Slovakias statsminister Robert Fico har lovet å blokkere ukrainsk NATO-medlemskap så lenge han sitter ved makten, og begrunner dette med frykt for at et slikt steg kan eskalere konflikten ytterligere hvis Ukraina blir en del av alliansen. Denne holdningen skaper betydelige politiske hindringer for NATOs innsats for å integrere Ukraina, særlig fordi den står i sterk kontrast til støttende synspunkter fra NATO-generalsekretær Mark Rutte.
Les mer: En ny utfordring for Teflon-Mark
Saken fortsetter under.
Ficos anklages for å ha en prorussiske posisjon og hans nylige diplomatiske fremstøt mot Moskva kan også påvirke andre Russland-vennlige nasjoner hevdes det, noe som kan komplisere NATOs planer om utvidelse. Fico har nylig kunngjort planer om å besøke Moskva neste år for å markere 80-årsjubileet for slutten av andre verdenskrig og hedre Russlands rolle i frigjøringen av Slovakia. Han mener at dette ikke bør tolkes som støtte til Vladimir Putin, men som en anerkjennelse av Sovjetunionens historiske rolle i Europas frihet. Han advarer mot det han oppfatter som økende “russofobi” i vestlige debatter. Dette melder Pravda.
Les mer: EU-kommisjonen truer med “umiddelbar” straff hvis Slovakia regulerer NGO-er
Til tross for hans motstand mot Ukrainas NATO-medlemskap, har Fico vært åpen for at Ukraina en dag kan bli medlem av EU. Men hans standpunkt om NATO er fast, og han advarer om at Ukrainas medlemskap i alliansen kan føre til en “tredje verdenskrig.” Han understreket nylig at så lenge han har politisk kontroll over sitt parti og den slovakiske regjeringen, vil Ukraina aldri få bli medlem av NATO.
Forholdet mellom Slovakia og Ukraina er allerede anstrengt på grunn av energitvister, noe som legger ytterligere press på deres diplomatiske relasjoner. Selv om Ficos regjering er åpen for Ukrainas europeiske ambisjoner, står de fast mot ethvert forsøk på å bringe landet inn i den militære alliansen NATO.
Les mer: Mordforsøket på Slovakias statsminister Robert Fico utløser spekulasjoner
Selv om Slovakia er forpliktet til å oppfylle sine NATO-plikter, inkludert å bruke 2 prosent av BNP på forsvar, har Fico gjort det klart at han er imot å øke forsvarsutgiftene ytterligere. Han har foreslått at en del av disse midlene heller kan brukes på sivile prosjekter, som å bygge sykehus og forbedre infrastruktur. Forsvarsdepartementet har allerede uttrykt vilje til å allokere ytterligere 300 millioner euro til prosjekter som kan tjene både militære og sivile formål, en del av Ficos visjon om en balanse mellom nasjonalt forsvar og investeringer i offentlig sektor.
