Uten Filter har dokumentasjon på at utfordrer til Rødts annenplass til Stortinget i Oslo, Sofia Rana, har tette koblinger til den venstreekstreme organisasjonen Antifascistisk Aksjon.
I en årrekke har hun benyttet seg av organisasjonens antidemokratiske metoder for å innskrenke ytrings- og forsamlingsfriheten til sine meningsmotstandere.
I starten av oktober ble det kjent at tidligere partileder i Rødt, Bjørnar Moxnes, hadde mistet støtten fra sine egne i Oslo. Nominasjonskomiteen innstilte enstemmig nåværende stortingsrepresentant Seher Aydar på førsteplassen til stortingsvalget, og et flertallet i komiteen ønsker Sofia Rana (42), på en avgjørende annenplass.
Selv om flertallet i nominasjonskomiteen støtter Sofia Rana, har Bjørnar Moxnes gjort det klart at han ikke har tenkt å gi opp uten kamp. På sin Facebook-side skrev han at han vil kjempe for annenplassen helt frem til medlemsmøtet i Rødt Oslo den 21. november, hvor over 3000 medlemmer skal ta den endelige beslutningen.
– Jeg kaster ikke inn håndkleet. Det er de over 3000 medlemmene i Rødt Oslo som bestemmer, skrev Moxnes i innlegget, samtidig som han oppfordrer støttespillerne til å betale sin kontingent og melde seg på møtet innen de nødvendige fristene.
Moxnes hevdet at hans motivasjon ikke er knyttet til personlige ambisjoner, men handler om politikk og strategi for partiet. Han ønsker å sikre at Rødt fortsetter å være en spydspiss i kampen mot økonomiske forskjeller, spesielt i Oslo, som han beskriver som landets mest klassedelte by.
Aftenposten om Sofia Rana
I et intervju med Aftenposten uttrykker Rana takknemlighet for støtten fra lokallagene og flertallet i nominasjonskomiteen. Hun ønsker å representere noe annet enn Moxnes, og trekker frem sin lange erfaring fra arbeidslivet i et lavlønnsyrke som en viktig ressurs for å representere den store arbeiderklassen i Oslo. Rana får ingen kritiske spørsmål og Aftenposten formidler at flere lokallag i Oslo Rødt har uttrykt støtte til Sofia Rana, som det oppgis å være kjent for sin lange karriere som «antirasistisk aktivist» og sin tydelige motstand mot våpenstøtte til Ukraina.
Seks av lokallagene, inkludert Grorud, Østensjø, Bjerke og Gamle Oslo, har innstilt Rana som sin foretrukne kandidat fremfor Moxnes. Blant disse er særlig Gamle Oslo tydelig på hvorfor de mener Rana er den beste kandidaten.
– Hun har god kontakt med grasrota og en tydelig antirasistisk og antiimperialistisk profil. Jeg tror hun kan få mange Rødt-sympatisører i indre bydeler som sitter «på gjerdet», til å stemme, sier Ola Haugstad, leder i Gamle Oslo.
Aftenposten skrev i februar at «Sofia Rana betaler en høy pris for sitt politiske engasjement» og videre at «Det hun representerer, er ekstremt provoserende i enkelte kretser. Hun er politiker for Rødt, har minoritetsbakgrunn og er engasjert i antirasistisk arbeid.»
Les mer: Aftenposten ikke felt i PFU – var klaget inn for å fremstille venstreekstrem politiker som et uskyldig offer for hets
Hva Aftenposten ikke skriver
Maktkampen mellom Moxnes og Rana har fått mye medieoppmerksomhet det er derfor bemerkelsesverdig at Aftenposten og andre medstrøms medier velger å ikke gå i dybden på hva Ranas antirasistisk arbeid består av og hvilke metoder hun bruker.
Er en del av Antifascistisk aksjon
Uten Filter kan avsløre bildebevis som dokumentere at Sofia Rana er aktiv i den venstreekstreme gruppen Antifascistisk aksjon, AFA (også kjent som Antifa). Og at hun var med når organisasjonen skulle ta representanter fra Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) i Oslo desember 2022.
