Av Erik Hansen
I følge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) har 2024 allerede blitt det dødeligste året for migranter som krysser Den engelske kanal. Så langt i år har 52 personer mistet livet på denne ruten, de fire siste dødsfallene ble rapportert lørdag. Alle disse er ofre for Europas strenge migrasjonspolitikk skal man tro IOM.
Per 6. oktober har 26.612 mennesker krysset Den engelske kanal i 2024. Av disse har 52 personer omkommet, ifølge IOM, noe som markerer det høyeste antallet dødsfall siden registreringen begynte. I fjor var tallet på døde 21, mens året før (2022) var det 16. Det tidligere negative rekorden fra 2019, med 50 døde, er dermed overskredet, til tross for at migrasjonsratene har vært fallende.
Drukning vanligste dødsårsak
Ifølge IOM er drukning den vanligste dødsårsaken i år, med 32 mennesker berørt. Den nest vanligste dødsårsaken er åtte dødsfall knyttet til “ugunstige miljøforhold, mangel på tilstrekkelig ly, mat, vann osv.”, noe som inkluderer mennesker som har omkommet av hypotermi, dehydrering eller eksponering for elementene. Andre dødsårsaker inkluderer ulykker (f.eks. tramping eller kvelning på grunn av overfylte båter) – 4, trafikkulykker – 3, sykdom eller utilstrekkelig medisinsk behandling – 2, blandede eller ukjente årsaker – 2, og vold – 1.
Les mer: Irakisk jente på 16 år kvalt til døde mens hun ble voldtatt foran moren på en synkende migrantbåt
Farlige konklusjoner
Det skulle være innlysende at en politikk for trygge grenser og stans i migrasjon er nødvendig, både for å beskytte lokalbefolkningen mot konsekvensene av befolkningsutskiftningen og for å beskytte migrantene mot den farlige ruten. I motsetning til dette argumenterer IOM for “trygge fluktveier” og legalisering av ulovlig migrasjon som løsninger. Gitt den demografiske og sosiale situasjonen i vesteuropeiske land, er dette imidlertid en farlig utvikling.
Les mer: Abid Raja advarer mot befolkningsutskiftning
Kritikk mot “redningsoperasjoner”
Norgesdemokratene Viken anmeldte i 2022 de som står bak skipet Ocean Viking til politiet. Ocean Viking ble med rette beskyldt for å lokke afrikanere som ønsker et bedre liv i Europa til å spille «russisk rulett».
I anmeldelsen heter det at “Leger uten grenser” har leid skipet, som brukes til å hente opp mennesker fra Middelhavet under påskudd av redningsoperasjoner. I virkeligheten er skipet en del av en omfattende menneskesmuglingsoperasjon. Når et migrantskip havarerer, er det andre NGO-skip som tilfeldigvis befinner seg i nærheten som henter opp de overlevende. De som “reddes” av Ocean Viking går om bord i båter med en plan om å senke fartøyet for deretter å opptre som skipbrudne. “Redningsoperasjonene” skaper sterke insentiver for fattige mennesker i Afrika til å sette seg selv i livsfare i håp om et bedre liv i Europa.
Anmeldelsen ble henlagt, og godhetsposørene fortsatte sitt virke. Resultatet ser vi årlig, på statistikken over druknede migranter.
