Av: Per Anton Rønning
Kronekursen endrer seg stadig, og ikke til det bedre.
De eneste som har grunn til å juble her er eksportindustrien, og naturligvis oljefondet som får sine verdier i kroner blåst opp pga. stigende dollarkurs. Norske forbrukere og norske bedrifter som må importere varer og tjenester har ingen grunn til jubel. Norske forbrukere opplever raskt stigende priser på det de putter i handlekurven, og når vi tar med den siste tids renteoppgang ser ikke regnestykket så veldig bra ut for vanlige husholdninger. Dette avspeiler seg også i de køene vi ser hos de som hjelper folk med utdeling av gratis mat. Norske bedrifter må etter hvert få incitament til å flagge ut virksomheten.
LO’s sjefsøkonom mener at den kronesvekkelsen som har vært er ganske uforklarlig.
Han prøver med følgende:
– Et mulig scenario er at vi lykkes godt med å gå fra oljeøkonomi til en bærekraftig økonomi. For det som kan bringe kronen til nye høyder er at vi lykkes i det grønne skiftet og at kraften og naturressursene våre blir svært verdifulle, sier Bjørnstad til TV 2.
– Jeg har tro på scenarioet med det grønne skiftet og mener vi skal få det til. Da kan kronen også styrke seg, men internasjonale investorer er kanskje skeptiske til det, fortsetter han.
La oss nå bryter noen tabuer i debatten, som mainstream media aldri vil berøre:
Han har helt rett i at internasjonale investorer vil være skeptiske. Det han kaller “bærekraftig” og peker på grønt skifte er rette veien utfor stupet, for det han da ikke vil innse er at “grønn økonomi” er subsidiebasert. En subsidiebasert økonomi er ikke “bærekraftig”, den forutsetter at skattebetalerne må holde liv i den.
Det er bare å se på vindkraft-industrien. For å sette opp vindmøller må bedriftene ha en garanti fra staten på en minstepris pr. levert kWh. Hvis markedsprisen faller under denne prisen må skattebetalerne punge ut. Staten har jo som kjent ingen penger. Man må tro på Soria Moria slott for å tro på et grønt skifte som løsning på den svake valutakursen. Dette vil forbli en luftspeiliing i det fjerne.
Støre bedyrer at han vil jobbe for at det skal være gunstig å starte og drive frem virksomhet i Norge. Men vil dette være virksomhet som ikke kan få merkelappen “grønn industri”? Det er meget vanskelig å se for seg. Støre har en gigantisk oljefond i ryggen som han sikkert seg for seg som subsidieringskilde til alle de grønne oppstartvirksomhetene han håper på. Det han ønsker seg er lydige parasittkapitalister som har alle de politisk korrekte meningene. Har de ikke det, kan de se langt etter statlig “risikoavlastning”. Dette gir full sosialdemokatisk kontroll over økonomien, for den kapitalmakten oljefondet representerer er svær. Støre kan mistenkes for å ville drive en “kommunisme light” med disse pengene, der investeringer styres av det politisk ønskelige i stedet for hva markedet vil ha.
Det er ingen grunn til å forvente at regjeringen vil legge til rette for interessante rammebetingelser for investorer/gründere som vil starte noe som ikke behager det politiske miljø. Norge tviholder på sin posisjon som den siste sovjetstat, og hvem i all verden vil investere der, andre enn subsidiekåte parasittkapitalister.
Og de pensjonistene som trodde at dette oljefondet skulle trygge deres pensjonsutbetalinger kan se langt etter dette. Dog skaper dette ingen bekymring hos makteliten.
Men det stopper ikke der.
Norske politikere har nå vist at de ligger på lur som gjedda i sivet og plutselig hogger til når et passende bytte er innen rekkevidde. Det nye er nå “grunnrenteskatt”. Første offer ut var oppdrettsnæringen, som over natten fikk en ny skattebyrde å hanskes med. De tjente visst for mye penger, og slik kan vi ikke ha det.
Dette representerer en politisk risko som ikke vil lokke utenlandske investorer til å investere i Norge. Regjeringen blånekter selvsagt for at dette skulle være noen politisk risiko, men jeg tror sjansen for at utenlandske investorer vil gi andre svar er stor. De ønsker ikke å kommitere kapital til investeringer i Norge når gjedda i sivet ligger på lur for å forsyne seg klekkelig av avkastningen.
Vi har også i det siste observert finansministeren i G7-sammenheng som promotør av norsk formueskatt, noe G7-politikere nå kan tenke seg å innføre på det globale plan. Det kommer til å bli et spennende kappløp. Det er kanskje grunn til å forvente at Sveits vil tiltrekke seg enda flere investorer som ikke synes at deres akkumulerte avkastning skal eksponeres for en gjeng grådige og inkompetente politikere.
Resultatet vil uansett bli at det ikke blir oppfattet som attraktivt å kjøpe norske kroner for å investere i Norge. Valutamarkedet styres av tilbud og etterspørsel, og forsvinner etterspørselen, da faller prisen. Ymse økonomer snakker om “usikre tider” som årsak til kursutviklingen. Men de våger ikke å pirke borti grunnene til denne usikkerheten. Jeg venter på den første sjefsøkonomen som går ut og sier at regjeringens politikk
skaper disse usikre tidene, for en investor ikke vil vite hva han kommer til å sitte igjen med takket være en skattepolitikk av bakholdstypen. I tillegg til den normale markedsrisikoen får man en politisk risiko på toppen, og den vil man ikke ha.
Men det stopper ikke her heller.
I Norge finnes en merkverdig lobby av politiske bakstrevere som ikke forstår – eller vil forstå – betydningen av effektiv infrastruktur.
Disse har nå kastet seg over veibygging som den store fiende. Blant disse er nok partiene MDG og SV tungt representert. Disse folkene har ikledd seg lanse og skinnende rustning og vil utbygging av 4 felts motorveier til livs. Hvilke andre land rundt oss har aktivister som vil hindre rask, effektiv og trafikksikker transport av personer og varer? De har bygget seg et tempel som heter 2-felts veier men noen forbikjøringsfelt innimellom, og fartsgrense på 90 km/t. Hvem vil investere i et land der slike krefter får velvillig mikrofonstativ hver gang de lirer av seg noen av sine luftspeilinger?
Et lands økonomi avhenger i stor grad av effektiv infrastruktur, sikker og effektiv transport og ikke minst den tiden transporten tar er med på å øke konkurransekraften i en økonomi. Alle land rundt oss har forstått dette, men i Norge finnes altså en lobby som vil ta oss tilbake til dager da hest og kjerre var det fremste transportmiddel.
Den siste nedgang i kronekursen forklares også med et fall i oljeprisen. Den nevnte bakstreverlobbyen vil ikke bare ha en veistandard fra fordums tid, de vil også avvikle produksjon og leting etter olje. De kan nok ikke forestille seg hva som vil skje med valutakursen om de skulle vinne frem med dette.
Kan svekkelsen av kronen være villet politikk hos H,V og AP for at man skal skaffe seg argumenter for innføring av Euro? Folket ville ikke inn i EU, så globalistiske politikere valgte da salamitaktikken for å innføre EØS (uten folkeavstemning), slik at Norge gradvis er underlagt Brusselsk overherredømme.
Innføring av Euro vil være et viktig skritt i retning av å oppgi vår nasjonale suverenitet.
Les flere innlegg fra Per Anton Rønning