Mer om Antifascistisk aksjon (AFA) lenger nede i saken.
SIAN gjennomførte en rekke koranbrenninger i Oslo under adventstiden 2022. Politiet nektet SIAN å gjennomføre koranbrenninger på steder som Mortensrud og Stovner, noe som førte til at organisasjonene brant Koraner utenfor politihuset på Grønland. AFA, som fulgte med på SIANs aktiviteter, forventet at den fjerde koranbrenningen også ville finne sted utenfor politihuset.
AFA-aktivister møtte opp utenfor til Grønland, hvor de poserte for et bilde, men de ventet forgjeves.
Da de innså at SIAN hadde forflyttet seg til Rådhuset, forsøkte de å nå stedet, men ankom for sent til å konfrontere Lars Thorsen og de andre SIAN-aktivistene. Det ble likevel tatt bilder som viser AFA-medlemmer utenfor Rådhuset, inkludert Sofia Rana, iført en grønn boblekåpe, rosa lue, og brun veske. Bildet, som først ble publisert på AFAs nettside (www.antifa.tk), bekrefter hennes tilstedeværelse.
Rana la også ut et bilde av seg selv ikledd en grønn boblekåpe, rosa lue, brun veske og Antifa-ansiktsmaske når hun dagen etter leverte en gave til vekterne ved Oslo Rådhus:
Rana har tidligere brukt tittelen «Pressekontakt for Antifa» på sin X-profil, noe som ytterligere forsterker hennes tilknytning til den venstreekstreme gruppen.
27. september i år omtalte Klassekampen AFA. I artikkelen kom det tydelig frem at 27. september i år omtalte Klassekampen AFA. I artikkelen kom det tydelig frem at AFA ikke er fremmed for å bruke vold som politisk virkemiddel.
– Dere skriver på hjemmesida at målet er å bekjempe fascismen ideologisk og fysisk. Når er det greit å bruke vold mot nynazister? Spurte Klassekampen per e-post.
«Vold er et verktøy i kassa vår, og vi tar en vurdering fra situasjon til situasjon, akkurat som andre maktutøvende organer i samfunnet. Dersom det holder med mykere metoder, vil vi ikke bidra til unødvendig eskalering», svarte AFA, som Klassekampen kan meddele feiret 30-årsjubileum med konserter på Blitz.
Den liberale holdningen til vold ser ikke ut å skremme Rana som blant annet kommenterte følgende på sin Facebook-vegg, hvor hun delte artikkelen:
«Flott sak i forbindelse med Antifascistisk Aksjons 30-års jubileum I lys av at internasjonale nynazister kom til Østlandet for å holde nazifestival forrige helg ble det satt i gang et apparat for å kontre det. Det er bra å se, kampen fortsetter »
Støttet brutalt kniv- og batongangrep mot sovende på sommerleir
23. august 2022 delte, og støttet Rana handlingene i en video på X hvor venstreekstreme i Frankrike angrep unge mennesker med batong og kniver, mens leir-deltakerne som ble angrepet lå i teltene sine og sov.
Selve videoen kan sees under:
Også 1. august 2023 uttrykte hun på sin egen Facebook-side, støtte til vold. I en tråd under et skjermdump av hennes leserinnlegg i Klassekampen ligger en kommentar som understreker at hun ikke tar avstand til vold.
I leserinnlegget tok hun tilsynelatende avstand til vold mot politiske motstandere, men når hennes Facebook-venn, Turid Hveding Wik kommenterer «Det går en grense ved nazi- og fascistpakk. Men det er ikke politikk.» svarer Rana: «du har skjønt det.» Her trenger en hverken tolke eller analysere budskapet for å forstå at Rana mener voldsbruk er legitimt overfor dem hun har stemplet som «nazi», «fascist» eller lignende.
Denne typen støtte til bruk av vold mot alle man selv velger å definere som «nazi- og fascistpakk» er sammen med en bred bruk av denne typen stempling en velkjent AFA-taktikk. Det er verdt å merke seg at Rana er «generøs» med sin nazi-stempling. Et lite utvalg eksempler:
I 2019 kalte hun blogger og milliardærdatter Maria Høili «nazi-arving». 3. august 2023 skrev i en post på X at FrP-leder Sylvi Listhaug er en del av «brunhøyre».
