Av Alexander Dugin
Oversatt av Uten Filter
Situasjonen med eksplosjonene av personsøkere, radioer, telefoner og til og med husholdningsapparater i Libanon har mange sider. Jeg vil fokusere på de tre viktigste.
For det første er det som skjedde, rett og slett masseterror utført av Israel. Man skulle tro at etter alt Israel har gjort i Gaza, ville ingenting overraske oss lenger. Men nei, vi ble overrasket. Denne terrorhandlingen var ikke rettet mot Hezbollah, men mot det libanesiske folket generelt: de tusenvis av eksploderende personsøkere, radioer og telefoner var også i hendene på barn.
Nå er det vanskelig å omtale Israel som noe annet enn en terroriststat. Det samme gjelder USA og Demokratene som styrer der, som fullt ut støtter Israels terrorhandlinger. Dette er et klart signal til alle som fortsatt ikke forstår at vi lever i en tid med diktatur, styrt av mordere og galninger som har tatt global makt. Disse menneskene bærer på en antihuman ideologi. En av skaperne av denne ideologien, den israelske filosofen Yuval Harari, erklærer åpent at makten bør overføres til kunstig intelligens, teknologi bør styre verden, og menneskeheten bør ødelegges.
Det er ingen tilfeldighet at Israel og Ukraina, to terroriststater, støttes og beskyttes av den største terroriststaten, USA.
Det andre viktige aspektet er teknologi. Når vi gleder oss over teknologisk utvikling og digitalisering, tenker vi ikke på den andre siden av saken: at teknologi kan brukes til å drepe, gjøre oss til slaver, og gjøre oss avhengige av den. Teknologi kan brukes til å spionere på oss, kontrollere oss, og hvis teknologiherrene ikke liker noe, kan de bruke den til å ødelegge oss.
Det undersøkes fortsatt hvordan så mange enheter i Libanon kunne eksplodere. En teori er at ingen eksplosiver ble brukt – enhetene ble detonert eksternt gjennom visse signaler.
Teknologi dreper. Dette er et avgjørende poeng. Vi stuper ukritisk inn i digitalisering og stoler naivt på kunstig intelligens, mens selv enkle elektroniske enheter kan brukes som drapsverktøy. Vi er fullstendig forsvarsløse mot dette.
Hvis vi ennå ikke har forstått den mørke siden av enkel teknologi, hva skal vi da si om kunstig intelligens, som vi ukritisk integrerer i våre liv? Når noen nevner teknologiens mørke sider, lytter ingen. Men nå har denne mørke siden vist seg. Og dette er bare begynnelsen. Jo mer avansert teknologien blir – inkludert kunstig intelligens og nevrale nettverk – jo større fare og dødelige trusler utgjør den for menneskeheten.
Det tredje poenget er også teknisk. Etter angrepet fra fiendtlige droner og eksplosjonene på et militært lager i Toropets, publiserte mange Telegram-kanaler Google Maps som viste dette lageret med alle koordinatene tydelig synlige. Dette er ikke hemmelig informasjon; det er bare et Google-kart.
Vi tillot selv Google å komme inn, og tenkte: “La dem kartlegge oss, så kan hipstere lettere finne en koselig kafé i nærheten.” Og Google sporet alle våre militære områder og overleverte dem til Kiev-terroristene. Vi betrodde også opprettelsen av vår egen søkemotor, Yandex, til sionistene Nosik og Volozh. Sistnevnte flyktet fra Russland i et kritisk øyeblikk, sammen med mange IT-spesialister, og overleverte trolig nøklene og kodene til systemet vårt til fiendene våre.
Med andre ord, vi har latt reven inn i hønsehuset, og tillatt den trojanske hesten å komme inn i byen vår. Har vi ikke lært noe fra Iliaden? Som det sies: “Vokt deg for grekere som kommer med gaver.”
Hver russisk skoleelev kjente en gang denne regelen. Nå vet mange av oss ikke engang hvem Homer er, eller hva den trojanske hesten – den “greske gaven” – egentlig var.
Nå, når vi står overfor trusselen fra den trojanske hesten, denne greske gaven, er vi fullstendig maktesløse fordi vi har mistet våre mest grunnleggende kulturelle instinkter: mistro til de som kommer utenfra. Som urfolk, som villmenn, står vi måpende når de gir oss nye tekniske duppeditter, uten å tenke over at dette betyr forfall i samfunnet vårt.
Takk Gud for at personsøkerne, radioene og telefonene eksploderte i Libanon og ikke i Russland. Men det er bare for nå, ikke i morgen. Vi fortsetter å skryte av at vi kopierer og tar igjen teknologier, fullstendig avhengige av leverandører av disse høyteknologiske enhetene, som vi ikke kan produsere selv. Som et resultat vet vi ikke engang hva som er inne i dem eller hva deres komponenter er.
Det som skjedde i Libanon er en “siste advarsel.” Det er nødvendig å stoppe den naive optimismen til digitaliseringsforkjemperne som hypnotiserer lederne våre med lyse, optimistiske presentasjoner, og uansvarlig hevder at dette bare handler om teknologisk fremgang.
Etter det som skjedde i Libanon, må vi nærme oss alt dette med ekstrem forsiktighet og kun innføre tekniske innovasjoner etter en grundig sikkerhetsvurdering, inkludert med tanke på vår russiske suverenitet.
