Italia har nylig vedtatt en lov som utvider landets forbud mot surrogati, også for dem som reiser til utlandet for å gjennomføre slike prosesser.
Loven, som ble vedtatt av underhuset i fjor og i praksis sikret ved senatets avstemning onsdag, kriminaliserer også italienske statsborgere som jobber som leger, sykepleiere og teknikere på utenlandske fertilitetsklinikker som tilrettelegger for surrogati.
Denne nye loven har som mål å forhindre det statsminister Giorgia Meloni beskriver som “kommersialiseringen av kvinnekroppen og barn”. I Italia er surrogati allerede ulovlig, og nå vil det også være straffbart for italienske borgere å benytte seg av denne praksisen i land hvor det er lovlig.
Kritikere, støttet av den internasjonale liberale pressen, har klaget over at tiltaket først og fremst rammer homofile par, som i praksis gjør det umulig for dem å bli foreldre. Likekjønnede par er også forhindret fra å adoptere barn i Italia.
The Washington Post beskriver Italias lovgivning som den “mest restriktive” surrogatilovgivningen i Vesten, og hevder at selv om 90 % av italienske par som benytter seg av internasjonal surrogati er heterofile, er “likekjønnede par lovens mest sårbare mål”. Avisen siterer også en talsperson fra kampanjegruppen Rainbow Families, som uttaler at “dette handler om [å målrette] homofile fedre” – en påstand den italienske regjeringen benekter. Lignende uttalelser har blitt gjentatt av Storbritannias nasjonale kringkaster, BBC.
Den konservative aktivisten, Jacopo Coghe, sa at han mener “dette er en barbarisk praksis som skaper et marked for barn, uansett hvem som benytter seg av det. Alle bør straffes”, med trykk på alle.
Barneforkjemperen, Katy Faust, uttalte på X (tidligere Twitter) at “Italia er ikke diskriminerende som hindrer homofile par i å bli foreldre. Biologien er det.”
I Storbritannia sa forfatteren Mary Harrington at “homofile menn kan allerede ikke få barn, dette forbyr dem bare å leie noen til å bære frem barnet”, mens kampanjegruppen Family Education Trust kritiserte surrogati som “barnehandel” som “utnytter kvinner.”
Det italienske parlamentet vedtok loven med 84 stemmer mot 58. De som bryter loven kan risikere opptil to års fengsel og bøter på opptil én million euro (11,8 millioner NOK).
Maurizio Gasparri, president for Forza Italias senatorer, sa at han var “sjokkert over kynismen mange representanter fra Femstjernersbevegelsen og venstresiden viste i forsvaret av kjøp og salg av barn”.
Norge: Flertall i Bioteknologirådet vil straffe ulovlig surrogati, også i utlandet
Et knapt flertall, på åtte av Bioteknologirådets 15 medlemmer, mener at personer som benytter seg av surrogati, enten i Norge eller i utlandet, bør kunne straffes dersom dette er ulovlig etter norsk lov. Dette kom frem i et brev fra rådet til Helsedepartementet i august 2023, etter at Støre-regjeringen i desember 2022 ba om en evaluering av bioteknologiloven.
Debatten om straff for surrogati
Surrogati er allerede ulovlig i Norge, men dagens lovgivning gjør at nordmenn som benytter seg av surrogati i utlandet, unngår straffeforfølgelse. Denne unntaksregelen ble innført i 2012, da Stortinget godkjente et fritak for straff for dem som får barn ved hjelp av surrogati utenfor landets grenser. Året etter, i 2013, ble bioteknologiloven endret, slik at enkelte grupper ble unntatt fra straffansvar, selv om surrogati er forbudt i Norge.
Nå har Bioteknologirådet delt seg i synet på hvordan loven bør praktiseres fremover. Et flertall på ni av rådets medlemmer mener at surrogati ved assistert befruktning fortsatt skal være forbudt i Norge, og hele 13 av medlemmene går sterkt imot alle former for kommersiell surrogati.