Rana hyller i 2022 Rødt-leder i Oslo, Siavash Mobasheri for det hun kalte en «fantastisk appell». I talen uttalte Mobasheri at det norske partiet Norgesdemokratene er nazister og ikke skal ha rett til å ytre seg fritt, men jages bort fra det offentlige rom.
Oppfordring til scenenekt og støydemonstrasjoner
De siste årene har spesielt to aktør satt søkelys på Sofia Ranas metoder.
Lars Thorsen og SIAN har ved en rekke anledninger påpekt at deres ytrings- og forsamlingsfrihet har vært under angrep av AFA.
Og det konservative forlaget Legatum Publishing, ved forlegger og Norgesdemokrat-politiker Tore Rasmussen.
Polemikken mellom Rana og Rasmussen fikk bein å gå på den 30. april 2023, etter at Rana på X annonserte en demonstrasjon mot Legatum Publishing sin pressekonferanse med den franske forfatteren Renaud Camus. Videre publiserte hun oppdateringer om demonstrasjonen på sosiale medier før hun tre dager senere, i en uttalelse til kulturavisen Subjekt, nektet for å være arrangør av demonstrasjonen.
Demonstrasjonen ble frontet av den anonyme Facebook-gruppen «Oslo mot Rasisme». Noe som indikerer at Rana har en kopling til dette nettverket. Hennes ansvarsfraskrivelse i Subjekt er lite troverdig, men kanskje en konsekvens av at hennes arbeidsgiver to år tidligere problematiserte nettopp «lederløse demonstrasjoner» i regi av «Oslo mot Rasisme», etter at tre demonstrasjoner nettverket frontet, utviklet seg til å bli voldelige (2020).
Fokuset rundt deres demonstrasjoner toppet seg da både politipersonell og politibiler ble angrepet i en demonstrasjon mot SIAN. På grunn av all volden tok daværende leder i Antirasistisk Senter, Rune Berglund Steen initiativet til å starte «Antirasistisk fellesskap». Etter opprettelsen av denne felles paraplyorganisasjonen har det ikke vært vold på planlagte demonstrasjoner med antirasistisk budskap i Oslo.
Det kan indikerer et samfunnsproblem når Rana, som er en profilert politiker, initierer en mobb med hensikt å stanse et forlag fra å holde pressekonferanse med en forfatter på et offentlig bibliotek, for så å nekte å ta ansvar. Og at dette ikke er et tema i media når de omtaler Rana sitt forsøk på å stige i hierarkiet i Rødt. Demonstrasjonen ble av biblioteksjef Knut Skansen (i Subjekt) definert som en trussel om «bråk».
Rana har ved en rekke anledninger gjort seg til forkjemper for bruk av støydemonstrasjoner:
Denne demonstrasjonsformen er ifølge Politietet ulovlig anti-demokratisk virkemiddel hvor man har til hensikt å overdøve motstanderens arrangement og hindre ordene i å bli hørt.
Rana har i tillegg ved flere anledninger oppfordret følgerne sine på sosiale medier til å kaste bøker Legatum Publishing har satt ut i lesekiosker. Flere av hennes følgere på X responderte med å ta til orde for bokbål.
Politianmeldt for overfall
Sommeren 2023 ble Sofia Rana anmeldt for å ha angrepet journalist Anneli Rønning fra Alternativ Media. Angrepet på fanget på film, hvor man tydelig ser at det oppstår en konfrontasjon etter at Rana og tre andre kvinner oppsøker Rønning og blokkerer videokameraet hennes.
Under oppsyn av PST
Rana har selv delvis innrømmet å tilhøre et miljø på venstresiden i Oslo som Politiets Sikkerhetstjeneste har under oppsyn. Hun skriver på X:
«Jeg er kritisk til deres [PST] metoder og kommer fortsatt til å være det med tanke på hvordan bevegelsen jeg tilhører har blitt behandlet. PST mener demokratiet er under press, de har bidratt til dette gjennom infiltrasjon og politisk overvåkning av venstresiden og av aktivister.»
