Tidligere sjef for Den europeiske sentralbanken (ECB) og Italias tidligere statsminister, Mario Draghi, tegner et dystert bilde av Europas økonomiske fremtid. I en ny rapport, utgitt på bestilling fra EU, advarer Draghi om at uten drastiske økonomiske reformer vil EU lande i en langvarig periode med «sakte lidelse». Draghis advarsel kommer ikke fra en euroskeptiker, men fra en av de mest innflytelsesrike teknokrater i Europa, noe som gjør analysen hans spesielt alvorlig.
Rapporten retter et kritisk søkelys mot bytteforholdet som ligger til grunn for medlemskap i EU: at medlemslandene ofrer demokrati og nasjonal suverenitet i bytte mot økonomisk vekst og velferd. I realiteten, hevder Draghi, har EU sviktet i å levere på disse løftene. Makt er overført til en teknokratisk elite i Brussel, men den økonomiske fremgangen som skulle følge, har uteblitt.
EU taper økonomisk konkurranse til USA
Draghi påpeker at EU har falt dramatisk bak USA når det gjelder økonomisk vekst. På begynnelsen av 2000-tallet var EU og USA økonomisk sett på samme nivå. Men siden den tid har veksten i realdisponibel inntekt i EU vært kun halvparten av den i USA. Teknologisk sett har gapet også økt. Bare fire av verdens 50 største teknologiselskaper er europeiske, og EU har mistet nær en million industriarbeidsplasser de siste fire årene.
For lenge har politiske ledere i EU ignorert denne voksende kløften, og betraktet den som et mindre problem. Draghi mener imidlertid at dette er en mye større krise enn det politikerne har anerkjent.
Sør-Europa sliter fortsatt
Mens gjennomsnittstall for EU kan skjule krisens omfang, er situasjonen i flere søreuropeiske land alvorlig. Økonomiene i Italia, Spania og Hellas er fortsatt mindre enn de var på slutten av 2000-tallet, etter å ha blitt hardt rammet av eurokrisen og påfølgende sparetiltak pålagt av EU. Selv Tyskland, som tradisjonelt har vært motoren i europeisk økonomi, opplever nå en rask deindustrialisering. I Frankrike, EUs nest største økonomi, vokser statsgjelden til nivåer som minner om Italia før eurokrisen.
Konsekvensene av denne manglende økonomiske veksten er synlige over hele kontinentet: lavere levestandard, pressede offentlige tjenester og forfallende infrastruktur. Draghi hevder at denne utviklingen kun kan snus gjennom en grunnleggende omlegging av EUs politikk knyttet til investeringer, handel og reguleringer.
En investeringsplan på 800 milliarder euro – men møter motstand
Draghi foreslår en omfattende investeringsplan finansiert av EU, med en størrelse på hele 800 milliarder euro i året – mer enn dobbelt så stort som Marshall-planen, som bidro til gjenoppbyggingen av Europa etter andre verdenskrig. Men allerede nå møter dette forslaget motstand fra flere av EUs økonomisk konservative land. Tysklands finansminister, Christian Lindner, har effektivt blokkert forslaget, og Nederland har også avvist det.
Draghi påpeker ironien i at dersom et medlemsland skulle foreslå en slik investering på nasjonalt nivå, ville EU raskt ha satt en stopper for det, på grunn av strenge regler for budsjettunderskudd og statsstøtte. Medlemslandene hindres fra å gjøre store offentlige investeringer, samtidig som EU selv er ute av stand til å samle støtte til en samlet investeringsstrategi.
Overregulering bremser innovasjon
En annen alvorlig utfordring som Draghi tar opp i rapporten, er EUs overregulering. Hele 60 prosent av bedriftene i EU oppgir at de opplever reguleringer fra Brussel som en hindring for investeringer og innovasjon. Mens den amerikanske regjeringen vedtok 3.500 nye lover mellom 2019 og 2024, innførte EU hele 13.000 nye reguleringer i samme periode.
Brussel har lenge hatt som mål å bli en «reguleringssupermakt», men Draghi stiller spørsmålet: Hvor er de europeiske teknologiselskapene som kan konkurrere med de amerikanske gigantene? Selv om Brussel skryter av sine «verdensledende» reguleringer innenfor teknologi, mangler Europa de innovative selskapene som trengs for å drive økonomisk vekst. Å reformere dette byråkratiske systemet vil være en enorm utfordring.
Energiprisene ødelegger for europeisk industri
En annen avgjørende faktor bak EUs økonomiske tilbakegang er de høye energiprisene. Ifølge Draghi betaler europeiske bedrifter gjennomsnittlig 158 prosent mer for elektrisitet og 345 prosent mer for naturgass enn amerikanske bedrifter. Selv om Draghi anerkjenner at dette er et problem, unngår han å ta for seg hovedårsaken: Mens USA har satset på billig, innenlands produsert fossil energi, har EU i stor grad lagt ned sin egen fossile energiproduksjon for å nå klimamålene i den såkalte “Netto null”-strategien.
Draghi foreslår å kombinere økt konkurranseevne med videre satsing på grønn energi. Men en stor del av de 800 milliardene han etterlyser, er øremerket til prosjekter knyttet til grønn omstilling, noe som kan føre til en videreføring av de samme politiske beslutningene som har bidratt til Europas nåværende utfordringer.
EU er selve problemet
Til syvende og sist mener Draghi at de grunnleggende økonomiske problemene i Europa ikke kan løses innenfor EUs nåværende strukturer. EUs regler og retningslinjer hindrer medlemslandene i å forfølge økonomiske strategier tilpasset deres egne nasjonale behov. Og når EU mislykkes i å levere den veksten og velstanden som ble lovet, står de europeiske velgerne maktesløse i forhold til å holde unionens ledere ansvarlige.
Uten radikale endringer står Europa overfor en fremtid med økonomisk stagnasjon, advarer Draghi. Hvis EU ikke klarer å reformere seg selv, vil kontinentet fortsette å lide under sviktende levestandarder og stadig større økonomisk avstand til resten av verden.
Se også: EU er en økonomisk selvmordskult
