Foreldre saksøker California over lov som skjuler elevers kjønnsbytte

Saken har utløst intens debatt om foreldres rett til å vite hva som skjer med barna deres på skolen, spesielt når det gjelder sosiale kjønnsbytter. En sentral sak er søksmålet fra ni familier, representert av City of Huntington Beach, som går til sak mot delstatsmyndighetene.

En mor kjemper for datteren

En mor fra Los Angeles County, kalt “Lena” for å beskytte identiteten hennes, er en av de som står i sentrum for denne debatten. Hennes datter, “Hannah,” begynte å identifisere seg som gutt i en alder av 13, uten foreldrenes viten. Lena oppdaget situasjonen ved en tilfeldighet i 2021, da hun fant datterens tegninger som viste selvskading og selvmordstanker knyttet til kjønnsdysfori. Hun var sjokkert over skolens hemmelighold, hvor ansatte bevisst unnlot å informere henne om datterens sosiale overgang til gutt.

Les mer: Ny studie: De fleste ungdommene vokste fra kjønnsinkongruens-diagnose

Lena forklarer at hun var i dyp fortvilelse over å oppdage at skolens ansatte hadde tiltalt datteren med et guttenavn, og hadde til og med fortalt Hannah at de ikke kunne informere foreldrene om kjønnsbyttet. Hun forsøkte gjentatte ganger å få møte med skolens ledelse, men fikk ingen respons før skoleåret var over.

Saken fortsetter under.

Lovens implikasjoner

California er den første delstaten som har vedtatt en lov som effektivt forbyr skoler å varsle foreldre om sosiale kjønnsbytter uten elevens uttrykkelige samtykke. Assembly Bill 1955, som ble signert av guvernør Gavin Newsom i juli 2024 og vil tre i kraft 1. januar 2025, har utløst stor nasjonal debatt, særlig etter at teknologigründer Elon Musk kritiserte loven og truet med å flytte SpaceX ut av California.

I søksmålet mot guvernør Newsom, statsadvokat Rob Bonta, og superintendent Tony Thurmond, er Lena og Hannah nevnt som “1A” og “1C” for å beskytte deres identitet. Søksmålet argumenterer for at foreldrene har rett til å bli informert om barnas mentale helse, spesielt når det gjelder kjønnsdysfori, som ifølge American Psychiatric Association er klassifisert som en psykisk lidelse. Foreldrene hevder at det å holde dem uvitende om slike spørsmål kan forhindre dem i å gi barna nødvendig hjelp.

Kritikk og støtte til loven

Tilhengere av AB 1955, inkludert statsadvokat Bonta, hevder at loven beskytter barns privatliv og forhindrer det de kaller “tvungen outing” som kan sette sårbare barn i fare for mishandling og psykisk belastning hjemme. I en uttalelse fra juli 2024 påpekte Bonta at loven sikrer studenters rett til et trygt og inkluderende læringsmiljø, uten frykt for at deres kjønnsidentitet blir avslørt mot deres vilje.

Les mer: Erich Fromm — Kilden til Pride

Likevel argumenterer kritikere som Lena og Huntington Beach-ordfører Gracey Van Der Mark at loven undergraver foreldrerettigheter og skaper et farlig gap mellom foreldre og barn. Van Der Mark, som fører an i byens rettssak mot staten, understreker at det ikke bare handler om kjønnsidentitet, men om foreldrenes grunnleggende rett til å vite hva som skjer med barna deres i skolen. Hun hevder at skolene tvinges til å håndtere komplekse psykologiske problemer uten tilstrekkelig opplæring og at dette kan føre til utilsiktede konsekvenser.

Van Der Mark stiller også spørsmål ved argumentet om “tvungen outing,” og peker på at det ikke gir mening å holde informasjon skjult for foreldrene, mens resten av barnets omgangskrets – venner, lærere og medelever – er fullt klar over kjønnsbyttet.

Ingen aldersgrens

Lena frykter at når AB 1955 trer i kraft, vil den underminere hennes hardt tilkjempede rett til å bli informert om datterens tilstand. Selv om Hannah ikke lenger identifiserer seg som gutt, er Lena bekymret for at skolen kan iverksette nye tiltak bak hennes rygg.

Les mer: CNN gir foreldreråd: Hva du skal gjøre hvis ditt fire år gamle barn “kommer ut som trans”

Saken har også utløst en bredere diskusjon om hvor mye ansvar skolene skal ha i saker som omfatter barnas mentale helse. Flere kritikere mener at lærere ikke har tilstrekkelig opplæring til å håndtere barn med kjønnsdysfori, og at foreldrene bør involveres for å sikre best mulig hjelp for barna.

Loven setter ingen aldersgrense for sosialt kjønnsbytte, noe som betyr at også små barn i barnehagealder kan gjennomføre kjønnsbytte uten foreldrenes viten, noe søksmålet også stiller spørsmål ved.