Overlapp med islamistmiljøet i Oslo
En mulig grunn til at det venstreekstreme miljøet Rana er en del av opplever økt oppmerksomhet fra norske sikkerhetsmyndigheter er at de har et betydelig overlapp med det islamistiske miljøet på Østlandet. En av personene er islamisten og Rødt-medlem Mohsan Raja. I desember 2023 truet han norske myndigheter med å blokkere tog- og flytrafikken om regjeringen ikke endret sin utenrikspolitikk knyttet til Israel-Palestina-konflikten.
Disse truslene mot norsk infrastruktur fremkom i et intervju med Nettavisen, etter at Raja hadde ledet en pro-palestinsk mobb som uporvosert hadde angrepet gjester på en kaffebar på Oslo City. Noen dager senere uttrykte han støtte til Hamas på sosiale medier og oppfordret andre til å støtte terrororganisasjonen.
Les mer: Pro-Palestina aktivister stormet bystyret: Fikk gjennomslag for boikott av israelske varer
Hans støtte til Hamas ser ikke ut til å være et hinder for hans politiske virke i det pakistanske miljøet eller for miljøet rundt partiet Rødt. Raja har organisert en rekke demonstrasjoner til støtte for palestinerne på Gazastripen også etter sjokkuttalelsene. Han er også en av lederne bak den norske gruppen «Free Palestina – Save Gaza» som har mer enn 20.000 medlemmer på Facebook. I Nettavisen hevder han at organisasjonen ved tidligere demonstrasjoner har hatt som 8 000 demonstranter. Hvem andre som sitter i organisasjonens ledergrupper er per nå ukjent.
På Brønnøysundregistrene står Raja oppført som nestleder i foreningen Samfunnsengasjerte norsk-pakistanere (SNP). Organisasjonen har over 13 000 medlemmer i en lukket Facebook-gruppe.
Sofia Rana støttet i sosiale media pro-palestina aktivisters storming av Kongsberg Gruppens julebord. Og deltok i en demonstrasjon mot Nammos, hvor folk ble fysisk hindret i å gå på jobb.
Rana har også uttrykt støtte til Hamas angrepet på fredsfestivalen 7. oktober 2023, hvor 260 unge mennesker ble massakrert og en rekke kvinner ble brutalt voldtatt. Rana har ved flere anledninger brukt uttrykket «From the river to the sea, Palestine will be free», som mange hevder signaliserer et ønske om å utrydde Israel.
Rana har i tillegg fått offentlig kritikk fra Med Israel for fred, og hun har fått motbør på sosiale medier for det enkelte oppfatter som antisemittiske holdninger.
Les mer: Tysk 22-åring dømt for bruk av slagordet: «From the river to the sea, Palestine will be free”
Hva er Antifascistisk aksjon (AFA)?
Antifascistisk Aksjon ble stiftet i 1994 i Oslo og var knyttet til Blitz-miljøet. På organisasjonens nettsider opererte de per 19. oktober 2024 med én avdeling i Oslo og én i Bergen.
I 1981 okkuperte ungdommer Skippergata 6 og 6B, og tvang fram en samtale med kommunen som munnet ut i en særdeles god leieavtale for Pilestredet 30 C i 1982.
Antifascistisk Aksjon ga ut magasinet «Antifascistisk Aksjon» i årene 1995 til 2006. Blitz publiserte åtte nummer av sin egen avis Smørsyra mellom 1990 og 1994, det fremstår som det var betydelig overlapp i skribenter.
Første nummer av Antifascistisk Aksjon ble sluppet i januar 1995. I tiden mellom siste nummer av Smørsyra i 1994 og første nummer av Antifascistisk Aksjon endret AFA seg fra å være en uformell «arbeidsgruppe» på Blitz-huset til å bli en organisasjon med mål om å «jobbe mer effektivt med den militante antifascismen». («Hva er meninga med AFA?» Antifascistisk Aksjon nr. 1, 1995)
Hvis «nazister» mobiliserte på gateplan, skulle de jages vekk med vold. «Her er det verken om eller men, vi lager gjerne fascistmos igjen!» (Smørsyra nr. 14, 1992).
