Oppdatert 23.35.
Torsdag morgen oppstod en dramatisk hendelse utenfor våpenprodusenten Nammos hovedkontor på Raufoss da flere aktivister lenket seg fast i protest. Aksjonen, ledet av Palestinakomiteen, hadde som mål å skape oppmerksomhet rundt Nammos rolle i våpenindustrien og det de mener er Norges medskyldighet i den pågående konflikten i Gaza. Demonstrantene hevder at våpen og våpendeler fra den delvis norskeide produsenten brukes i Israels krigføring.
Aktivistenes budskap
Turid Thomassen, leder for Palestinakomiteen Oppland, uttalte tidlig under aksjonen at de lenket seg fast som en direkte protest mot Nammos virksomhet. Hun anklager selskapet for å bidra til det hun kaller et folkemord i Gaza. Ifølge Thomassen er det nødvendig å sette fokus på Norges rolle i konflikten ved å rette oppmerksomheten mot landets våpenindustri, deriblant Nammo.
Også Aksel Hagen, som er en del av Palestinakomiteen, uttrykte tilfredshet med aksjonen etter at den fredelig ble avsluttet rundt klokken tolv. Hagen sa at målet deres var å få folk til å reflektere over situasjonen, og han mente de lykkes med å skape debatt og bevissthet.
Les mer: Pro-Palestina aktivister stormet bystyret: Fikk gjennomslag for boikott av israelske varer
Nammo avviser anklagene
Thorstein Korsvold, en representant fra Nammo, reagerte sterkt på aksjonen og kalte det uakseptabelt at aktivistene hindret ansatte i å komme inn på arbeidsplassen. Han uttalte at aktivistene hadde gått så langt som å komme i fysiske sammenstøt med ansatte, noe han beskrev som alvorlig. Politiet, derimot, meldte at de ikke hadde mottatt noen rapporter om håndgemeng.
Korsvold avviste også aktivistenes anklager om at Nammo selger våpen til Israel. Han understreket at påstandene var grunnløse og basert på feilinformasjon, og han hevdet at Nammo ikke har eksportert våpen eller ammunisjon fra Norge til Israel. Videre presiserte han at det heller ikke er solgt våpen fra Nammos fabrikker i andre land til Israel på over ti år. Dette står i kontrast til det aktivistene hevder, som påstår at selskapet indirekte bidrar til Israels militære operasjoner via underselskaper.
Støtte til venstreekstrem gruppe og Hamas
Blant aktivistene som deltok i aksjonen var også Sofia Rana, bystyrerepresentant for partiet Rødt i Oslo og rådgiver i Antirasistisk Senter. Rana lenket seg fast til portene sammen med andre demonstranter. Hun var tydelig på at aksjonen var en direkte protest mot eksport av våpenkomponenter som hun mener ender opp i Israel, via Nammos underselskaper. Ifølge Rana er det mange som ikke er klar over hvordan denne eksporten fungerer, og hun ønsket å rette søkelyset på dette.
Les mer: Klassekampen heier frem “palestinaskjerf” til bunaden
Rana brukte sterke ord om situasjonen i Midtøsten, og kalte Norges innblanding gjennom våpeneksport en “folkemordprofitør”. Hun krevde at Norge må slutte å tjene penger på konflikten mellom Israel og Palestina, og at våpenproduksjonen må stanses.
Sofia Rana over flere år har fremstått som et aktivt medlem av den venstreekstreme organisasjonen Antifascistisk aksjon (AFA), også omtalt som Antifa. Rana har blant annet selv delt et bilde av seg selv på på X, iført munnbind med organisasjonens logo.
Det er offentlig kjent at Sofia Rana ved flere flere anledninger har brukt det kontroversielle slagordet: «From the river to the sea, Palestine will be free» som en måte for å uttrykke støttet til Palestina.
INP-politiker Kjell Erik Eilertsen har også dokumentert det som mange oppfatter som støtte til Hamas. Og skrev følgende kritikk av Rana på Facebook 16. oktober 2023:
«Lørdag 7. oktober våknet vi opp til nyheten om et voldsomt rakettangrep fra Gaza mot Israel. I tillegg kom det grufulle historier om massakrer i flere Kibbutzer og på en musikkfestival sør i landet. Ekstremt voldelige videoer filmet av gjerningsmennene, florerte på sosiale medier. Mens folk var lamslåtte av den hjerteløse brutaliteten, publiserte Rødt-politiker Sofia Rana, følgende melding på Facebook: «Free Palestine today tomorrow and forever».
132 stykker likte eller satt hjerte på kommentaren. En ved navn Helge Hole la ved et bilde av en paraglider som symboliserte Hamas-krigere som fløy over grensegjerdet mot Israel under angrepet. En skrev, «dette ender ikke godt, dessverre». Men symbolikken med de angripende Hamas-krigerne som kom svevende, falt i smak hos Rødt-politikeren.
Etterhvert som omfanget av grusomhetene åpenbarte seg fulgte Sofia Rana aktivt opp i dagene som fulgte.»
Konfliktens bakteppe
Den pågående krigen mellom Hamas og Israel, som brøt ut etter terrorangrep fra Hamas den 7. oktober 2023, har ført til en eskalering av volden i Gaza og andre deler av Midtøsten. Over 41.500 palestinere skal ha mistet livet siden krigens start, mens over 1500 israelere er blitt drept. Konflikten har også spredt seg til Libanon, hvor israelske styrker nylig har gjennomført angrep, og missiler har blitt skutt fra Iran inn i Israel.
Les mer: Israelsk etterretning advarte om Hamas’ planer FØR angrepet 7. oktober
Midt i denne betente situasjonen har Palestina-aktivister rettet skarpe anklager mot Nammo og norske myndigheter for deres påståtte rolle i konflikten. Palestinakomiteen hevder at våpenkomponenter produsert av Nammo til slutt finner veien til Israel, selv om dette skjer via underselskaper i USA eller andre allierte land. Aktivistene krever derfor at Nammo stopper alt salg av våpen som kan styrke Israels krigføring, og de ønsker strengere eksportregler for norskeide fabrikker i utlandet.
Nasjonal debatt om våpeneksport
Denne typen protester er ikke enestående. Palestinakomiteen har tidligere gjennomført lignende aksjoner, inkludert en demonstrasjon utenfor Nammos områder i desember 2023. Aksjonene har også fått støtte fra flere politiske aktører, spesielt på venstresiden i norsk politikk.
I sentrum for debatten står spørsmålet om Norges ansvar i internasjonale konflikter der norsk våpeneksport spiller en rolle. Mens Nammo og norske myndigheter fastholder at de følger strenge retningslinjer og ikke eksporterer våpen direkte til Israel, argumenterer aktivistene for at våpnene likevel finner veien til konfliktsoner via allierte land.
Denne siste aksjonen har igjen brakt temaet på dagsorden, og det gjenstår å se hvilke politiske konsekvenser det kan få.
