Av Kjetil Tveit
I Fædrelandsvennen leste vi tirsdag i et debattinnlegg av Bernt H. Utne, redaktør i Argument Agder, at mediene ikke hadde noe annet valg enn å oppføre seg slik de gjorde under “pandemien” som startet i 2020:
“Med enkelte hederlige unntak formidlet media under koronapandemien de informasjoner som myndighetene ønsket skulle komme frem. Noe annet valg hadde de heller ikke slik landets helsefaglige og politiske ledelse opptrådte.”.
Bakgrunnen til debattinnlegget er at Professor Preben Aavitsland (FHI) – slik han også gjorde noen år etter opphaussingen av “pandemien” i 2009 – igjen skylder på mediene.
Utne skriver om en kronikk Aavitsland skrev 12 september:
“Han kritiserer media for å ha blitt “med på dugnaden mot viruset i rollen som et slags kommunikasjonsbyrå for regjeringen”, og mener at pressen sviktet ved å gi “lite rom for motstemmer som ønsket mer frihet, færre restriksjoner og kanskje mindre testing og vaksinering.”
Jeg er enig med Aavitsland i at motstand mot vaksinering, testing og (absurde) restriksjoner burde fått komme mer frem i pressen, men Aavitsland snakker med to tunger, da han har vært blant de ivrigste på Twitter/X til å kalle nettopp disse motstemmene for “konspirasjonsteoretikere”.
Igjen hopper denne rotten fra skipet i siste liten og sørger for å alltid være på folkets side.
Videre skriver Utne:
“Her retter Aavitsland baker for smed, og gir media skylden for å ha diltet viljeløst bak smittevernekspertene. Men de som sterkest bidro til å hausse opp stemningen med krav om strengest mulige tiltak var helsemyndighetene selv. Som Aavitsland utvilsomt tilhører. Og den mest synlige av angstdriverne var assisterende helsedirektør Espen Nakstad, som ikke lot noen anledning gå fra seg til å skremme befolkningen med pandemiens farer. Høyreregjeringen ved helseminister Bent Høye og statsminister Erna Solberg fulgte opp som villige politiske klakører. Og hva kan da media gjøre mot entydige råd fra helsemyndighetene?”
Jeg er enig i dette også, men er det ingen voksne hjemme? At ekspertråd (som Nakstad og Aavitsland er del av) er influert av legemiddelindustrien er noe mediene burde ha lært for lenge siden.
Og hvor har det blitt av tanken at mediene er den fjerde statsmakt, som skal stille de vanskelige spørsmålene, og være kritiske til korrupte helsemyndigheter? Underveis selvsagt. Ikke etterpå.
Jeg gjentar hva Utne skriver om mediene:
“Noe annet valg hadde de heller ikke slik landets helsefaglige og politiske ledelse opptrådte.”
Jo selvsagt hadde de andre valg! Det er ikke slik i et demokrati at hvis myndighetene ser strengt på deg, må du skrive som de sier.
Hva lærte vi etter influensabedraget i 2009?
I Amagasinet til Aftenposten (papirutgave) fra januar 2010 kommer det frem at de rike landene – etter opphaussingen av fugleinfluensa i 2005 – hadde gjort avtaler med legemiddelgiganter som gikk ut på at hvis WHO definerte en pandemi, utløste dette plikt til å kjøpe inn kolossale mengder med vaksiner (Dette er papirutgaven til aftenposten A-magasinet 22 januar 2010. Du finner den inne på nasjonalbiblioteket men må søke biblioteket om tilgang til den. Sitatene har jeg hentet derfra).
For legemiddelgigantene var det om å gjøre at WHO beveget seg fra nivå 5 til “pandemi”, for da kunne de tjene mange titals milliarder kroner på grunn av pliktkjøp.
Amagasinet skriver:
“Alarmen går. 10. mai nådde sykdommen Norge, og det fantes fortsatt ingen vaksine, bare Tamiflu, som demper ubehaget og forkorter sykdomsforløpet. Legekontorene ble ringt ned av friske mennesker som ville ha den reseptbelagte medisinen.
Men samtidig skjedde det noe annet. Det viste seg at de oppgitte dødstallene fra Mexico var altfor høye. Og i USA, dit sykdommen nå var kommet for fullt, var det slett ikke så mange som døde. Hele mai var preget av meldinger som viste at svineinfluensaen ikke var verre enn en vanlig influensa. Helsemyndighetene i Norge roet ned situasjonen og forberedte befolkningen på en omfattende runde med influensa, men med få dødsofrene.
Likevel, 11. juni sendte WHO ut sitt pandemivarsel, for første gang på 40 år. Dermed utløste en mild og stort sett ufarlig influensaepidemi massevaksinasjon i den rike verden – og milliardinntekter for legemiddelindustrien. Og som om ikke det var nok: WHO mente det var nødvendig med to vaksiner pr. person. Det viste seg å være en feilvurdering, men doblet legemiddelindustriens inntekter.”
Dette betyr at etter at det ble avslørt at dødstallene fra Mexico var feil, og etter at man visste at i USA der “pandemien” var “kommet for fullt” uten at man fikk noen nevneverdig dødelighet, valgte WHO å erklære pandemi.
Aftenposten-artikkelen skriver at WHO valgte å hemmeligholde navnene på ekspertrådet som erklærte pandemi, men de man visste om hadde nære forbindelser til legemiddelindustrien.
Hadde mediene glemt alt dette?
Hadde de glemt at WHO er et korrupt rottereir?
“Hele menneskeheten” var truet
“Like etter at det var påvist tre tilfeller i Tyskland og ett i Østerrike, og sykdommen også hadde dukket opp i Storbritannia og Spania, slo generaldirektøren for WHO, Margaret Chan, fast at hele menneskeheten var truet.”