Mot arrangementer som paneldebatter hvor «høyreekstreme» deltok, forsøkte man å lage blokader eller støy-demonstrasjoner som overdøvde dem. («Snøftelands Ytringsfrihet» Smørsyra nr. 10, 1991).
Som et resultat av en rekke voldelige angrep mot meningsmotstander over periode på 20 år ble ble AFA i 2012 betegnet som det eneste potensielt farlige miljøet på venstresiden av Politiets sikkerhetstjeneste. Ifølge en uttalelse fra forsker Ragnhild Bjørnbekk bruker AFA «fascistiske metoder».
Selv om AFA hevder å bare angripe nazister har organisasjonen imidlertid også angrepet ordinære innvandrings- og islamkritikere, som da tre maskerte medlemmer av gruppen angrep en mann på Nonneseter i Bergen i 2012. Etter angrepet sendte AFA-Bergen et trusselbrev til en gravid kvinne hvor de henviste til angrepet på Nonneseter.
Senere samme år hadde NRK et intervju med AFA-medlemmet «Otto». Han forteller at gruppen hans er klare til å gi nynazister, men også alminnelige islamkritikere, «grisejuling» om sjansen byr seg.
Etter noen år med færre angrep blusset AFA-volde opp igjen i 2018. I en uttalelse til NRK sa ekstremismeforsker Lars Erik Berntsen at økningen i voldelige konfrontasjoner hovedsakelig skyldes en opptrapping i voldsbruk fra venstresiden, og fikk støtte fra Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo.
– Det er primært antifascistene som går til angrep på nynazister og alle andre de ser på som nynazister eller høyreekstreme, uttalte Berntsen.
Politiets sikkerhetstjeneste utalte også at de også ser tilfeller der venstreekstreme angriper høyresiden.
Koblinger til «Oslo mot Rasisme»
I et intervju med Varis nettverket i Finland (am.red: en venstreekstrem gruppe) publisert 17.06.2022 uttalte en anonym representant fra AFA følgende:
«Metodene vi brukte den gang var å overvåke nazistene, konfrontere dem når de dukket opp, og organisere blokader og motdemonstrasjoner mot deres marsjer og møter. Aktivismen vår har egentlig ikke endret seg siden den gang, bare konteksten. Tidligere kunne vi fotografere folk som besøkte de beryktede pubene deres i Oslo, men nå må vi i økende grad overvåke hva de diskuterer i lukkede chattefora.»
«Den konfronterende taktikken har faktisk resultert i færre deltakere på deres arrangementer, og store antirasistiske demonstrasjoner har blitt arrangert av Oslo mot Rasisme-aktivistene. Vi kan støttes økonomisk ved å kjøpe våre produkter fra Anarres Bokkafe i Oslo.»
Hva er Antifa?
Mens Antifascistisk Aksjon er kan defineres som en norsk «avstikker» av Antifa, er Antifa et paraplybegrep for en rekke strengt organisert lokale celler (små desentraliserte organisasjoner) i en rekke land. Scott Crow, en tidligere Antifa-organisator, sier til CNN at de radikale ideene deres begynner nå å bli omfavnet av liberale i USA og Europa. En grunnleggende del av filosofien er at de skal utføre fysiske aksjoner. De oppsøker meningsmotstandere, hovedsakelig på høyresiden, og sier at det de selv mener er “hate speech” er mer enn god nok grunn til å aksjonere mot dem. «Vi går inn for å skape konflikt, fordi vi mener at nazister og fascister uansett farge, ikke skal få lov til å ytre seg», uttaler han til CNN.
