Av Geir Ugland Jacobsen, siviløkonom og partileder for Norgesdemokratene
De detaljerte beregningene for hva en gjennomsnittlig immigrant fra den 3. verden koster Norge, ble gjort av Finansavisen basert på rapporten fra Brochmannutvalget og oppgaver fra SSB, der tallbasen var fra 2013 .
For 2021 ble det anslått at en gjennomsnittlig innvandrer fra den 3. verden kostet ca 19 mill. kr i et livsløpsperspektiv (kilde bl.a HRS). Dette var antakelig de opprinnelige tallene fra 2013, inflasjonsjustert til 2017 kroneverdi. Beløpet er, ytterligere inflasjonsjustert, ca 30 % høyere i 2024, så vi kan anta antar at beløpet er rundt 25 mill kr nå.
Dersom vi antar at hver immigrant i snitt får 40 år i Norge, blir den årlige kostnaden for samfunnet, for en typisk fremmedkulturell immigrant (som en kvoteflyktning som regel er), 25/40 = 600.000 kr pr. år.
Dersom vi gjør en antakelse om at det finnes ca 500.000 immigranter i denne kategorien i Norge (Totalt har Norge mottatt 1,7 mill. immigranter fra ulike nasjoner, inkludert avkom, siden 1970. Mange av disse representerer ikke en så tung byrde for samfunnet som de mest uintegrerbare. Personer fra Sverige, Finland, Baltikum samt de fleste fra det kontinentale Europa, bl.a Polen, representerer en langt mindre økonomisk belastning.
0,6 millioner pr år ganger 500.000, er 300 milliarder kr. pr. år.
Inkluderer vi ytterligere 500.000 immigranter (inklusive avkom født i Norge), til en årlig snittkostnad på la oss si 200.000 kr pr år for å være forsiktig, koster disse 100 milliarder pr år.
Resterende 700.000 immigranter ser vi da bort fra. Disse koster mye mindre, og noen koster kanskje ingenting, rent samfunnsøkonomisk. Jeg tar forbehold om feil i et omtrentlig tallgrunnlag, men tror jeg er ganske nær fasiten.
Ut fra ovenstående kan vi slutte at den tyngst integrerbare millionen immigranter koster Norge minst 400 milliarder pr år.
Det er 21% av statsbudsjettet, eller all skatt til staten på formue og inntekt (privatpersoner og bedrifter) i 2024.
Vi ser også at beløpet er nesten identisk med statens planlagte uttak fra oljefondet i 2024 (410 mrd kr). Finansavisen fikk opplyst fra SSB at det nærmest var å anse som en regel at nettokostnaden ved innvandringen tilsvarte uttaket fra oljefondet, år for år.
Samtlige kostnader ved innvandringen er neppe tatt med i regnestykket til Finansavisen heller. Kostnaden som påføres krimofre, politi, rettsapparat og fengselsvesen er også formidabel.
Kostnaden for Norge ved at skolene kjøres i senk, og mange norske barn får et stadig dårligere læringsmiljø, er nok heller ikke medtatt i fullt omfang.
Og så var det NAV og helsevesenet, da. Min påstand er at visse typer immigranter også i helsesektoren koster langt mer enn de bidrar. Man får en god indikasjon ved å sjekke klientellet på et nesten hvilket som helst sykehus.
Eksakt hvilke kostnader SSB har inkludert i sine beregninger, vet jeg som sagt ikke. Trolig har de vært svært forsiktige.
Norgesdemokratene vil ha en ny og realistisk beregning av samfunnskostnadene ved innvandring, og tvinge myndighetene til å gjøre sine prioriteringer basert på objektive fakta – ikke synsing og følelser. Ved å si ja til en ting, sier man samtidig nei til noe annet, så lenge tilgangen på midler er begrenset.
Det er som regel skattebetalende nordmenn som velges vekk.
Innvandringskostnaden settes opp mot de behov som i dag ikke dekkes for norske borgere, med begrunnelse manglende budsjettdekning.
Vi mener at Norge må unngå å ta inn visse kategorier immigranter helt og holdent.
Samtidig kan vi spare enorme summer på å repatriere så mange som mulig av de som allerede er i landet, basert på objektive kriterier som f.eks påvist kriminell atferd, livslang arbeidsledighet og manglende vilje og evne til integrering.
Se også: Båtmigranter: Et symbol på Europas mislykkede asylpolitikk