WHO hadde allerede tatt selvkritikk, og nå skulle de granskes av Europaparlamentets helsekomité i Strasbourg ledet av atroperende formann, doktor Wolfgang Wodarg fra Tyskland.
Allerede før granskningen var Wodarg ikke mild:
“Selv har han allerede stilt diagnosen: Svineinfluensaen har vært blåst opp unødvendig av WHO, pandemidefinisjonen var falsk og WHOs fremgangsmåte er en av verdens største helseskandaler. Han mener WHOs fremste eksperter har “incestuøse” forbindelser med de største farmasøytiske firmaene og vil ha større kontroll fra medlemslandenes side.”
Diagnosen over WHO ble ikke bedre etter granskningen, men var værre enn den villeste fantasi.
Videre skriver Aftenposten A-magasinet:
“Den franske nasjonalforsamlingen gransker nå håndteringen av svineinfluensaen og arrangerer en høring med de største produsentene: GlaxoSmithKline, Sanofi Pasteur, Novartis og Baxter.
Frankrikes helseminister Roselyne Bachelot har allerede lagt mye av skylden på WHO for at hun følte seg tvunget til å kjøpe 94 millioner vaksinedoser. Når Frankrike nå vil bli kvitt de enorme restlagrene, må Paris betale erstatning til legemiddelfirmaene og på ny forplikte seg til å kjøpe vaksiner i fremtiden.
Russland vil ha internasjonal gransking og mener det fins klare indisier på massiv korrupsjon i WHO av legemiddelindustrien. Noe anerkjente medisinske tidsskrifter som The Lancet, Science og The British Medical Journal har antydet lenge.
– WHO navigerer uten kaptein og klare mål på et hav av korrupsjon og dårlig effektivitet, hevder den franske økonomiprofessoren Bertrand Lemennicier. Problemet er ikke minst finansieringen. Norge er tredje største giver av frivillige tilleggsbidrag til WHO, etter USA og Storbritannia. Men mye finansiering skjer gjennom private kanaler.”
(…)
“Massevaksinering likevel. På sensommeren i fjor hadde det for lengst gått opp for de fleste nordmenn at svineinfluensa slett ikke er så farlig. Mange begynte også å lure på om den i det hele tatt ville komme til Norge. Da en undersøkelse viste at bare 16 prosent av befolkningen, knapt 800 000 mennesker, ville ha vaksinen, gikk alarmen i Helsedirektoratet, som satt med lagre og bestillinger på mer enn ti ganger så mange doser. På TV dukket det opp nærbilder av influensasyke som lå i respirator.”
Høres dette kjent ut? “På TV dukket det opp nærbilder av influensasyke som lå i respirator.”
Hvem er det som sier “hopp” når mediene “hopper”, og hvorfor “hopper” mediene?
Vi visste på dette tidspunktet at det ikke fantes en farlig pandemi, og A-magasinet skriver:
“29 nordmenn døde under svineinfluensaepidemien. En gjennomsnittlig vinterinfluensa tar livet av mellom 1000 og 1300 nordmenn.”
Alarmen gikk i mediene fordi vi måtte bli kvitt restlagre med nødgodkent vaksine!
Smak litt på den.
På grunn av dette valgte mediene å sende nærbilder av mennesker i respirator – vel vitende at det ikke fantes en pandemi – for å skremme folk til å ta noe som ikke var skikkelig testet, men som var godkjent til nødbruk.
Mediene fabrikkerte falsk nød, fordi det skulle medisineres mot nøden som ikke fantes.
Når Bernt H. Utne skriver at mediene ikke hadde noe valg i 2020, så er dette tilsynelatende en tanke som har utviklet seg over tid; at den fjerde statsmakt ikke lenger skal “tenke sjæl”.
Selvsagt hadde de et valg. De hadde lært i 2009 at ekspertgruppene heller ikke “tenker sjæl” og hviler på WHO som ikke har lov til å “tenke sjæl” på grunn av de som finansierer dem.
Hvor blir det av ekte forskningsjournalister som ettergår det som blir hevdet, eller helt vanlige regnekyndige journalister som raskt kunne ha funnet ut at “pandemien” i 2020 var hausset opp?
Å regne ut at 12 til 15-åringer ikke kunne ha nytte av mRNA-vaksinen var åttendeklasse-matematikk. Dessuten så hvisket FHI det, men mediene valgte å ikke videreformidle det.
At mRNA-vaksinen ikke hadde effekt mot smittespredning kunne mediene lett ha funnet ut ved å kontakte Legemiddelverket, eller europeiske EMA som ikke hadde godkjent den til dette bruk. Likevel valgte de å samlet gi et inntrykk av at den reduserte smitte.
Mediene hadde et valg. De kunne stilt de vanskelige spørsmålene til det lille knippet med eksperter som de brukte, og de kunne sluppet til den store mengden med leger og forskere som aldri slapp til.
Når mediene har blitt så puddel at de tror de ikke har andre valg enn å gjøre som myndighetene sier, kan alt bare gå til helvete. For da virker ikke demokratiet.
Det positive er at mediene og helsemyndighetene har begynt å skylde på hverandre. Da vet vi at vi “konspirasjonsteoretikerne” hadde rett hele tiden.
Vi var neppe genier. Vi så bare mønsteret fra 2009 blant annet.
Til dere i mediene må vi bare si at dere kan ikke lenger holde mor og far i hånden. Dere er voksne nå. Det er ingen som skal fortelle dere hva dere skal skrive. Det må dere finne ut selv.
Hvis du ønsker å støtte mitt arbeid, kan du vipse til: 911 75 352, eller sette inn penger på konto 3201 22 30 981