I 2018 publiserte NRK en sjelden objektiv omtal av Antifa. NRKs kamera fanger en situasjon der en Trump-tilhenger forsøker å forklare hvorfor han mener Trump er en god president, før han blir avbrutt av en maskert Antifa-aktivist:
«Jeg skal hindre deg i å vise den nazi’en på TV!» roper aktivisten til NRK-journalist Anders Magnus, som forsøker å få en kommentar fra mannen med den ikoniske røde MAGA-hatten. Slike scener er blitt mer og mer vanlige i USA, der Antifa systematisk forsøker å blokkere hva de anser som hatefulle ytringer fra å nå offentligheten. Trump-tilhengeren stemples som «nazi» av aktivistene, og rop om «Ingen talerstol for rasister!» runger gjennom folkemengden.
NRK opplyser videre at Antifa-aktivistene begrenser seg ikke bare til gatene, men har også skapt uro på flere amerikanske universiteter, som de anser som arenaer for ideologisk kamp. Akademikere som stiller spørsmål ved etablerte venstresideperspektiver, som Christina Hoff Sommers, blir møtt med kraftige reaksjoner og anklager om fascisme. Hoff Sommers, som regner seg selv som feminist og demokrat, ble under en forelesning på Portland State University avbrutt av Antifa-demonstranter som ropte «Male supremacy – not give it a platform!»
Slike hendelser skaper bekymring for ytringsfriheten i USA, særlig på akademiske arenaer som tradisjonelt har vært et sted for fri meningsutveksling. Flere prominente akademikere og talere har blitt møtt med voldelige motdemonstrasjoner når de har forsøkt å holde foredrag.
Antifa er ikke bare kjent for sin bruk av verbale angrep og blokkering av ytringer, men også for å bruke fysisk makt mot sine motstandere. Under en markering i Salem eksploderte situasjonen raskt da Antifa-demonstranter begynte å rive ned bannere og angripe Trump-tilhengerne.
Aktivistene har rettferdiggjort sin voldsbruk som «selvforsvar» mot det de anser som fascisme, og hevder at vold er nødvendig for å forsvare seg mot hvit nasjonalisme og rasistisk undertrykkelse. «Folk har rett til å gjøre det de må for å forsvare seg,» sier en maskert Antifa-talsmann fra Rose City Antifa i et sjeldent intervju med NRK. Gruppene på ytre venstre rettferdiggjør ofte volden som en nødvendig taktikk i møte med det de ser som en stadig voksende trussel fra ekstreme høyregrupper i USA.
Videre omtaler NRK Antifas angrep på Christina Hoff Sommers. Den feministiske akademikeren og forfatteren har vært utsatt for aggressive protester under flere av sine forelesninger på universiteter, noe som har skapt bekymring for den akademiske ytringsfriheten.
Sommers har i flere tiår forsvart klassisk feminisme og utfordret enkelte venstreradikale synspunkter, spesielt på kjønn og likestilling. Hennes bøker og foredrag kritiserer moderne feministiske bevegelser for å ignorere menns utfordringer og for å fremme det hun mener er urealistiske narrativer om kjønnsundertrykkelse i vestlige samfunn.
Under en forelesning ved Portland State University i 2018, som skulle handle om hennes syn på feministiske ideologier og menns rettigheter, møtte hun voldsom motstand fra Antifa-demonstranter. De avbrøt foredraget hennes med høye rop og beskyldte henne for å være en «fascist» og «kvinnelig undertrykker». Demonstrantene krevde at hun ikke skulle få en plattform til å fremme det de mente var «undertrykkende» synspunkter.
I stedet for å delta i debatt, brukte Antifa sin sedvanlige taktikk med støy og avbrytelse for å forhindre at Hoff Sommers kunne fremføre sitt budskap. Flere aktivister ropte slagord som «Ingen plattform for fascisme!» og «Stop male supremacy!», og situasjonen ble så intens at universitetsvaktene måtte gripe inn. Aktivistene forlot til slutt lokalet, men ikke før de hadde gjort sitt beste for å sabotere arrangementet.
Selv om Hoff Sommers identifiserer seg som feminist og tidligere har støttet progressive verdier, er hun blitt et mål for Antifa. Hennes kritikk av radikalfeminisme og forsvar for menns rettigheter har ført til at hun ofte blir feilaktig stemplet som en del av ytre høyre. Dette er et eksempel på hvordan Antifa har bredt ut sin definisjon av fascisme, og rettferdiggjort angrep på alle som de mener utfordrer deres synspunkter, uansett politisk bakgrunn.