Strengere straffeforslag
I et brev datert august 2023, fremmet et knapt flertall på åtte medlemmer i Bioteknologirådet forslag om at tiltenkte foreldre som benytter seg av surrogati, uavhengig av om dette skjer i Norge eller i utlandet, bør kunne straffes. Dette vil innebære en betydelig endring fra dagens situasjon, der personer som har barn via surrogati i land hvor det er lovlig, ikke straffes i Norge.
Denne forespørselen om å endre loven ble sendt til Helsedepartementet som en del av en bredere evaluering av bioteknologiloven, etter at regjeringen ba om gjennomgang av flere etiske og juridiske spørsmål knyttet til bioteknologi, melder Vårt Land.
Politisk debatt
Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) har lenge vært en forkjemper for å straffe nordmenn som bruker surrogatmor i utlandet. I 2022 uttalte hun til NRK at det bør være straffeforfølgelse av dem som bryter norsk lov, også når de gjør det i land hvor surrogati er lovlig. Hun la til at selv om straff ikke nødvendigvis er målet i seg selv, er det viktig som et holdningsskapende verktøy.
– Det er ikke et poeng for meg at man skal straffe dem som gjør dette, men straffebestemmelser er holdningsskapende og underbygger alvoret ved lovbestemmelsen. Det som er viktig er å tydeliggjøre at dette er et forbud, uttalte Toppe i april 2022.
I 2023, mens evalueringen av bioteknologiloven pågikk, ble debatten om surrogati og straff stadig mer intens. Flere politiske partier, inkludert Arbeiderpartiet og Senterpartiet, har vært tydelige på at de ikke ønsker noen form for kommersiell surrogati, mens andre — som deler av Venstre og SV, har tatt til orde for mer liberale løsninger.
Nå er det opp til regjeringen og Stortinget å avgjøre om de vil følge rådet fra Bioteknologirådet, noe som kan føre til en endring i loven i løpet av få år.
Ny studie: Surrogati kan være farligere for mor enn vanlige svangerskap
En fersk studie publisert i tidsskriftet Annals of Internal Medicine viser at surrogati er forbundet med høyere risiko for alvorlige komplikasjoner sammenlignet med graviditeter ved naturlig unnfangelse og IVF. Forskerne fant at surrogatmødre har nesten fire ganger så stor risiko for komplikasjoner, som mødre som har blitt gravide på naturlig vis.
Høyere risiko for komplikasjoner
Komplikasjonene som surrogatmødre kan oppleve inkluderer blant annet svangerskapsforgiftning, infeksjoner, høyt blodtrykk, blodpropp og blødninger etter fødsel. Studien baserer seg på data fra nesten 900.000 kvinner i Ontario, Canada, som fødte mellom 2012 og 2021. Av disse var 850.000 graviditeter ved naturlig unnfangelse, 16.000 ved IVF, og 800 ved surrogati.
Forskerne fant at risikoen for alvorlige komplikasjoner var 2 prosent ved naturlig unnfangelse, 4 prosent ved IVF, og hele 8 prosent ved surrogati. For eksempel var risikoen for alvorlig svangerskapsforgiftning nesten fire ganger høyere blant surrogatmødre, sammenlignet med naturlig unnfangelse.
Viktig studie, men ingen klare årsaker
Hans Ivar Hanevik, forsker ved Folkehelseinstituttet og overlege ved Fertilitetsavdelingen på Sykehuset Telemark, påpeker at det er lite forskning på surrogati. Han mener denne studien er viktig, men advarer mot å konkludere med årsakssammenhenger ut fra én enkelt studie.
Marte Myhre, spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Oslo universitetssykehus, uttaler til Forskning.no at vi fortsatt vet lite om hva som forårsaker de store forskjellene mellom gruppene.
En mulig forklaring kan være at surrogatmødre bærer på foster med fremmed genetisk materiale, noe som potensielt kan gjøre graviditeten mer komplisert. Forskerne bak studien mener det er avgjørende at både de som vurderer surrogati, og de som vil være surrogat, er klar over risikoene.
