Totalitær handlingsplan: FN stemmer over “Pakt for fremtiden”, og presser frem en totalitær agenda som truer suverenitet med digital kontroll og radikale klima-mandater
La oss ikke glemme at FN består av 193 land. De aller fleste er land Vesten ikke ønsker å sammenligne seg med i det hele tatt. I 2021 ble Iran utnevnt som leder for kommisjon for kvinners rettigheter. I 2014 ble Saudi-Arabia valgt inn i FNs råd for menneskerettigheter.
Under FNs toppmøte har verdens ledere formelt vedtatt den såkalte “Pakt for fremtiden”, en ambisiøs avtale som lover å ta tak i noen av verdens mest presserende problemer. Den omfatter initiativer som “Global Digital Pakt” og erklæringen om fremtidige generasjoner, og fremheves av FNs generalsekretær som en “visjon for fremtiden”.
På overflaten presenteres pakten som et kollektivt svar på globale utfordringer, men mange ser på dette som et farlig skritt mot sentralisert styring og global teknokratisk kontroll. Kritikerne frykter at avtalen vil undergrave nasjonal suverenitet og individuelle friheter, og skaper dermed stor bekymring for hvordan denne globale styringen vil påvirke demokratisk selvstyre.
Bekymring over autoritær styring
For flere skeptikere er ikke Pakt for fremtiden et samarbeid for global velstand, men snarere et skritt mot en totalitær verdensorden. John-Paul Berg uttrykte bekymring på sosiale medier: “Denne internasjonale ordenen er uhelbredelig korrupt og har ondsinnede ambisjoner. Det de tilbyr er global teknokratisk totalitarisme. Vi må motstå dette med alt vi har.”
This international order is irredeemably corrupt and has pernicious aspirations. What they offer is global thecnocratic totalitarianism. We must resist this with all we have within us!!
— John-Paul Berg (@SemperVeritasX) September 22, 2024
Sic semper tyrannis!!#ourcommunistfuture
Dette er et sentiment som deles av mange som frykter at FN går i retning av å etablere en uvalgt elite som har full kontroll over hvordan verden styres.
Jerzy Kwaśniewski, en annen kritiker, poengterte at avtalen vil føre til mer byråkrati, flere internasjonale fond og flere globale toppmøter – men på bekostning av nasjonal suverenitet og effektivitet. Han beskrev pakten som en illusjon av et paradis med “global styring” som ikke vil kunne levere fred og velstand, men snarere vil føre til større avstand mellom nasjonale interesser og internasjonale prioriteringer.
The 🇺🇳 Pact for the Future has been adopted.
— Jerzy Kwaśniewski (@jerzKwasniewski) September 22, 2024
More UN bureaucracy, more international funds to maintain, more global summits, more climate policy and more genderism.
Less sovereignty, less efficiency.
Instead of focusing on peace, the UN is pushing the world into the false hope…
Global digital kontroll
Blant de mest kontroversielle elementene i avtalen er den Globale Digitale Pakten, som angivelig skal styrke digitalt samarbeid og regulering av kunstig intelligens (AI). På papiret handler dette om å sikre digital sikkerhet og menneskerettigheter i den digitale verden. Bak løftene om sikkerhet skjuler det seg imidlertid et forsøk på å sentralisere kontrollen over internett — og data til milliarder av mennesker. Denne sentraliseringen gir uvalgte byråkrater og globale teknologieliter makt til å diktere hva som er akseptabel ytring på nett, noe som vil få alvorlige konsekvenser for ytringsfriheten.
For mange representerer dette en dramatisk innskrenkning av individuelle rettigheter i den digitale verden. Bekymringen er at FN, i samarbeid med store teknologiselskaper, vil få makten til å sensurere innhold og hindre kritikk, noe som svekker borgernes rett til å uttrykke seg fritt på internett.
En økonomisk trojansk hest?
Like bekymringsverdig er paktens bestemmelser om bærekraftig utvikling og klimaendringer, som mange ser på som et forsøk på økonomisk kontroll. Selv om målet er å reformere internasjonale finansinstitusjoner for å gi utviklingsland mer innflytelse, frykter kritikere at dette i praksis kan føre til en omfordeling av ressurser, fra velstående land til korrupte regimer. Dette vil svekke økonomisk vekst i land som allerede strever med å balansere egne budsjetter, og samtidig gi makt til land med dårlig menneskerettighetspraksis.
Avtalen søker også å mobilisere mer finansiering fra multilaterale utviklingsbanker, noe som kan bety økte kostnader for land som allerede sliter økonomisk. I tillegg ønsker avtalen å innføre globale minimumsskattenivåer på formuende individer, noe som bør sette spørsmålstegn ved nasjoners frihet til å bestemme sin egen skattepolitikk.
Klima- og energipolitikk
Klimaendringer er et sentralt fokus i pakten, der målet er å holde den globale temperaturøkningen under 1,5°C, og å nå netto nullutslipp innen 2050. Dette innebærer en overgang fra fossilt brennstoff til fornybare energikilder. Mange frykter at dette vil ramme økonomier som er avhengige av fossil energi. Kritikerne mener at en rask overgang, uten å ta hensyn til de økonomiske og sosiale konsekvensene, kan føre til økonomisk ustabilitet og tap av arbeidsplasser i viktige sektorer.
Se: EU er selve problemet
Fremtidige generasjoner og ungdommens rolle
Pakten inkluderer også en erklæring om fremtidige generasjoner, med konkrete tiltak for å ta hensyn til kommende generasjoner i dagens beslutningsprosesser. Det vurderes også å utnevne en spesialutsending for fremtidige generasjoner, som skal sikre at unge mennesker får en mer meningsfull rolle i beslutninger som former deres fremtid. Mens dette på papiret høres positivt ut, frykter mange at det i praksis kan brukes til å fremme agendaer som går på bekostning av dagens demokratiske prosesser.
En skremmende visjon?
Til tross for FN-generalsekretærens rosende omtale av pakten som en visjon for en bærekraftig, rettferdig og fredelig global orden, er det mange som frykter at avtalen i realiteten åpner døren for sentralisert, udemokratisk styring. Hvis avtalen ikke blir avvist, kan den ende opp med å undergrave nasjonal suverenitet og borgerrettigheter, samtidig som den gir uforholdsmessig mye makt til en liten elite av globale byråkrater.
Med Pakt for fremtiden vil vi bevege oss inn i en tid med økt global styring, der nasjoners selvbestemmelse blir svekket, og individuelle rettigheter trues. I en verden hvor globalt samarbeid er nødvendig, er det avgjørende at vi ikke lar dette samarbeidet bli en unnskyldning for å ofre demokratiet.
Se også: FN-prosjekt tar sikte på å bekjempe «misinformasjon» og «hatprat»