Hendelsen med Christina Hoff Sommers er bare én av mange der Antifa har forsøkt å undertrykke akademisk debatt og fri meningsutveksling på universiteter i USA.
«Unmasked»
I en fascinerende episode av «Phil in the Blanks» kaster Dr. Phil og journalisten Andy Ngo, forfatter og fotograf, lys over Antifas voldelige taktikker som er rettet mot å stilne motstandere.
Ngo deler sine erfaringer med å bli voldelig angrepet og målrettet på grunn av sitt arbeid med å avsløre Antifa. Andy deler også innsikt fra sin New York Times-bestselgende bok «Unmasked» og snakker om viktigheten av kontinuerlig rapportering og utdanning for å motvirke disse radikale ideologiene og støtte demokratiske institusjoner.
Saken fortsetter under.
Historikk
Antifas navn kommer fra Antifaschistische Aktion — og var omtalt i media allerede i 1932. De deltok i gatekampene i Weimar-republikken, og ble grunnlagt av Tysklands Stalinist-kommunistiske parti KPD. Formålet med organisasjonen var å hjelpe KPD med å bekjempe andre politiske parti, og å kontrollere gatene i den ustabile republikken, ifølge Kyle Shidelers artikkel om organisasjonen på nettstedet The American Mind.
På denne tiden slåss de riktignok mot nazistene. Men de sloss også mot de liberale, konservative og alle andre partier som kom i deres vei. Formålet med Antifa var å være et destabiliserende hjelpemiddel for revolusjonær politikk i en feilende stat.
Etter krigens slutt forsvant Antifa i nesten 40 år. Tyskland lå i ruiner, og ble en scene for geopolitiske konfrontasjoner — og restene etter sosialistene og antifascistene hadde ingen påvirkning i de nye oppgangstidene, som i tillegg var preget av anti-kommunistiske holdninger.
De gjenoppstod på tidlig ’80-tall i en autonom form; en anti-autoritær forkjemper av selvstyre basert på anarkist-marxistisk ideologi assosiert med ’70 og ’80-tallets organisasjoner, slik som Røde Arme Fraksjon (RAF) og De Røde Brigader. RAF, også kjent som Baader-Meinhof, stod bak minst 34 drap fra 1970 til slutten av ’90-tallet.
Den moderne Antifa-bevegelsen har ingen koblinger til den som eksisterte før og under 2. verdenskrig, men er et produkt av Vest-Tysklands dengang voksende bevegelser med husokkupanter; et utskudd fra ’68-bevegelsen. De fungerte som løst organiserte plattformer mot f.eks. Nationaldemokratische Partei Deutschlands (NPD).
Etter sammenslåingen av Øst- og Vest-Tyskland, og angrepene på asylsøkere i østlige provinser på begynnelsen av ’90-tallet, utviklet Antifa seg naturlig mot en mer samlet gruppe organisiert under navnet Antifaschistische Aktion/Bundesweite Organisation (AA/BO).
I stedet for å fungere som et springbrett videre inn i politikken, ble de en egen motkultur med egen klesstil, musikk og språkstil. Etter bruddet mellom AA/BO, i 2001, fortsatte de å være viktige for sosialisering og rekruttering innen radikale venstrepolitiske organisasjoner og parti. Likevel er ikke en slik venstreradikal subkultur, som er ekskluderende i natur, særlig egnet til å trekke store mengder nye nysgjerrige medlemmer; de er ikke en ny kommende sosialistisk bølge.
I de senere år har tyske Antifa fokusert mer på voldelige aksjoner mot Alternative für Deutschland (AfD) og dets tilhengere. AfD har notert hundrevis av forskjellige ulovligheter som vold, bilbranner, vandalisme — og til og med et attentatforsøk på et medlem i Det Tyske Parlamentet i 2019. Ikke bare har de brukt dette som reklame for seg selv, og postet det på egne sosiale plattformer, men selv etablerte tyske parti på venstresiden har tidvis vist at de støtter dem — også økonomisk med statlige midler.
