Human-Etisk Forbund sier at deres livssyn er bygd på fornuft, erfaring, etiske verdier og medmenneskelighet. Likevel ser vi at fremtredende humanetikere stigmatiserer og henger ut folk uten verken omtanke eller medmenneskelighet.
Didrik Søderlind og John Færseth findyrker hersketeknikken «guilt by association» hvor de forsøker å brennemerke meningsmotstandere ved å sette dem i samme bås som ekstreme grupperinger. I stedet for å argumentere intellektuelt redelig, kveler de debatter med personangrep og stigmatisering.
John Færseth pleier å oppsøke folkelige protester og når han ser personer, som i hans øyne er høyreekstreme, så stempler han hele gruppen som høyreekstrem.
Les mer: Nina Karin Monsen: Da homoeliten ikke fikk sin vilje igjennom
Den pensjonerte spesialpedagogen Ragnhild Solheim har vært aktiv fredsaktivist, feminist og har gjennom et langt liv deltatt i mange demonstrasjoner. Men da hun demonstrerte mot lockdown i Oslo ble også hun stemplet av Færseth. Solheim beskrev det slik: «John Færseth omtaler meg og folk som meg som helt umulige, ja, nesten besatte. Det vil jeg ikke ha noe av. Jeg er verken høyreekstrem, rasist, jødehater eller konspirasjonsteoretiker – hva nå det er.»
I bunnen av bøtten
Under overskriften «I bunnen av bøtten ligger holocaustfornektelsen» kan vi lese: «I det siste har Svein Østvik aka Charter-Svein kommet i søkelyset igjen. Denne gangen etter at han har begynt å stille spørsmålstegn til Holocaust.»
Men hvilke spørsmålstegn hadde Svein egentlig stilt til Holocaust? Før man retter så hardt skyts mot noen offentlig, så vil det anstendige være å ta en telefon og spørre: «Hei du Svein, er det sant at du tviler på Holocaust?» Men Ketil Steigen ringte aldri Svein, fordi formålet hans var åpenbart ikke å finne sannheten, men å dytte Svein lengst mulig ned i bøtten.
Les mer: Mindretallets syn — Lysglimt Johansen
Steigen tilhører nemlig den samme mobbegjengen som oppfatter enhver fritenker som en konspirasjonsteoretiker. Og etter at Svein, med sitt oppvigleri, påførte seg denne gjengens vrede, så har de lagt ned mye arbeid i å knytte ham opp til synden helt nederst i bøtta, nemlig holocaustfornektelsen.
I podkasten «Snakk med Silje» fortalte Svein Østvik om hvilke oppfatninger han har om jødeutryddelsen og Holocaust.
Men det at Svein fikk anledning til å snakke åpent provoserte mobberne hans bare enda mer. Didrik Søderlind skrev på X: «Dette er ca akkurat det røret jeg forventet meg, hvor det absolutte minimum av selvkritikk Svein Østvik oppviser drukner i hvor forferdelig synd det er på ham… Hvorfor synes du synd på Østvik? Oppriktig ment spørsmål. Slik jeg ser det fikk han en karriere som folkekjær kjendis, som han har forspilt gjennom idiotiske utspill han har valgt helt selv.»
I fravær av religion er det lett å gå seg åndelig vill og glemme verdier som ydmykhet, tilgivelse og medmenneskelighet.
Men fordi Human-Etisk Forbund mottar så mye penger fra staten, til livssynsdebatt og etisk refleksjon, er det likevel naturlig å spørre: Hvor mye etisk refleksjon foregår det egentlig hos humanetikerne?
