige opphold, som studenter og au pairer – var på 685.000. Av dette utgjorde båtmigrantene kun 4,3 %.
… men en tredjedel til halvparten av alle asylsøkere
Blant ulike typer innvandring er asylsøkere ofte de mest kontroversielle, spesielt fordi mange ikke kan sendes tilbake, selv ved alvorlige lovbrudd, da rettsvesenet ofte anser forholdene i hjemlandet som umenneskelige. Fra september 2022 til september 2023 var det 75.340 asylsøknader i Storbritannia. Avhengig av om man ser på tallene for 2022 eller 2023, utgjør båtmigrantene mellom 31 % og 49 % av asylsøkerne.
Båtmigranter er et symbol
Til tross for at de representerer en liten andel av den totale migrasjonen, har båtmigrantene blitt et symbol på migrasjonsdebatten. Ingen andre migranter vekker så stor oppmerksomhet. Grunnen er at båtmigrantene utnytter de humanitære bestemmelsene i europeiske lover på en veldig åpenlys måte. De setter seg bevisst i livsfare for å bli reddet og brakt til Europa i tråd med internasjonal sjørett.
Fokuset på båtmigranter skaper ofte skinnløsninger
Den store oppmerksomheten rundt båtmigranter kan føre til politiske skinnløsninger. For eksempel har den britiske regjeringen foreslått å sende asylsøkere til Rwanda, men dette programmet har ikke blitt gjennomført. Det er nå erstattet av løfter om bedre overvåkning av kystlinjen og en tøffere kamp mot menneskesmuglere. Dette er et typisk eksempel på hvordan fokuset på båtmigranter ofte avleder oppmerksomheten fra de virkelige problemene i asylsystemet.
Båtmigrantene er et symbol på det absurde i dagens asylpolitikk: Hvis man bevisst setter seg selv i en livsfarlig situasjon, får man i praksis rett til opphold i Europa. Men løsningen på migrasjonskrisen kan ikke ligge hos kystvakten. En reell løsning krever en konsekvent politikk for avslag på asylsøknader og umiddelbar retur til hjemlandene.