Les mer: «Jeg vil stå i front!» – CDU-ordfører støtter Antifa-ledet masseprotest utenfor AfDs partikonferanse
En rapport fra 2016 hevder at etablerte politiske parti til og med har bevilget nærmere 150.000 euro til Antifa-tilknyttede grupperinger. Den venstreekstreme engelske organisasjonen HOPE not HATE (HnH) har blitt navngitt sammen med blant annet svenske Expo og Antifa, i en svensk forskningsartikkel. Her synliggjøres deres infiltrasjon og offentliggjøring av privat informasjon om politiske motstandere. Både HnH og Expo har mottatt støtte fra milliardæren George Soros.
I Tyskland finnes det dokumenterte koblinger mellom Antifa og den tyrkiske PKK-bevegelsen. De har blant annet brukt PKK sine lokaler for egne arrangement. Antifa har selv gått ut og proklamert at de stod bak bombingen av en tyrkisk moské i Tyskland den 25. mars 2018.
Selv om Tyskland har den sterkeste grenen, så har også Frankrike en stor mengde venstreekstremister som er villige til å bruke voldelige midler, mot blant annet Rassemblement National (tidligere Front Nasjonal) Reconquête og Institut de Sciences Sociales, Economiques et Politiques-ISSEP. I Frankrike har Antifa blitt avslørt under planlegging av drap på politifolk, produksjon av bomber og for planlegging av å tenne på et hotell brukt som base for politiet under G7-møtet i Biarritz.
Les mer: Antifa angriper skole – vil stanse kjønnskritisk foredra
Europeiske medlemmer av Antifa har også deltatt i kamper sammen med kurdiske styrker i Syria. I april 2018 truet franske Antifa-medlemmer med en serie terroraksjoner på grunn av franske myndigheters reaksjoner mot husokkupanter i Notre-Dame-des-Landes i Paris.
I Norge har Harald Klungtveit annonsert at hans initiativ for å kartlegge «høyreekstreme», Filter X, har inngått et samarbeid med svenske Expo. Dette er et svært kontroversielt nettsted i Sverige med dokumenterte tette koblinger til voldsvenstre i en rekke land. Nettstedet, magasinet og stiftelsen Expo fremstår som en venstre-revolusjonær bevegelse kjent for oppfordringer til vold mot politiske motstandere. Svenske myndigheter nekter å bruke Expo som nøytral ekspertkommentator i retten siden de vurderes av den svenske stat som en politisk venstreradikal aktør.
Daglig leder i Kurdish Business Association Network, Bojan Celise Skaar, har sammen med en rekke journalister og skribenter forsvart at Antifa ikke er en formell organisasjon, siden de ikke har en offentlig ledelse.
En ansvarlig desentralisert organisasjon
Antifa og deres apologeter påstår selv at de er en løs sammensetning av grupper uten noen sentral eller ansvarlig ledelse. Kun en flytende og usammenhengende samling idealister, som derfor hverken kan angripes av myndighetene, eller stemples som terrorister. Dette «lederløse» formatet er ikke nytt av dato, men det gjøres enklere på grunn av mulighetene for å kommunisere så effektivt som vi gjør i dag, og gjerne kryptert for å hindre myndighetene i å finne ut hva som foregår. I praksis har de forskjellige gruppene kontakt med hverandre, og informerer om forskjellige typer aksjoner, koordinere og bistår hverandre om det er noe spesielt man trenger.
At terrororganisasjoner velger en desentralisert organisasjonsstruktur med celleoppbygging slik at om en celle blir arrestert skader det ikke andre celler er ikke et argument for at en slik organisasjon ikke eksistere, men heller for at den nettopp er strukturert for å bedrive terror.
Per dags dato er ikke norske aktører innenfor Antifa like voldelige som i en del andre land. Men om en til stadighet unnlater å kritisere deres legitimering av vold mot meningsmotstandere, kan det utvikle seg til noe verre. Er det dette Rødt ønsker å fronte gjennom sine folkevalgte fremover?
Det har ikke lykkes Uten Filter å få en uttalelse fra Sofia Rana.